Hør hele kalender-episoden
Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi.
Synes du det er vanskelig å si nei? Kanskje fordi du vegrer deg for å såre eller skuffe andre. Bruker du ofte av din egen tid for å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare tar deg for gitt?
Da er det på tide å begynne å tenke mer på seg selv, lære seg å sette grenser og ta kontroll over sitt eget liv. I enkelte religiøse tradisjoner er selvoppofrelse en dyd. Det er selvfølgelig en god ting å være god mot andre, hjelpsom og raus, men når man ikke er like hjelpsom, god eller raus mot seg selv, havner man i en ubalanse som garantert fører til både angst og depresjon. Dersom livet handler om å tilfredsstille ytre krav, leve opp til andres forventninger og gjøre andre til lags, uten at man tar hensyn eller kjenner etter på egne følelser og behov, ender man opp som fremmed for seg selv. Livet blir et pliktløp, og langsomt vil det oppleves meningsløst og slitsomt. Hos selvoppofrende mennesker er ofte meningsløshetene blant hovedingrediensene i depresjonen. Angsten dukker opp fordi man dypest sett mangler kontroll på livet. Hvis man i alt for stor grad lar seg diktere av andre eller ytre krav, mister man sin egen retning og livskraft, og kanskje man til og med må aktivt undertrykke egne følelser og behov, noe som gjør at man ender opp i en «psykologisk spagat» som fører til store indre spenninger i form av angst.
I dagens episode skal vi tilbake til den selvutslettende personligheten. Mange tror de må leve for andre, eller for jobben, på bekostning av seg selv, og noen tror at de ikke fortjener bedre. Denne typen vrangforestillinger må avlives først som sist for å gjenvinne god livskvalitet og unngå depresjonen med meningsløsheten som livets bunnpanne.
Velkommen til en ny episode av SinnSyns julekalender!