Meningen med livet

Mennesket ser ut til å være en meningssøkende av natur. Da er det tragisk at vi er født inn i en verden uten iboende mening. Mening er ikke noe som kommer av seg selv eller no vi kjøper, men noe vi må skape.

Mange eksistensialistiske filosofer har påpekt at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv. Mening er ikke noe som faller ned i hodet på oss. Det er heller ikke noe som er innebygd i livet som sådan. Mening er noe vi selv må investere i våre små og store livsprosjekter. De som er gode til å skape mening i livet, lever mer tilfredsstillende enn de som ikke finner noen mening med livet, venter på at meningen skal åpenbare seg av seg selv eller som forventer at andre skal bringe mening inn i tilværelsen.

Hvis Gud er meningen med livet

Mange mennesker ser til religion når det er snakk om meningen med livet. På sett og vis er det Guds eksistens og et liv etter døden som gir livet sin dybde og betydning. Ateister mener at dette er en illusjon. De peker på at det finnes mange religioner med ulike Guder. Hver religion påstår at de har sannheten og den eneste riktige Guden, noe som impliserer at langt de fleste tar feil. Bertrand Russell påpeker at alle religiøse mennesker bør forvente at de tar feil i sine religiøse overbevisninger, om ikke annet på bakgrunn av sannsynlighetsberegning og statistikk. For en ateist er religion skapt av mennesker for å unngå ubehaget ved de eksistensielle grunnvilkårene ved livet: Død og meningsløshet. Yalom peker på at ”grunnen til at religion finnes over alt, er derfor at eksistensiell angst finnes over alt” (p. 39). Mennesket skaper guddommelige fortellinger for å lindre frykt. Yalom siterer også Xenofanes som skrev (for 2500 år side): ”Hvis løver kunne tenke, ville deres Guder ha manke og brøle”.

På tross av ateistenes innvendinger, er religion en viktig og meningsfull bærebjelke i mange menneskers liv. I klinisk praksis ser man at troen på det guddommelige kan dempe mye angst og gi mennesker en tiltrengt avstand til temaer som død, meningsløshet og ensomhet. Noen mennesker er ensomme, og da er det godt å vite at Gud ser de. Gud er på sett og vis et livsvitne som gjør livet verdt å leve.

I møte med mennesker, ser man også at troen på Gud kan være blandet med en del frykt. Mange kvier seg for å klandre Gud når livet byr på motbør, død, sykdom og fordervelse. De sier kanskje at ”han der oppe har kludret det til”, men å rette beskyldninger direkte mot den allmektige Herren, er ofte forbundet med en viss frykt. Å påpeke at Gud av og til kludrer det til, ved det faktum at verden er full av ondskap og tilsynelatende meningsløse hendelser, kan kanskje forstås som en mild protest. Det ligger en slags ironi i dette utsagnet som kanskje skal forhindre at vi føler det vi egentlig føler. Ironi er ofte en unnvikelsesmanøver, en frykt for sterke følelser, akkurat som intellektualisering er en unnvikelse i forhold til virkelighetens sanne ansikt. Når det er Gud som står for meningen med livet, kan det tenkes at folk er redde for å henvende seg dirkete til Gud. Hva er de redde for? Sannsynligvis er de redde for å få noen ”bange anelser” bekreftet: Kanskje Gud ikke bryr seg om dem, kanskje Gud ikke svarer og er likeglad, og kanskje Gud ikke eksisterer over hodet. Troen på Gud er ofte beheftet med en frykt for at Gud i virkeligheten er fullstendig likeglad med oss og overlater oss til tilfeldighetene. Hva slags frykt er dette? Det er angsten for meningsløsheten.

(På WebFilosofen er det en egen kategori for artikler om ateisme – ateisme.net)

Meningsfulle livsprosjekter

Det kan se ut som om mennesker er meningssøkende av natur. Da er det på sett og vis tragisk at vi er født inn i en verden hvor det ikke er installert en mening på forhånd. Vi må altså anstrenge oss noe veldig for å skape meningsfulle livsprosjekter, og når man spør mennesker om meningen med livet, vil de ofte nevne noe av det følgende:

Hedonisme: Her er det streben etter nytelse som er selve drivkraften og målet for ”et lykkelig liv”. Hedonistene fokuserer som regel på den lyst som er innrettet mot de materielle og kjødelige nytelser, og dermed hviler de på en livsinnstilling som er grunnleggende egoistisk orientert mot fysisk nytelse.

Altruisme: Altruisme er det motsatte av egoisme. Altruisten hevder at den største meningen med livet handler om å gjøre noe som tilgodeser andre eller samfunnet. Livet blir rett og slett meningsfullt i det man gjør noe godt for andre – en uselvisk handling. Mange filosofer har debattert eksistensen av altruisme hos mennesket, og noen mener at alle handlinger, uansett hvor barmhjertige og gode de er, alltid har en komponent som gir en slags egoistisk gevinst. Man er snill mot andre for å bli sosialt akseptert og populær, altså ikke for å være snill i seg selv. Menneskets psyke er imidlertid utstyrt med dårlig samvittighet, skyldfølelse, etiske kvaler, moralsk etterpåklokskap og andre etiske og emosjonelle retningsgivere som kanskje er tegn på at tendenser til altruisme ligger inkorporert i store deler av menneskeheten.

Oppofrelse for en sak: Å engasjere seg i en sak kan føre mennesket inn i en tilstand av selvforglemmelse eller ”flyt”. Man engasjerer seg i livet på en intensiv måte, noe som i seg selv legger et slør av mening over tilværelsen.

Forplantning: Noen mener at menneskets dypeste motivasjon og mening med livet handler om å videreføre sine gener. Det å få barn, oppdra barn og sørge for familiens overlevelse forstås som meningen med livet. En del undersøkelser viser imidlertid at det å få barn ikke øker, men minsker mennesker opplevelse av livskvalitet og velvære. Det er derfor ikke sannsynlig at reproduksjon kan besørge den dypeste mening og ypperste selvrealisering for et moderne menneske.

Selvrealisering: Den amerikanske psykologen Abraham Maslow er kjent for sin teori om menneskelige behov og potensial for transpersonlige opplevelser og egenskaper. Han formulerte en teori basert på en hierarkisk forståelse av menneskelige behov. Etter at mennesket har fått tilfredsstilt sine basale behov for å overleve, blir det mulig å strebe mot en høyere form for tilfredsstillelse. I følge Maslow er toppen av behovspyramiden en spirituell affære. Det representerer et ønske om selvrealisering og kunnskap om vår egen eksistens på den dypeste og mest fullkomne måten som over hodet er mulig. Maslow er kanskje en av de mest kjente eksponentene for transpersonlig psykologi, og hans verdifulle bidrag til fagfeltet handler om en mer presis og fullstendig teori som reflekterer hele spekteret av menneskelige opplevelser. Øverst i behovshierarkiet finner vi et nivå hvor individet har krefter nok til å dekke alle sine behov og dermed kapasitet til å virkeliggjøre sine innerste mål. Her handler det om å realisere medfødte eller senere ervervede evner, noe som kan avstedkomme opplevelser som har karakter av høydepunkter eller åpenbaringer. Samtidig må man si at et bevissthetskonsept, hvor stadig nye og mer raffinerte nivåer er potensielt tilgjengelige, i seg selv er veldig meningsfullt, og det kan saktens berike og motivere menneskelige selvutviklingsprosjekter innenfor mange forskjellige skoler.

Avsluttende bemerkninger

Carl Gustav Jung mente at over en tredjedel av alle hans pasienter kom i terapi på leting etter meningen med livet. Folk lurer på hva de skal bli, hvorfor de er til og hensikten med å leve. De føler seg unyttige, mangler livsgnist og engasjement. Dypest sette handler dette om mening.

Man kan vel ikke svare på hva som er meningen med livet, men i arbeid med psykisk helse virker det som om mening ikke er noe som kommer av seg selv, noe man kan kjøpe eller noe man kan få av andre. Mening er noe man må farge livet med på egenhånd. Mening er noe man må strebe etter, og psykisk sykdom kan ofte forstås som mangel på mening. Stadig ser man ulykkelige mennesker som mangler mot, evner eller tro på at de kan og må skape mening i eget liv. Terapi handler i så henseende om å styrke pasienten på en slik måte at vedkommende kan innta rollen som meningsskapende agent i eget liv.

Hva er meningsfullt? Mening er selvfølgelig individuelt. Men Yalom (2007) peker på at livsprosjekter sannsynligvis får en dypere og sterkere mening dersom de er selvtranscenderende – noe som er større enn og overskrider individet. Det handler om noe som er rettet mot noe eller noen utenfor en selv: kjærlighet for en sak, selvforglemmende engasjement, kjærlighet til en skapende prosess, til andre eller til Gud. Noen opplever kanskje at meningen med livet er å bli rik eller kjøpe en flott bil, men når disse målene er oppnådd, blir de ofte innhentet av det samme spørsmålet: Hva er meningen med mitt liv?

Relaterte artikler

Anbefalt litteratur

I denne artikkelen nevner jeg den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom. Når det dreier seg om menneskets grunnleggende eksistensielle vilkår, er Yalom en fremragende forfatter og teoretiker. Bøkene til Yalom har vært kilde til mye inspirasjon og lærdom i mitt virke som psykolog. Alt han skriver lodder dybden i det menneskelige sinnelag på en overbevisende måte. Døden, friheten, meningsløsheten og isolasjonen er aspekter ved menneskets eksistens som av og til dukker opp og flekker tenner mot våre livsprosjekter.

Yalom skriver både fagbøker og skjønnlitterære romaner om eksistensielle temaer, og jeg vil anbefale disse:

  • Dobbeltspill i sjeledypet
  • Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien
  • Schopenhauerkuren
  • Da Nietzsche gråt

Kilder

Wolf, Jakob (2010): Jobs tårer – Om Gud og det onde. Forlaget ANIS, Danmark.

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Oversatt av Vera Føllesdal. Arneberg Forlag.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Meningen med livet må vi skape selv og jakten på lykke kan være så mangt. Kunsten er å være realist og vite at man må skape egen tilværelse med det innhold som gir oss velvære og glede.

  2. Jeg tror ikke jeg hadde syntes det var noen særlig mening i å skape et liv alene, uten at der var andre å samspille med… da vil automatisk påvirkning bli en viktig komponent, så min konklusjon er; et liv alene er det ingen mening i og kommunikasjonen med de rundt er like viktig som min skaperevne..

  3. Gå og se Woody Allens “Midnight in Paris”. Den handler om livets tomhet.

  4. Uansett hvor teknologisk avansert samfunnet vårt blir, virker det som om noe inne i oss lengter etter en mening med livet. På et eller annet tidspunkt lurer de fleste av oss på: «Hvorfor er vi her?»
    Moderne vitenskap har anstrengt seg for å besvare det spørsmålet. Med hvilket resultat? «Det er ingen naturlig, evolusjonistisk grunn til at vi er i live,» sa David P. Barash, professor i psykologi og zoologi. For biologer som er tilhengere av evolusjonsteorien, har levende vesener bare én hensikt: å overleve og formere seg. Professor Barash sier derfor: «I et enormt univers som er uten mening, og som er likeglad med menneskene, er det menneskenes ansvar å tilføre livet en mening ved å treffe selvstendige, bevisste og hensiktsmessige valg.»

  5. Er det det som er meningen med livet — at hver av oss gjør det han eller hun vil? Vi er ikke bare overlatt til oss selv i et univers som ikke har noen hensikt eller mening, for Bibelen har for lenge siden åpenbart at det er en grunn til at vi lever. Vi er ikke blitt til ved en ren tilfeldighet. Vi får vite at Skaperen brukte uendelig lang tid på å forberede jorden med tanke på at det skulle bo mennesker på den. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Han forsikret seg om at alt var «meget godt». (1. Mosebok 1: 31; Jesaja 45: 18) Hvorfor? Fordi Gud hadde en hensikt med menneskene.
    Men interessant nok forutbestemte ikke Gud hvert enkelt menneskes framtid, verken ved overmenneskelig inngripen eller ved en biologisk prosess. Selv om vi er påvirket av vår genetiske arv, har vi i stor grad kontroll over våre egne handlinger. Vi kan alle fritt velge vår egen kurs i livet.
    Selv om det er opp til hver enkelt av oss å velge hva vi skal gjøre med livet vårt, ville det være en feil å utelukke Skaperen fra våre planer. Mange har faktisk oppdaget at en virkelig mening og hensikt med livet er knyttet til et forhold til Gud

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here