Øvelse 22 – Fordeler med skyldfølelse

Skyldfølelsen motiverer oss til å ta ansvar og reparere skaden vi har forårsaket. Det er en viktig sosial følelse, imotsetning til skam som kun får oss til å krympe sammen.

Hør hele episoden her

Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en slags fremmedhet ovenfor egne følelser og en type fordomsfull forvaltning av våre psykiske ressurser. I dagens øvelse vil jeg utfordre deg til å tenke litt nøyere på skyldfølelse. Jeg vil forsøke å se på fordelene med denne følelsen, da jeg anser at den er blant følelsen med litt dårlig rykte.

Også denne følelsen kaller vi med mange navn. Ofte sier vi dårlig samvittighet, angerfull, botferdig og beskjemmet. Skyldbevisst og nagende samvittighet. Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp.

Kan du egentlig beskrive skyldfølelse? For de fleste av oss er det ikke en følelse vi liker å utforske. Men likevel er det en følelse som kan generere en rekke verdifulle responser.

Skyldfølelse motiverer oss til å reparere de skadene vi eventuelt har forårsaket. I en studie blant innsatte i et fengsel, viste deg seg (ikke overraskende) at de som var tilbøyelig til å føle skyld opplevde en langt større smerte ved den straffen de hadde fått. Følgelig var de også mer motivert og disponert for å rette opp feil og justere livet sitt på en god måte etter endt straff.

Vår følelse av skyld er også forbundet med vår respekt for moralske regler og lover. Skyld er for de fleste en svært ubehagelig følelse, og det er derfor vi bebor ganske sterke insentiver for å unngå denne følelsen, og dermed unngå handlinger som avstedkommer skyldfølelse. Vil du høre mer om hvordan innsikt i skyldfølelsens psykologi kan styrke våre “mentale balanse”, så kan du høre hele episoden her.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here