Øvelse 25 – Et verktøy for vennskap

Vennskap er livsviktig, men de må være vitale, trygge og oppriktige. Det finnes en formel for de vennskapene som gir deg bedre livskvalitet.

Hør hele øvelses-episoden her

Det er flere som snakker om «en epidemi av ensomhet». Alt for mange mennesker er ensomme, og det er direkte helseskadelig. Noen få mennesker er ensomme fordi de har få mennesker rundt seg, men flesteparten av ensomme moderne mennesker, har ganske mange relasjoner, men likevel opplever de en slags diffus eller underliggende ensomhet. Med andre ord er ikke den farlige ensomheten noe som bare rammer folk som lever rimelig isolert fra andre, men også tilsynelatende sosiale mennesker med hundrevis av bekjentskaper. Hvordan forstår vi dette?

I denne øvelsen skal jeg utfordre deg i en analyse av dine egne vennskap. Har du den typen vennskap som gir deg bedre immunforsvar, mindre sjanse for hjerteinfarkt, bedre psykisk helse og et lykkelig liv? Eller har du den typen vennskap som av en eller annen grunn ikke gir deg noen av disse helsefordelene. Her kommer en såkalt «øvelses-episode» som handler om vennskap, og hvor viktig de er. Siden jeg begynner å innse at gode venskap er livsviktig, slipper jeg denne øvelsen for alle patreon-supportere. Takk for at du er patreon supporter, og velkommen til nok et dypdykk i vennskapets psykologi.

Hvordan kan jeg være ensom når jeg har flere venner enn jeg klare å følge opp? Det er den setningen vi sier til oss selv, når vi avfeier en diffus, men litt gangende fornemmelse, av et sosialt liv som egentlig ikke føles veldig tilfredsstillende.

Vårt sosiale nettverk på digitale plattformer vokser hele tiden. Vi har flere kontakter enn noensinne, men likevel er vi stadig mer ensomme.

Moderne ensomhet handler ikke om at vi trenger å omgås flere mennesker, men om behovet for en fortrolig kontakt. Rådet om å melde seg inn i en klubb, oppsøke gamle venner eller etablere nye kontakter, vil ikke nødvendigvis avhjelpe ensomhet. Det beste rådet er å utvikle et nært forhold.

I denne sammenhengen introduseres et nytt begrep som kalles for «Venntimitet», altså en kombinasjon av ordet vennskap og intimitet. Det referer til de vennskapene som gir oss mer mening og bedre helse. I løpet av dagens episode skal vi se at denne typen vennskap er basert på en helt bestemt formel. Disse vennskapene inneholder tre ulik ingredienser som gir oss det vi trenger, mens vennskap som kun har to av ingrediensene, eller enkelte ingredienser svakt representert, vil ikke oppleves på langt nær så tilfredstillende, snarere tvert imot.

Så hva er egentlig et godt vennskap? Et godt vennskap er en situasjon hvor begge føler seg sett i en trygg og ivaretagende atmosfære.

En av selvhjelps guruene på dette området, Shasta Nelson, har spurt 6000 mennesker hvor tilfredsstillende vennskap de har på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er best. Det viser seg at 50%-70% skårer 5 eller lavere. Tenk på dine egne vennskap. Hvordan vil du skåre disse?

Det viser seg også at mange mennesker vurderer sine vennskap som dårlige tilsvarende 1 og 2 mellom 2 og 4 ganger så ofte som vi rapporterer å være tilfredse tilsvarende en skår på 9 eller 10 i våre vennskapelige relasjoner. Igjen ser vi den samme tendensen, moderne mennesker har flere relasjoner enn noensinne, men det er åpenbart at det er kvaliteten som teller, og ikke kvantitet.

Vennskaps-formelen

Så la oss se på hva som ligger i denne vennskaps-formelen. Som sagt er det tre ingredienser i et godt vennskap.

1 – Positivitet: Hvor mange ønsker seg en ny dag omgitt av sutrete og negative mennesker? Ingen! Vi ønsker å omgås mennesker som smiler, anerkjenner oss, har empati, støtter opp, deltar, er engasjerte, møter oss med et smil, gir en tommel opp, et klapp på skuldra og så videre. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne uttrykke ting som er vanskelig. Vi skal ikke gå inn i en relasjon og «fake it til we make it». Vi skal ikke klistre på oss et smil. Det skal være plass til alle følelser, men i et lengre perspektiv trenger et vennskap en ganske god porsjon av lekenhet, latter og optimisme.

Ethvert vennskap må ha 5 positive interaksjoner for hver negativ, dersom vennskapet skal fungere på en sunn måte. Så for hver klagende kommentar eller oppgitte oppgulp, må vi utligne med 5 innspill av mer oppløftende karakter. Her er det gjort mange studier som munner ut i denne tommelfingerregelen, og jeg synes den er både god og interessant – 5 positive interaksjoner for hver negativ.

 2 – Kontinuitet: Vi har alle møtt hyggelige mennesker som vi likte å være sammen med, men dersom vi ikke treffer dem igjen, er det ikke et vennskap. Kontinuiteten handler om tiden vi bruker sammen, historien vi bygger, ritualene vi utvikler og alle de erfaringene vi gjør med hverandre. Kontinuiteten sørger for at vi får bedre og bedre innblikk i den andres atferdsmønstre i møte med oss, og det er her vi kan utvikle tillit. Tillit i den forstand at vi lett kan regne ut den andres reaksjoner, noe som igjen besørger en følelse av forutsigbarhet, som igjen gir oss handlingsrom og vi slipper for utryggheten som tilkommer dersom vi ikke helt vet hvor vi «har den andre».

Dette er det motsatte av å gå på eggeskall. Vi vi opplever den andre som uforutsigbar, i den grad vi ikke helt vet hvordan han eller hun vil reagerer på det vi gjør eller sier. Med langvarig kjennskap og kontinuerlig kontakt over lang tid, har vi et kart over den andre, og et kart over relasjonen, som gjør at vi ikke trenger å uroe oss for helt uventede reaksjoner. Denne forutsigbarheten gir oss en viss trygghet som igjen er helt avgjørende for et godt vennskap. Det er denne faktoren som gjør at vi opplevde vennskap som nærmest noe som oppstår automatisk i barndommen, nettopp fordi skolen besørget kontinuerlige treffpunkter. Det er også denne ingrediensen som gjør seg gjeldene i våre viktigste relasjoner, enten det er på jobb, i kirken eller på fotballtrening. Dette er ikke nødvendigvis venner du hadde plukket ut dersom du fikk 20 alternativer, men vi er venner med dem, simpelthen fordi vi har en struktur i møtepunktene som besørger kontinuitet.

3 – Sårbarhet: Sårbarhet er der vi lar andre komme inn eller komme nær. Vi er oppriktige og snakker om våre utfordringer uten sosial sensur. Vi våger også å snakke om det vi er stolte av og alt vi får til. Å skryte av seg seg er ikke nødvendigvis takt og tone i det litt mer perifere sosiale landskapet, men med gode venner kan vi uttrykke oss både om suksess og fiasko uten skam. Vi kan snakke om våre drømmer, planer og vår historie. Det er en relasjon hvor det er mulig å artikulere følelser og be om det vi trenger fra den andre.

Igjen kommer vi tilbake til det store Spørsmålet: Hvorfor så mange føler seg ensomme når vi har langt flere kontakter enn før. Løsningen på ensomhets-epedimien er ikke å skaffe seg flere relasjoner, men snarere å sørge for at de relasjonene vi har blir ivaretatt med hensyn til både positivitet, kontinuitet og dermed gir rom for sårbarhet.

Når vi har et godt vennskap har vi mulighet for å være sårbare, noe som sørger for at vi føler oss sett, vi har et regelmessig samvær som sørger for trygghet og vi har nok positivitet til at relasjonen blir preget av glede og vitalitet.

Mange av oss har opptil flere vennskap, men mangler kanskje noe for at vennskaps-formelen skal gi oss det vi virkelig trenger.

Dr. Dean Ornish har skrevet flere bestselgere om helse som sunnhet, og han uttaler i New York times at han ikke kjenner til noen faktorer innenfor medisin som betyr mer for vår livskvalitet, unngåelse av sykdom og prematur død enn nære og intime relasjoner. Verken dietter, røyking, trening, genetikk, narkotika, medisiner eller operasjoner på et sykehus gjør mer for mennesket helse, i negativ eller positiv forstand, enn mangel på intime relasjoner. Ensomhet er livsfarlig.

Å føle seg ensom er like ødeleggende for vår psykisk helse som å røyke 15 sigaretter om dagen, være alkoholiker, være inaktiv, og ikke minst dobbelt så skadelig som fedme.

Hvorvidt du føler deg nær, elsket og tett forbundet med et eller flere andre mennesker, vil ha større predikativ verdi når det kommer til helse enn alle andre faktorer.

Ensomhet er også assosiert med hjerte- og karsykdommer, demens, depresjon, og angst. Jeg har hørt mange leger som uttrykker at den vanligste og farligste patologien blant deres pasienter var ikke hjerteinfarkt eller diabetes, men ensomhet.

Nesten alle problemer vi har, enten det er rusmisbruk eller psykiske plager, har ensomhet som den mest avgjørende underliggende faktoren.

Selv om mange mennesker har tilsynelatende mange vennskap, må et vennskap inneholde alle de tre komponentene nevnt her for å utkonkurrere ensomhet. Det kan hende vi har mange venner vi treffer ofte, men hvis vennskap mangler muligheten for å være sårbar, fungerer det ikke.

På et samfunnsnivå kan vi også se på politikk og religion. Dette er institusjoner som tradisjonelt sett har hatt som sin oppgave å bringe folk sammen og etablere gode fellesskap, men ofte mangler de både positivitet og sårbarhet, og dermed har de i høy grad utspilt sin rolle. De sørger gjerne for at vi møtes på bestemte tidspunkter, men så lenge man ikke kan være åpen, oppriktig, ærlig og sårbar, eller positiv og leken fordi gravalvoret har lagt seg som et jernteppe over fellesskapet, vil denne typen samværsformer virke mer fremmedgjørende og ensomme, selv om de besørger kontinuitet og får folk samlet.

Dersom du opplever at dine vennskap ikke er tilfredsstillende, er det garantert en eller annen mangel i en av de tre ingrediensene jeg har snakket om her. Når man er sammen med venner og føler seg oversett, kan det være vondt, men det at andre spør deg om ditt liv er ikke en avgjørende ingrediens i et godt vennskap. Hvis ikke du blir spurt, må du tørre å være sårbar og dele det du har på hjertet for å bli sett. Hvis du da har venner som beviste ikke vil høre på deg, bør du kanskje revurdere relasjonene, men de fleste henger ikke sammen med andre mennesker for å avvise dem eller sørge for at de aldri kommer til orde. Ofte kan man glemme å spørre til andre fordi vi mennesker blir engasjerte og har begrenset med oppmerksomhetskapasitet. Når vi eventuelt opplever at andre glemmer oss, er det vår oppgave å ikke bli bitre, men snarere våge sårbarheten som må til for å si noe om oss selv likevel. Det er en viktig utfordring.

Vi du ha med den månedens øvelse i sin helhet, finner du den her.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here