Hør hele øvelsen her
I dagens øvelse skal jeg argumentere for en idé om selvutvikling som ikke nødvendigvis er helt intuitiv. Jeg vil foreslå at dersom målet ditt er å forandre deg, utvikle deg eller forbedre deg som menneske, er det en respektabel målsetning, men muligens et siktemål som fører til stagnasjon, snarere enn forandring. Hvis målet vårt er å endre oss, kan det hende at selve målsetninger forhindrer vekst. Litt på samme måte som man seier om lykke: Dersom målet ditt er å bli lykkelig, vil du gå glipp av det. Jakten på lykke er simpelthen en strategi som ikke fører frem. Kanskje er jakten på selvutvikling i samme kategori.
Forfatteren og psykoterapeuten Thomas Moore (1992) har skrevet boken «Care of the soul – A guide for cultivating depth and sacredness in everyday life». Han foreslår at mennesker kan fylle sin tomhet ved å leve mer «åndelig». Vi kan frigjøre vår individualitet ved å akseptere våre særegenheter og mørke sider.
Moores hypotese er at moderne mennesker mangler mystikk. Han vil bringe fantasien tilbake til de områdene av livet som har mistet sin magi. Han vil at vi skal tenke på nytt om alle de tingene vi allerede tror vi vet. Gode relasjoner, spennende jobber, kreativitet, vitalitet, kjærlighet, selvfølelse og mental ro er ifølge Moore noe som kommer fra det han kaller «sjelen», men siden vår moderne verden har avskrevet dette begrepet, har mange aspekter ved livet mistet sin dybde eller kvalitet. Han peker på en overfladisk kultur som mangler verktøy for å kultivere sitt indre liv, og dermed vil de «åndelige» aspektene undergraves, mens konsekvensene av mangel på «åndelig vedlikehold» vil komme til overflaten som fysiske symptomer, angst, tomhet og generell misnøye.
Når Robert Bly snakker om å dykke ned i vårt indre liv, snakker Thomas Moore om en form for åndsarbeid. Det er to sider av samme sak, og ifølge Moore er det ganske enkelt. Ofte føler vi oss bedre bare ved å akseptere og gå dypere inn i den tilsynelatende misnøyen, enten det er knyttet til jobb, ekteskap eller et sted. Istedenfor å forsøke å fjerne vonde følelser eller opplevelser fra sinnet med medisiner eller psykoteknikk, er det altså bedre å møte ubehaget ansikt til ansikt for å høre hva det har å si. Vi går glipp av «sjelens beskjeder» dersom vi avviser smerten. Å hjelpe noen betyr altså ikke at vi skal si fortrøstningsfulle ting som demper eller fjerner den andres vonde følelser, men snarere hjelpe den andre til å gå dypere inn i smerten. Moore påpeker at selvhjelp og psykoterapi tradisjonelt sett handler om å løse problemer. Åndsarbeid skal derimot ikke løse noe som helst, men kun legge merke til smerten og undersøke den.
Thomas Moore poengterer videre at ingen mennesker er utelukkende normale og rasjonelle, men også sammensatt av tilfeldige raptuser, galskap og vanvidd. Dersom vi forsøker å eliminere våre mindre attraktive egenskaper, kanskje ved hjelp av ulike terapimetoder eller medisiner som skal gjøre oss «normale», har vi lagt inn på en vei som gjør at vi mister oss selv til fordel for konformitet.
Ovenstående var et utdrag fra Selvfølelsens Psykologi. I dagens episode kan du høre et foredrag hvor jeg reflekterer videre over forandring, og månedens øvelse handler om å ta med seg dette perspektivet videre. Istedenfor å tilstrebe endring, enten det handler om å endre mønstre, tanker eller følelser, så skal du nå slutte med dette. Isteden skal du innta en åpen og undersøkende holdning til deg selv. Du skal ikke endre deg selv, men legge merke til at som foregår. Du skal observere deg selv, og det du ser, skal du la være akkurat slik som det er. Skift fokus fra endring og handling, til åpen og fordomsfri observatør.
Lykke til!
