Øvelse 33 – Du er din egen historie

Vår livshistorie konstrueres hele tiden, og hvordan vi forteller denne historien er veldig avgjørende for vår psykiske helse og livskvalitet.

Hør hele øvelses-episoden her

I denne øvelsen skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.

Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne øvelsen skal jeg konsentrere meg om et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og hendelsene som spiller inn på enkeltmenneskets stil i møter med livets utfordringer.

Da Dan McAdams underviste i utviklingspsykologi på 1980-tallet, var han særlig inspirert av den tyske psykologen Erik Erikson (1902–1994).

Erikson er særlig kjent for åttepunkts utviklingsmodell, ofte kalt Eriksons psykososiale stadier eller Eriksons åtte aldre.

Modellen hevder at mennesker har ulike behov i ulike aldre, og dette fører til at man gjennom et langt liv må forholde seg til forskjellige konflikter. Hvordan man løser disse konfliktene, former ifølge teorien hva slags person man blir.

En av konfliktene Erikson argumenterte for, og som han mente var særlig fremtredende i tenårene, var spørsmålet om identitet.

Og Dan McAdams begynte å gruble over hva identitet egentlig er for en størrelse. Hva er en identitet? Hvordan ville det sett ut som et konsept? En stige? En spiral?

I samspill med sine studenter kom McAdams til følgende konklusjon: Identitet er en historie – eller mer spesifikt de sammenhengende historiene vi forteller oss selv, som skildrer hvem vi har vært, hvem vi er nå, og hvem vi kommer til å bli i tiden fremover.

Og det er dette som har blitt kalt narrativ identitet.

– En narrativ identitet er en internalisert og helhetlig livshistorie om en selv som forklarer hvordan man har klart å bli personen man nå er. Historien sammenfatter et inntrykk av fortiden, og den forespeiler en forestilt fremtid, sier MacAdams.

Det er flere grunner til at folk utvikler livshistorier, mener McAdams. Han sier narrativ identitet gir en opplevelse av en helhet, formål og grunnleggende mening i livet.

– Da McAdams først begynte å forske på narrativ identitet, gjorde han det ved å be folk fortelle historien om livet sitt. Han utviklet livshistorieintervjuer, som innebærer at deltageren snakker om livet sitt som om det er en roman, delt opp i kapitler med høydepunkter og bunnpunkter og viktige karakterer underveis.

MacAdams var særlig interessert i hva som kjennetegnet såkalte høygenerative personer. Generativitet (generativity, på norsk også kalt utvikling) er òg et begrep fra Eriksons åtte psykososiale stadier. Det sikter til hvorvidt en person fortsetter å utvikle seg som et produktivt og omsorgsfullt menneske, eller om de stagnerer i voksen alder.

Høygenerative personer er altså de som fortsetter å utvikle seg til velfungerende individer, selv som godt voksne.

McAdams ønsket å forstå livshistoriene til høygenerative voksne, så han gjennomførte intervjuer på dem. Og det var flere temaer som gikk igjen i disse personenes fortellinger om seg selv.

Mange høygenerative personer fortalte at de i en tidlig alder fikk positiv og spesiell oppmerksomhet fra voksne rundt. Mange innså at de var privilegerte, samtidig som de var følsomme for at andre rundt dem opplevde langt mer lidelse.

– På den måten setter de nesten opp en utfordring for seg selv, fordi de føler at de må gjøre noe for å hjelpe andre.

Det er flere ting ved livshistoriene til mennesker som utvikler seg på en positiv måte gjennom livet, og nettopp det er hovedtema for dagens «øvelses-episode». Etter at jeg har reflektert over muligheten og begrensningene i vårt historiefortellende selv, skal jeg utfordre deg i en konkret historiefortellende-øvelse. Velkommen til øvelse 33 her på SinnSyns mentale helsestudio.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.