Hør episoden her

Dagens øvelse handler om et pop-psykologisk konsept kalt bedragersyndrom. På engelsk kalles det imposter-syndrome. Det er en iboende og kvernende frykt for å bli avslørt som inkompetent. De som rammes, føler ofte at andre oppfatter dem som dyktigere enn de selv opplever at de er.

Mennesker som opplever bedragersyndromet på arbeidsplassen, har en tendens til å være flinkere til å sette andre foran seg selv, på grunn av den underliggende følelsen av egen tilkortkommenhet. Dermed er det et slags prososialt trekk som får folk til å oppføre seg litt mer ydmykt, samarbeidsvillig og vennlige. Altså en følelse eller fornemmelse med en del positive konsekvenser, men når man til stadighet føler seg underlegen og stadig er redd for å bli avslørt, kan denne tilstanden være en tung bør å bære. Dagens øvelse handler om å avsløre bedragersyndromet når det opptrer på en måte som skape mer stress enn prososial oppførsel. Jeg begynner med et foredrag jeg holdt for avgangsstudenter ved sykepleierutdanningen på Universitetet i Agder. Deretter skal jeg servere noen konkrete tips du kan bruke for å dempe et strengt super-ego, en følelse av tilkortkommenhet eller en overdreven frykt for å bli avslørt. Velkommen til en ny øvelse her på SinnSyns Mentale treningsstudio.

Bedragersyndromet er i familie med selvkritikk, noe jeg har snakket mye om her på SinnSyn tidligere.

Selvkritikk og følelsen av utilstrekkelighet er ofte de usunne konsekvensene av å motta mye kritikk som barn og føle presset av å leve i et sterkt konkurranseutsatt samfunn. Man blir målt og veid opp mot sine medelever konstant gjennom ti år på skole, både sosialt og akademisk. Hvis du i tillegg har foreldre som krever mye og lett tyr til kritikk, kan man ha med seg en sterk negativ mental dialog i bagasjen, noe som borger for både selvtukt og bedragersyndrom.

Hvis man somer ut, kan man kanskje se hvor lite sensitivt og hensynsløst det er å hele tiden utsett et barn for en følelse av tilkortkommenhet, og kanskje kan man se at det barnet var en selv for en del år siden. I så fall kan man kanskje bevege seg fra selvkritikk til selvmedfølelse, en bevegelse som virkelig kan endre livet ditt.

Selvmedfølelse er et sunnere alternativ til selvkritikk, som til syvende og sist er en selvødeleggende atferd. Vi kan praktisere selvmedfølelse ved å være oppmerksomme på smerten ved å føle seg underlegen, annenrangs eller tilkortkommen. Istedenfor å kjefte på oss selv og fortsette det kritiske sporet, kan vi tilstrebe å vise oss selv vennlighet som svar på den ubønnhørlige kritikken og huske vår felles menneskelighet: ale feiler, ingen er perfekte, perfeksjon er uoppnåelig og perfeksjon er til og med kjedelig og litt lite sjarmerende.

I månedens øvelse vil jeg be deg om å «Se deg selv for hvem du er».

Når vi praktiserer selvmedfølelse, kan vi komme til å akseptere oss selv for den vi er. Det betyr ikke nødvendigvis å være selvtilfreds med våre svakheter. Det betyr ganske enkelt at vi ser dem på en mer helhetlig, medfølende måte – en som også omfatter våre styrker. For å hjelpe deg selv å adoptere dette synspunktet, prøv å skrive ned en liste over fem måter du er over gjennomsnittet på, fem måter du bare er gjennomsnittlig på, og fem måter du er under gjennomsnittet på.

Deretter vil jeg be deg om å lese gjennom listen din, som et panoramabilde av deg selv, og spør: «Kan jeg akseptere disse aspektene ved meg selv? Kan jeg akseptere og omfavne det faktum at jeg er menneskelig og derfor omfatter et bredt spekter av egenskaper – positive, negative og nøytrale?» Når du klarer å svare «ja» på det spørsmålet, er det sannsynlig at livet ditt forandrer seg ganske mye, til det bedre. Lykke til!