Ditt fremtidige selv: Psykologiske og filosofiske perspektiver

Hvordan forholder vi oss til våre fremtidige selv? Dette er et spørsmål som har både praktiske og filosofiske implikasjoner. Vår evne til å forestille oss hvem vi vil være i fremtiden påvirker våre valg i nåtiden, enten det gjelder økonomiske beslutninger, helsevalg eller livsstilsendringer. Men hvor nært opplever vi vårt fremtidige selv som en del av vår identitet? Og hva skjer når vi ikke klarer å identifisere oss med den personen vi vil bli? Det blir tema i månedens øvelsesepisode her på SinnSyns Mentale helsestudio.

Hør hele øvelsen her

Fremtidige selv og psykologisk avstand

I boken Your Future Self argumenterer Hal Hershfield for at vår relasjon til vårt fremtidige selv er avgjørende for hvordan vi navigerer våre liv. Han viser til forskning som antyder at mange av oss ser på vårt fremtidige selv som en fremmed – en person vi ikke nødvendigvis føler noen sterk tilknytning til. Dette fenomenet er beslektet med begrepet temporal diskontinuitet, hvor vi har en tendens til å vurdere fremtidige konsekvenser som mindre viktige enn umiddelbare behov og ønsker.

Nevrovitenskapelige studier har vist at når vi tenker på oss selv i fremtiden, aktiveres hjerneområder som vanligvis er forbundet med å tenke på andre mennesker, snarere enn oss selv (Hershfield et al., 2009). Dette kan forklare hvorfor vi ofte handler kortsiktig – vi ser ikke oss selv som de samme personene i fremtiden som vi er i dag.

Identitet over tid: Filosofiske betraktninger

Innen filosofi har spørsmålet om personlig identitet over tid vært et sentralt tema. John Locke hevdet at identitet over tid er avhengig av kontinuitet i bevissthet og minner. Hvis vi ikke føler en mental forbindelse til vårt fremtidige selv, kan vi spørre om denne personen egentlig er oss.

Derek Parfit utfordret også den tradisjonelle forståelsen av personlig identitet. Han argumenterte for at vi ikke nødvendigvis er de samme personene over tid, men snarere en kontinuerlig serie av psykologiske forbindelser. For Parfit er det ikke et klart skille mellom «meg nå» og «meg om 30 år» – snarere eksisterer vi som en flytende prosess av endringer, hvor identitet er gradvis og ikke absolutt.

Konsekvenser for beslutningstaking

Hvis vi opplever vårt fremtidige selv som en annen person, har dette dyptgripende konsekvenser for hvordan vi tar valg. Psykologisk forskning har vist at jo mer vi kan identifisere oss med vårt fremtidige selv, desto mer sannsynlig er det at vi investerer i langsiktige mål, som sparing til pensjon eller sunn livsstil (Bartels & Rips, 2010).

Eksperimenter har vist at når folk blir eksponert for aldringssimuleringer av seg selv – for eksempel digitale bilder av hvordan de vil se ut i alderdommen – øker sannsynligheten for at de tar ansvarlige økonomiske og helsemessige beslutninger (Hershfield et al., 2011). Dette antyder at økt følelsesmessig tilknytning til vårt fremtidige selv kan motivere oss til å handle mer langsiktig.

Avsluttende refleksjoner

Forholdet mellom nåtidens og fremtidens selv er både fascinerende og utfordrende. Vi er fanget i et paradoks hvor vi må balansere øyeblikkets tilfredsstillelse med langsiktige mål. Mens psykologien viser at vi ofte feiler i å se vårt fremtidige selv som en del av oss, antyder filosofien at vår identitet uansett er mer flytende enn vi liker å tro.

Hvordan vi forholder oss til våre fremtidige selv er ikke bare en teoretisk problemstilling – det er en nøkkel til å forstå hvorfor vi handler som vi gjør, og hvordan vi kan endre våre valg for å forme et bedre liv for oss selv på lang sikt.

Jeg vil fortsette med noen flere refleksjoner over denne ideen om vårt fremtidige selv, før jeg avslutter med månedens øvelse. Vi skal finne noen konkrete øvelser man kan gjøre for å pleie forbindelsen til sitt fremtidige selv, men først litt mer fra boka som heter «Your future Self».