Personlighetstyper på internett

Internett er på mange måter et ”psykologisk” område som reflekterer brukernes preferanser. Hvilken betydning har egentlig livet online i lyset av personlighetspsykologi?

 

En ny dimensjon vedrørende den menneskelige opplevelse åpner seg i tråd med den raske utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien. De opplevelsene som PC og datanettverk avstedkommer, kan på mange måter beskrives som psykologiske ”områder”. Når man setter i gang sin datamaskin, aktiverer et program, sjekker status på facebook, skriver en e-post eller logger på til en eller annen online service, vil brukerne ofte føle at de på sett og vis trer inn på et ”sted” eller et ”område” som er prektig kledd med mening og hensikt. Mange brukere som har gjort seg bekjent med World Wide Web vil beskrive opplevelsen med dette medium som en ”reise til et sted”. Dette gjenspeiler seg i spatiale metaforer som ”rom”, ”verdener”, ”domener” og ”communities” som er hyppig brukte begreper i relasjon til online aktiviteter. På et enda dypere psykologisk plan vil brukere beskrive hvordan deres datamaskin er en forlengelse av deres personlighet. Det er rett og slett en verden som reflekterer deres egen smak, holdning og interesse. Professor i psykologi, John Suler, uttrykker det slik i sin online bok om psykologien på internett: “Everywhere I go on the internet, I keep running into…… ME!”

 

personlighetstyper-paa-internett

I en psykoanalytisk terminologi vil jeg påstå at vi kan kalle dette et slags ”overgangssted” som en forlengelse av individets ”intrapsykiske verden”. Det kan kanskje forstås som en mellomliggende sone mellom selvet og den annen. Når brukeren leser en e-post, meldinger på en nyhetsgruppe, deltar eller ikke deltar i facebook dialoger, twitrer en melding ut i verden eller mottar en beskjed i et chatrom, vil vedkommende ofte ha følelsen av å inngå i en enhet med personen(e) bak skjermen. Samtale via tekst i ulike online chatmiljøer har utviklet seg til en fascinerende form for kommunikasjon. På noen måter er det en helt unik form for kommunikasjon, mens på andre måter ligner det en ”face-to-face” (f2f) dialog. Spørsmålet i en psykologisk kontekst er hvorvidt dette gjenspeiler eller gjør noe med vår personlighet. I denne artikkelen vil jeg kort drøfte dette spørsmålet og peke på noen områder hvor den menneskelige personlighet uspiller seg på fascinerende måter, nemlig i virtuelle online miljøer. Her møtes tusenvis av mennesker hele døgnet og deres karakterer er fulle av visuelle detaljer som representerer dem i de vidstrakte virtuelle landskapene på nett. Menneskers preferanser, karaktertrekk og personlighet kommer til uttrykk og medieres gjennom ”avatars”.

 

Avatar er i utgangspunktet et begrep fra indisk mytologi som betyr ”å stige ned”. Det refererer til en situasjon hvor guden kommer ned til jorden og antar en kroppslig fremtoning som dyr eller oftest som menneske. Guden kommer som regel ned når det er kaos, unntakstilstander eller opptakt til ødeleggelse blant menneskene. Hensikten er å redde verden fra disse truslene. Vishnu har minst ti avatarer og er den hinduguden som er mest kjent for dette. Vishnus mest berømte inkarnasjoner er Rama og Krishna. I forlengelse av dette har begrepet blitt modernisert, og det brukes blant annet for å beskrive den ”elektroniske” representasjonen eller visualiseringen av en person eller spiller i et online virtuelt miljø. Når mennesker trer inn i et virtuelt miljø kan de smykke seg på den måten de selv vil. De kan på sett og vis anta en annen skikkelse og prøve ut nye personligheter. Dermed synes avatar å være et dekkende begrep for slik aktivitet på nett. I noen tilfeller kan man også se at mennesker kanskje rømmer inn i denne virkeligheten fordi de opplever kaos, uforutsigbarhet og vanskeligheter i den virkelige verden, hvorpå internett tilbyr en ny verden hvor du kan komme som avatar og mestre ALT. På et nivå handler dette om å sjonglere identiteter, utforske nye sider ved seg selv og skape seg en personlighet. Kanskje kan det av og til forstås som en ”ny sjanse” hvor man kan rette opp i kaoset og avverge tilløp til krise i det virkelige liv? Som en slags indisk Gud går man inn og skaper ny balanse i livet. I en slik kontekst blir menneskers atferd på nett psykologisk interessant.

 

Som kommunikasjonsmedium skal det påpekes at Internett har gjennomgått en masse korrigering og endring ofte foretatt av brukerne selv. Chat var eksempelvis i utgangspunktet basert på skrevet tekst hvor brukerne i stadig større grad utnyttet kreativiteten og fantasien for å kompensere for manglende sensorisk inputs i kommunikasjonen. Ulike kombinasjoner av skrifttegn ble til : ) og : ( for å uttrykke følelser. Dette kalles av og til for emotikons som refererer til emosjonelle uttrykkssymboler. Ordet er sammensatt av de engelske glosene emotion (følelse) og icon (bilde).

 

I kjølevannet av tekst chat ble det utviklet visuell chat. John Suler, professor i psykologi ved Rider Universitet i USA, er blant dem som over lengre tid observerte livet i et online kommunikasjonsmiljø kalt ”The Palace”. ”The Palace” er ikke aktivt på samme måte i dag, men det var et av de mest avanserte og tidligste virtuelle online miljøene på nett (Wallace, s. 185, 1999). Dette miljøet bestod hovedsakelig av to visuelle komponenter. Det første var grafisk designede rom hvor mennesker interagerte med hverandre. Det andre var visuelle elementer eller såkalte ”avatars” som er bilder, tegninger eller ikoner som deltagerne brukte for å representere seg selv. ”Props” er betegnelsen på effekter som brukerne kan tilføre sine online figurer i form av blomsterbuketter, hatter eller sigaretter. Slike muligheter har bare eskalert, og i dag kan man leve nærmest parallelle liv med egne karakterer, kommunikasjon i realtime og utforske nye personligheter og egenskaper i enorme virtuelle landskap.

 

I starten var det kun et begrenset antall ”avatars” å velge mellom og et begrenset antall visuelle rom å ”bevege” seg i. Men dette har altså eksplodert slik at man i dag kan ferdes på hundrevis av steder, alt fra lumske barer til svømmehaller. I tillegg kan man i dag konstruere sine egne figurer og tillegge de unike identiteter og personligheter. Figuren kan dessuten hurtig endre uttrykk fra sint til glad, bitter eller forelsket. Slike online programmer skiller seg klart fra utelukkende tekstbasert chat hvor det kun er ditt online kallenavn som forteller noe om din identitet. I ”The Palace” eller nyere internettbaserte landskaper og verdener har du ofte et kostyme som opprettholder din anonymitet, men som i mye større grad rent symbolsk avslører aspekter vedrørende din identitet. Ditt valg av karakter kan røpe noe om dine interesser, noen sider ved din personlighet eller livsstil eller dine ønsker. Ved et besøk i for eksempel World of Warcraft eller et annet online miljø støter man på utrolig mange ulike figurer som man kan forsøke å kommunisere med etter eget ønske.

 

Innenfor psykologien og legevitenskapen kategoriserer man som regel de fenomenene som undersøkes. Eksempelvis identifiserer man ulike personlighetstyper når man møter pasienter i behandlingsøyemed, da dette i mange sammenhenger er en del av diagnostiseringen og utgjør en viktig kartlegging med henblikk på riktig behandling. Sannsynligvis kan man også identifisere ulike personlighetstyper når man ferdes rundt på internett, og spesielt i de virtuelle landskapene hvor tusenvis av mennesker møtes daglig. Ved å bruke et klinisk diagnosesystem og overføre kategoriseringene til en ikke-patologisk dimensjon, kan vi kanskje sette noen navn på de ulike typene som dukker opp i avanserte ”sosiale” samspill på nett. Dette kan også være brukbart i forhold til å kategorisere ”normale” personligheter. Den stil, de temaer, karakteristika eller den interpersonelle innpakningen en ”avatar” fremstår med, kan ofte relateres til spesifikke personlighetstyper. Jeg vil her gi en kort, overfladisk og grov oversikt over ulike personlighetstyper man støter på i ”cyberspace”.

 

  • Narsissistisk: Tema relatert til makt, status, perfeksjon og grandiositet. Vedkommende føler seg ”spesiell” og ”priviligert” og trakter stadig etter beundring og ros.
  • Schizoid: Tema som reflekterer en viss avsondrethet og likegyldighet ofte kombinert med abstrakt og intellektuelt ”snakk”. Få tegn på varme og følsomhet. Rett og slett en engjenger.
  • Paranoid: Mistroisk, tidvis isolert, men bestandig overvåken. Leter titt etter feil hos andre og utroper syndebukker. Dette er en kald figur uten humor med en kverulerende fremferd.
  • Depressiv: Tungsindig og mørkkledd figur med lav selvaktelse.
  • Manisk: Energisk, grandios og impulsiv.
  • Masochistisk: Selvdestruktiv. Tema relatert til det ”onde selvet” eller ”smerte er meg!”
  • Histrionisk: Oppmerksomhetssøkende og forførende i sin fremtoning. Ofte dramatisk, emosjonell og forfengelig.
  • Obsessiv-kompulsiv: Seriøs og formell. Velger tema som reflekterer kontroll og perfeksjon. Fremviser interesse og bekymring vedrørende detaljer og regler.
  • Psykopaten: Antisosial adferd hvor regler brytes. Ingen tegn på skam eller skyldfølelse. Utnytter andre ved hjelp av vennlighet og sjarm.

 

Online miljøer er fulle av ulike karakterer, og du vil garantert kjenne igjen noen av de overnevnte personligheter ved et besøk i den kunstige virkeligheten. Utviklingen går i retning av stadig større spekter av lyd og bilde integrert i et online miljø. Brukerne får muligheten til å uttrykke seg slik de ønsker og en mulighet til å eksplorere og eksperimentere med sin interpersonelle identitet. ”The Palace” var i sin tid et eksempel på en ”verden” hvor deltakerne selv kunne delta i utformingen av miljøet. Det var en ”verden” som stimulerte en spatial og en fysisk fornemmelse og tilbød således et eksperimentelt og robust alternativ til den ”vanlige verden”.

 

Landskapet på nett behøver likevel ikke være et miljø som nøyaktig imiterer den ”virkelige” verden. Muligens er det en fordel at den ikke gjør det? Fantasi kan i mange sammenhenger være mer underholdende, utdannende og paradoksalt nok mer ”ekte” eller ”virkelig” enn den ”virkelige” verden. På mange måter ser vi en tendens til at mennesker blir avhengige og ”forsvinner” inn i en ”online virkelighet” hvor de opplever mestring, spenning og mange andre former for personlig vitalisering. Overdrevent bruk at nettet som selvrealiseringsarena har selvfølgelig mange triste og vanskelige konsekvenser. Samtidig har denne typen teknologi mye potensial som kan brukes i konstruktivt øyemed. Sannsynligvis vil mange virtuelle online miljøer være et bruksområde hvor det kreative, engasjerte og identitetsskapende mennesket kan utfolde seg på nye og spennende måter. Spørmålet er hva denne typen teknologi gjør for den menneskelige personlighet?

 

I denne forbindelse har O. K. Tikhomirov et interessant resonnement i forhold til ”datamatisering”. Han peker på at utviklingen av maskiner og kjøretøy var redskaper som avlastet fysisk hardt arbeid i menneskelig virksomhet. Spørsmålet som følger dreier seg således om hvorvidt utvikling av datamaskiner er et redskap som kan sies å supplere menneskets intellektuelle aktiviteter. Dersom dette er en plausibel antakelse, vil et høyst relevant påfølgende spørsmål adressere forskjellen på datamaskinenes mediasjon av mentale prosesser i forhold til symbolsk eller språklig mediasjon (Tikhomirov, 1979). Mediasjon refererer her til de elementene som forbinder menneskelig praksis og samhandling. Teorien kan spores tilbake til den russiske psykologen Lev Semyonovich Vygotsky som er kjent som opphavsmann for en retning som kan kalles kulturhistorisk psykologi. Det viktigste i denne sammenheng er at Vygotsky poengterte at hver gang en ny form for mediasjon introduseres i den menneskelige praksis, vil ikke kun den eksisterende praksis utvides, men i mange tilfeller vil et kvalitativt annerledes element ved den menneskelige aktivitet oppstå, og det er dette vi begynner å skimte når informasjonsteknologien gjør slike fremskritt som vi har vært vitne til de siste årene. Vil den hurtige utviklingen innenfor IKT implisere endringer i selve strukturen av intellektuelle prosesser? Spørsmålet er rett og slett om vi nå kan skimte en ny ”epoke” i utviklingen av menneskets høyere mentale prosesser. Dette er muligens å sette ting på spissen, men uansett vil økende bruk av internett omdanne den menneskelige virksomhet på flere områder og bane vei for kvalitativt nye former for virksomhet. Avatars eller online personligheter, hvor mennesket utfolder seg på helt andre premisser enn i ”virkeligheten”, er bare ett av mange eksempler på nye former for menneskelig livspraksis i informasjonsteknologiens æra.

 

Er ikke denne typen online teknologi noe psykologien kan dra nytte av? I forhold til personlighetspsykologi og psykoterapi kan de nye formene for menneskelig interaksjon kanskje ha elementer som kan benyttes i psykologisk behandling av mennesker. Dette diskuterer jeg nærmere i neste artikkel som heter Psykoterapi på Internett.

 

Kilder

Gerald R., Quimby, M.A. Director of Avatar Training, Telehealth Training Institute. Telehealth: Avatar process training group project. Pioneer Development Resources, Inc. September 1997. http://www.telehealth.net/articles/avatar.html

Suler, John. Online bok: The psychology of cyberspace. Online Continuing Education Articles. Departement of Psychology Rider University, USA, 2002. http://www-usr.rider.edu/~suler/psycyber/psyav.html

Tikhomirov, O. K. The psychological consequences of computerization. I: J. V. Wertsch (red.), The concept of activity in Soviet psychology. New York: Sharp. S. 256-278, 1979.

Wallace, Patricia. The psychology of the Internett. Cambridge University Press, UK, 1999.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here