Teilhards grensesprengende ideer

Pierre Teilhard var en visjonær fransk åndsarbeider som ønsket å integrere spirituell erfaring med naturvitenskap. Han snakker om en høyere form for bevissthet ved integrering av ulike visdomstradisjoner.

Elefantlignelsen

Elefantlignelsen handler om at blinde menn skal føle og ta på en elefant. De tar på hvert sitt område av elefanten og blir bedt om å beskrive det de oppfatter. Den ene merker benet og beskriver en søyle, mens den andre tar på snabelen og beskriver en slange og den tredje tar på haledusken og beskriver en kost. Det blir en voldsom diskusjon med store uenigheter. Slik er det med mennesker som bare har sett ett aspekt av virkeligheten, men likevel påstår å ha sett alt.

Første og andregenerasjonsbevissthet

At mennesker med ulik bakgrunn fra ulike kulturer i mange sammenhenger tenker forskjellig, er ganske innlysende for de fleste av oss. Det som kanskje ikke er fullt så innlysende og vidkjent er at måter å tenke på ofte lar seg gruppere i verdisystemer forankret på et bestemt psykologisk utviklingsnivå. Don Beck og Christopher Cowan (1996) har videreutviklet en modell som nettopp anskueliggjør menneskets bevissthetsutvikling i en skarpsindig psykologisk og sosiologisk modell som kalles spiraldynamikk. Jeg skal ikke presentere denne modellen i sin helhet, men kort nevne at det er snakk om et titall ulike bevissthetsnivåer med ulike karakteristika. Disse nivåene deles også inn i to hovedgrupper som jeg har valgt å kalle førstegenerasjonsbevissthet og andregenerasjonsbevissthet.

Forskjellen på disse to bevissthetsnivåene kan forklares på en enkel måte med henvisning til elefantlignelsen. Førstegenerasjonsbevissthet blir delt inn i omtrent syv nivåer, hvorav hvert nytt nivå representerer et tilfang av nye perspektiver på tilværelsen. Bevisstheten utvikler seg i takt med evnen til å innta stadig flere perspektiver. Når man fanges i følelsesmessige konflikter, blir man ofte ensporet og rigid. Dersom man har gode evner til refleksjon, klarer man ofte å innhente nye perspektiver selv i emosjonelt pressede situasjoner, noe som er “psykologisk klokt”. Desto flere perspektiver vi klarer å sjonglere på en gang i våre livsprosjekter, desto flere nyanser og veloverveide avgjørelser klarer man å ta. Når vi snakker om førstegenerasjonsbevissthet kan man ha flere ulike perspektiver tilgjengelig, men man ser ikke hele elefanten. Ved overgangen til andregenerasjonsbevissthet stiller det seg imidlertid annerledes. Her har man virkelig et stort arsenal av livsperspektiver tilgjengelig, og man klarer å håndtere dem på en integrert måte. Andregenerasjonsbevissthet har dessuten en enorm innsikt og finfølelse for andres perspektiver, noe som gjør at de unngår konflikt. De kan forstå og inkludere mange innfallsvinkler, og samtidig evner de å rangere og handle ut i fra et komplekst bilde. Det er også en åndelig komponent ved andregenerasjonsbevissthet som skiller seg fra åndelighet på førstegenerasjonsnivå. Mennesker med bevissthetskapasitet på andregenerasjonsnivå har evnen til å se hele elefanten, eller i alle fall en dyp innsikt i at livet består av et flettverk av ulike systemer som krever ulike innfallsvinkler.

Noen vil kalle overgangen til andregenerasjonsbevissthet for et kvantesprang i menneskets åndsevner. På verdensbasis regner man med at omtrent 1 prosent av befolkningen har et gravitasjonspunkt i andregenerasjonsbevissthet, og denne lille eliten har omtrent 5 prosent av makten. Dette rapporteres av Wilber i boken A theory of everything (2001, p. 13). Blant annet nevnes navn som Gandhi, Dalai Lama og Pierre Teilhard de Chardin, som jeg skal skrive om i denne artikkelen. Spørsmålet er om innflytelsen fra andregenerasjonsbevissthet fikk mer slagkraft i det øyeblikket George Bush gikk av som president og den tiltroppende Barack Obama fikk ordet. I så fall vil Barack Obama og hans medarbeidere være et berikende tilskudd til verdenssamfunnet, men dette er et spørsmål vi vil ta for oss i en senere artikkel.

Jeg vil til sist oppsummere det tilfanget av mental kapasitet som dukker opp i andregenerasjonsbevissthet med et sitat fra filosofen Daniel Goleman fra boken Destruktive følelser:

Enhver kan kort sagt lære at have opmærksomheden udelt rettet mod en enkelt genstand – og andvende den opnåede egenskab til et hvilket som helst menneskelig formål, fra barnepleje til krigsførelse. Men mod til sand indføling og universell medfølelse vidner om en godhed, der ikke alene er spirituelt beundringsværdig, men også kendetegner en person som i sandhed usædvanlig.” (Goleman, 2003, p. 49).

Det er altså ingen storartet kunst å forfølge et bestemt perspektiv på verden, men å ha en innfølende forståelse for andre perspektiver, og ikke minst evnen til å inkludere disse i en større forståelse av tilværelsen, er beundringsverdig, og det er slike genuint sannferdige mennesker som ideelt sett burde sitte på mest innflytelse i verdenssamfunnet.

Omega Point – en høyere form for bevissthet

Andregenerasjonsbevissthet er altså et ganske sjeldent fenomen. Det er det høyeste utviklingstrinnet i den kollektive menneskelige evolusjon. Derfor er det heller ikke så lett å peke ut personligheter eller livsprosjekter hvor en slik form for bevissthet manifesteres. Wilber (2001), Beck og Cowan (1996) nevner likevel Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955). Han var en visjonær fransk Jesuitt, paleontolog, biolog og filosof. Hans store eksistensielle prosjekt var å integrere religiøs erfaring med naturvitenskap. Blant annet syslet han mye med kristen teologi i kombinasjon med evolusjonsteori. Teilhard ble svært engasjert i dette prosjektet og det ledet han inn på tanker om menneskehetens enorme muligheter. Etter hvert kom han til å betrakte tilværelsen som en spennende ansamling av systemer (jf. eksistensnivåer) som i stadig større grad ville forenes i noe han kalte ”Omega Point”. En slik forening betraktet han som tilsynekomsten av en høyere form for bevissthet (eventuelt en form for andregenerasjon) som ville føre menneskene til nye tilstander av fred og samhandling. Teilhards arbeider har et særegent spirituelt tilsnitt som lett gir assosiasjoner til økologi og Gaia.

I forhold til utviklingen av bevissthetsnivåer, slik det ble nevnt i ovenstående avsnitt, antar man at bevegelsen mot andregenerasjon vil avstedkomme nye former for spiritualitet, ikke basert på en ny patriarkalsk guddommelighet som vi tilber i blinde, men snarere basert på en høyere form for innlevelse eller erkjennelse av eksistensens fantastiske flettverk. Teilhard bringer oss inn i slike spirituelle baner hvor det antas en større helhet bak eksistensens tilfeldige fremtoninger. Han har sin forankring i kristendom, men hans filosofiske, vitenskapelige og åndelige bedrifter bringer ham opp på et abstraksjonsnivå som ligger langt over det man alminneligvis forbinder med kristendom og bibeltolkning på et lavere eksistensnivå. I hans hovedbok The phenomenon of man (Boken var ferdigstilt på 30-tallet, men ble først publisert posthumt i 1955, denne utg. 2008) beskriver han evolusjonen som en prosess mot stigende grad av kompleksitet, noe som til sist kulminerer i en høyere form for enhetlig bevissthet. Teilhard kalte dette for ”Omega Point”, mens jeg har kalt det for andregenerasjonsbevissthet.

I vid forstand er det omtrent slik mystikerne betrakter livets mysterier, men Teilhard hadde en religiøs forankring som skapte problemer for hans bemerkelsesverdige ideer. Hans teorier gikk imot den skapelsesberetningen hvor alt kan føres tilbake til Guds personlige befalinger: ”Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn (…) Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der.” (Salmenes bok kap. 33 vers 6 og 9). Dessuten mente kirken at Teilhard undergravde doktrinen om arvesynd utformet av Augustin. Det er også derfor hans arbeider ikke ble utgitt før etter hans død.

Teilhard er spesielt kjent for en fascinerende forståelse av jordens evolusjonære utfoldelse. Han presenterer en tanke om jorda som en stor levende organisme (kalles av og til ”Web of life”) med en særegen evolusjonær tilblivelsesprosess. Han finner tilværelsens mening i universets utviklingsprosess. Mennesket er en akse i denne utviklingen som handler om høyere bevissthetsformer. Det nivået av utvikling som bringer inn bevisstheten kalles noosfæren (noosphere), og man kan her forstå tilværelsen som et slags globalt tenkende nettverk. Noos kommer fra gresk nous som betyr sinn eller psyke, og sphere betyr sfære, hvorpå noosphere kan oversettes som den mentale eller psykiske sfære. Betegnelsen er analog til atmosfære og biosfære.

Vernadsky og den tredje fasen i jordens utvikling

Vladimir Ivanovich Vernadsky (1863-1945) var en sovjetisk geokjemiker som var opptatt av de kjemiske prosessene i materialet fra jordoverflaten, nedover i vannet og i atmosfæren. Han er mest kjent for boken The Biosphere (1926, denne utg. 1998) hvor han fremsetter en hypotese om at livet er en geologisk kraft som former jorda og dens innbyggere.

I følge den opprinnelige teorien til Vladimir Ivanovich Vernadsky er noosfæren den tredje fasen i jordas utvikling. Den første fasen er geosfæren som består av dødt materiale. Den neste fasen er biosfæren som konstituerer biologisk liv, og den tredje fasen vokser frem som et resultat av menneskelig erkjennelse og bevissthet. Akkurat som fremveksten av livet endret geosfæren fundamentalt, endret fremveksten av menneskelig erkjennelse biosfæren på en fundamental måte.

Noosfæren er på mange måter en global parallell til enkeltmenneskets utvikling av den fremste delen av hjernebarken som i nevrologisk forstand er sete for menneskelig erkjennelse og tankegang. Det er den såkalte prefrontale cortex som gjør at vi mennesker ikke handler helt automatisk på impuls, men isteden er i stand til å reflektere over tingenes tilstand og lage ”smartere” handlingsplaner ved hjelp av en mentalt sofistikert forestillingsevne.

På det grundlag kan det retfærdiggøres at betragte den hæmmende præfrontale cortex som det væv, der er sæde for menneskeligheden.” (Solms & Turnbull, 2002, denne utg. 2004, p. 265).

Mennesket har altså muligheten til abstrakt tankegang og kreativ sjonglering med konsepter og ideer. Vi har en evne til å heve oss opp over den konkrete tilværelsen (geosfæren og biosfæren) og behandle informasjon og opplevelser i en slags egenkomponert livsverden (psyken). På samme måte snakker Teilhard om noosfæren som et kosmisk eller globalt bevisst utviklingsnivå hvor interaksjon mellom forskjellige systemer og nivåer utgjør en livsmatriks av bevissthet og informasjon. Man kan etter alt å dømme forstå det som et globalt nett av selvbevissthet, umiddelbare tilbakemeldinger og global kommunikasjon.

Noosfæren som planetens cortex

På det tidspunktet hvor Teilhard utformet sine teorier, var det få maskiner som i det hele tatt var brukbare, og de få maskinene som fantes var på størrelse med en middels stor byblokk, og internett var i beste fall et tankeeksperiment hos de mest radikale science fiction forfatterne. Likevel er Teilhards tanker både forfriskende og forførende den dag i dag. Noosfæren er planetens cortex hvor en global bevissthet skal føre livet inn i en større oppvåkning. Det såkalte Omega punktet hvor stykkevis innsikt i forskjellige sider av livet opphøyes i en større forståelse, er ikke bare en konvergens mellom psyken og kroppen, men også en helhet som inkluderer hjertet, i betydningen følelse. Noosfæren er en høyerestående utviklingsfase som oppstår gjennom et globalt informasjonsnettverk. I dag har vi noe som absolutt ligner på et slikt nettverk, World Wide Web, og den menneskelige forstand både påvirker og påvirkes av globalt tilgjengelige informasjonen i langt større grad enn tidligere. Kanskje er andregenerasjonsbevissthet en noosfærisk progresjon mot Omega punktet (eventuelt forstått som en slags ”guddommelig” og integrativ bevissthetstilstand)?

En slags ”mental opphøyelse”

Det er mange ting ved oss selv som vi ikke kan endre på. For eksempel er det vanskelig å endre sitt opphav, sin høyde og hudfarge, men bevisstheten og mønster i tangegangen kan vi alltid endre og utvikle. Mitt forslag er at personlig og samfunnsmessig utvikling i bunn og grunn handler om å heve sitt eget og kulturens eksistensielle gravitasjonspunkt opp mot livsorienteringer av andregenerasjonskvalitet. I forhold til enkeltindividet har vi kalt de høyere nivåene for transpersonlige, mens i en global sammenheng har det blant annet fått navnet ”Omega Point” (Pierre Teilhard de Chardin) eller ”noosfæren” som en betegnelse på et globalt tenkende nettverk (Vladimir Ivanovich Vernadsky). Høyere bevissthetsnivåer karakteriseres av en større oversikt. Større oversikt fører til større grad av innlevelse i andre perspektiver, noe som videre fordrer mer medfølelse og ansvarsfølelse kombinert med en naturlig og vennlig autoritet.

Anbefalt litteratur

Denne artikkelen er inspirert av Clare Graves’ arbeid som senere er videreført av Don Beck og Christopher Cowan (1996) i en skarpsindig sosiologisk modell som kalles spiraldynamikk. Denne teorien er en utviklingsmodell på linje med andre psykologiske fremstillinger av menneskets bevegelse mellom forskjellige nivåer av utvikling. Graves fremsatte åtte nivåer i menneskets eksistens, noe som ikke bare er en teoretisk abstraksjon, men faktisk en ganske universell modell som viser seg å ha eksistensberettigelse i de fleste kulturer verden over. Mange av nivåteoriene om den menneskelige livspraksis er studert både i moderne industrialiserte samfunn og i utviklingsland. I 2001 var Graves’ modell testet i forhold til mer enn femti tusen mennesker verden over, hvorpå den viser seg å være en bæredyktig teori som predikerer noen sentrale kjennetegn ved menneskelig progresjon. Selvfølgelig kan ingen enkeltstående utviklingsteori om mennesket opphøyes som en komplett beskrivelse av tingenes tilstand. ”They are all simply partial snapshots of the Great River of Life, and they are all useful when looking at the River from that particular angle” (Wilber, 2001, p. 6). Boken om spiraldynamikk har potensiale til å endre vårt syn på tilværelsen og gi oss et verdifullt redskap i møte med kompleksitet. Dette er en av de bøkene som jeg stadig vender tilbake til, og anbefaler på det varmeste.

Til sist må jeg nevne Teilhards bok, The human Phenomenon, som er en fantastisk reise gjennom jordens og menneskets evolusjon frem til ankomsten av høyere former for bevissthet (Omega Point).

Kilder

Beck, Don & Cowan Christopher (1996). Spiral Dynamics : Mastering Values, Leadership, and Change (Developmental Management). Blackwell Business.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

Teilhard de Chardin, Pierre (2008). The Phenomenon of Man. Harper Perennial Modern Classics, New York.

Vernadsky Vladimir (1998). The biosphere. Springer-Verlag, New York.

Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Vil denne høyere bevisstheten bli nådd noen gang?
    Eller er dette bare religionserstattende ønsketenkning?

  2. Hei Svein! Jeg tror at mystikere og fritenkere kan berike menneskeheten med verdifulle ideer og grensesprengende teorier. Imidlertid har mange av våre mest beundringsverdige fritenkere vært jaget av ulike kirkesamfunn som ikke setter pris på kreative ideer fordi det truer et system som bygger på slavisks underkastelse av fastlåste livskoder diktert i religiøse doktriner. Du skal ikke ha andre enn meg… etc. Johannes Evangeliet, kap. 20, vers 29: ”Salig er de, som ikke har set, men dog tror.” Her hedres de menneskene som inntar en bestemt verdensanskuelse uten å stille spørsmålstegn ved rasjonalet bak nettopp denne verdensanskuelsen. De krever ingen bevisførsel for konseptene som danner grunnlaget for denne måte å se verden på, og de forlanger ikke noen form for forklaring eller rettferdiggjørelse av de absurde paradoksene som ligger innbakt i nettopp dette livssynet. Innenfor religion er det en dyd å kunne tro uten å utsette sin tro for næremere undersøkelse, noe som på alle andre områder i samfunnet betraktes som direkte naivt og enfoldig. Et system som forlanger blind tro, vil alltid være sårbart dersom noen begynner å tenke fritt eller kritisk. Og når man er sårbar, kan man reagere med å tilpasse seg, eller tviholde på sin posisjon ved å gå til motangrep og agere aggressivt. Det er nok av eksempler på sistnevnte.
    Jeg tror at det er i kreativiteten, åpenheten og den åndelige friheten at man kan nærme seg nye bevissthetsnivåer og erfaringer av ”spirituell” karakter. Kanskje er høyere former for bevissthet i emningen, på tross av begrensende dogmer i ulike tanketradisjoner og religiøse systemer verden over. Når blant annet Nietzsche tar livet av Gud, mener jeg at han gir oss en enorm mulighet for videreutvikling. Jeg vet ikke om disse prosjektene er religionserstattende, men jeg opplever de som frigjørende. Jeg opplever at de baner vei for en helt annet, og atskillig mer moden, form for spiritualitet. Om det er ønsketenkning, vet jeg ikke, men jeg betrakter det som virkelig modige prosjekter fra beundringsverdige åndsarbeidere, som nettopp våger å stille ny spørsmål og bevege seg videre, selv om de etablerte ideologiene stempler dem som kjetterske og blasfemiske og forfølger deres kreativitet med straff og fordømmelse. Jeg mener at det er slike mennesker som eventuelt gjør det mulig å nå høyere former for bevissthet.

  3. “…beskriver han evolusjonen som en prosess mot stigende grad av kompleksitet, noe som til sist kulminerer i en høyere form for enhetlig bevissthet”.

    Jeg tolket dette som at Teilhard mener mennesket faktisk engang skal kunne nå en høyere bevissthet, sånn rent kroppslig.

    Hva slags mennesker som bidrar til å utvikle oss, tror jeg ikke vi er uenige om. At religion stenger så veldig for det, er vi nok uenige om.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here