Erfaringer gjennom livet etablerer seg som strukturer i hjernen, og disse strukturene ligger til grunn for vår motivasjon, handlinger, tanker, følelser, relasjonelle stil og andre unike tilbøyeligheter. Når vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det tenkes at vi har en del mentale skript som borger for uro, mistrivsel, mellommenneskelige misforståelser og reaksjoner som ikke er hensiktsmessige. Da trenger vi å kode om våre mentale skript slik at gamle erfaringer ikke forkludrer alle våre nye erfaringer. Noen ganger har vi så mange feilslått skript i vårt psykologiske bokholderi at vi håndterer livet på en måte som klassifiserer for en personlighetsforstyrrelse. Det er tema i dagens episode av SinnSyn. I en tidligere episode snakket jeg om hjernen og selvbildet, og i dag skal jeg snakke om hjernen og personligheten.
Selv om vi har en del mentale mønstre som er direkte uhensiktsmessige, betyr ikke det at vi ikke kan endre oss. Hjernen er plastisk, og det betyr at vi med bevisst innsats kan endre hjernen. Blant annet kan vi opparbeide oss innsikt i oss selv, eller etablere et skarpt sinnsyn, og sånn sett gå aktivt inn for å handle, føle og tenke på nye måter. Vi kan også drive med ulike former for mental trening som sikter på en mer harmonisk balanse i vårt mentale maskineri. I denne avdelingen er det mindfulness jeg har snakket mest om her på podcasten.
Ved hjelp av mindfulness kan vi bygge om hjernen på en måte som gir mer ro og mer tilstedeværelse. Mindfulness kalles av og til for summen av buddhistisk meditasjon, og den helsebringende effekten av en slik praksis har vært kjent i tusenvis av år, men det er først nå vitenskapen kan dokumentere og forstå meditasjonens kurative kraft i stadig større grad. De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”, og i dag brukes mindfulness både ved sykehus, i bedriftshelsetjenesten, i ulike organisasjoner, i fengsler, i lagsport og ved enkelte utdanningsinstitusjoner.
Listen er lang over tilstander hvor mindfulness har vist seg å ha kurerende egenskaper. Det hjelper oss å takle negative følelser, det styrker konsentrasjonsevne og læring, demper stress, styrker immunforsvaret og balanserer blodtrykket. Mindfulness har med andre ord en positiv innvirkning på veldig mange områder av livet, og kanskje er det mest oppsiktsvekkende så langt at enkelte deler av hjernen ser ut til å vokse hos mennesker som praktiserer meditasjon regelmessig. Mennesker med lang meditasjonserfaring har en tykkere hjernebark i de fremre deler av frontallappene, og man finner et økt volum i basale deler av hjernen som styrer følelser og handlinger (Nilsonne, 2010, p. 26). Så når jeg senere snakker om hvordan hjernen er koblet som følge av erfaringer fra barndommen, betyr ikke det at vi trenger å være mentalt koblet på denne måten resten av livet. Mye tyder på at deler av vår personlighet er ganske konsistent gjennom livet, men med aktiv innsats kan vi gjøre ganske mange og gjennomgripende endringer.
Vi kan rett og slett trene opp våre mentale muskler og på den måten ”bygge om” vår egen hjerne. Med slik trening blir man mentalt sterkere, noe som betyr at man kan møte livets utfordringer med mindre uro. Man evner simpelthen å beholde mental likevekt i vanskelige situasjoner.
Alle vet at vi kan oppnå en helsegevinst ved å trene kroppen, enten det er på et helsestudio eller på joggetur i skog og mark. Vektløftning gir oss større muskler og løping gir bedre kondisjon. Måten vi bruker kroppen på kan altså forandre den. På tilsvarende vis gir meditasjon eller oppmerksomhetstrening oss en sterkere mental muskel eller en tykkere hjerne. Forskning viser nå målbare forskjeller i hjerneaktivitet hos de som mediterer. På samme måte som vi kan utvikle og forme vår egen kropp gjennom fysisk aktivitet, kan vi skape vår egen hjerne.
For tyve år siden trodde man at mennesket ble født med et bestemt antall nerveceller, og at tilvekst av nye nerveceller i hjernen var umulig. Man trodde at de forandringene som eventuelt skjedde i hjernen forekom i forbindelsen mellom de eksisterende cellene og cellenes død. Hjernen var sånn sett et organ som ikke gjorde annet enn å svekkes med årene. I dag vet man at det forholder seg annerledes. Det utvikles nye nevroner hos mennesket hele livet, og man mener at dette blant annet skjer i forbindelse med innlæring av nye ting (Goleman, 2003, p. 251, Nilsonne, 2010, p. 25). Det viser seg også at meditasjon øker tettheten av nerveceller i sentrale deler av hjernen, og spesielt de områdene som forbindes med oppmerksomhet.
Hjernens plastisitet referer til hjernen evne til å forandre seg eller omdanne seg. Jeg kan eksempelvis ikke spille piano, men hvis jeg bestemmer meg for å øve jevnlig over en lengre periode, vil mine pianoegenskaper utvikle seg. Vi lærer hele tiden noe nytt, noe som betyr at hjernen også forandrer seg i takt med våre nye evner. Senteret for finmotorikk i fingrene, noteforståelse og musikalitet vil langsomt utvikle seg hvis jeg øver på piano. Når vi lærer nye ting, bygger vi altså om hjernen. Mindfulness er en praksis som bygger om hjernen på svært helsebringende måter.
Dette ble en liten innledning om hjernens plastisistet, og nå skal vi til et fritt fabulerende foredrag hvor jeg drodler videre om hjernen, personlighet, mentale mønstre, selvforståelse og muligheten for vekst og utvikling i terapi eller gjennom takknemlighetsøvelser og meditasjon. Velkommen til en ny nevropsykologisk episode av SinnSyn.
Patreon
Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
Kilder
Nilsonne, Åsa (2010). Mindfulness treningsredskap for hjernen. Gyldendal Akademiske.
Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.
