Vinterdepresjon handler ikke bare om lys

Vinterdepresjon kan utarte seg som en alvorlig depresjon, og den rammer et stort antall mennesker.

Melankoli er en vanlig følelse som oppstår når dagslyset svinner hen, og denne følelsen øker når høsten går mot vinter. Vi går ut mindre, sover mer og spiser mer. Produktiviteten reduseres, og hviletiden øker. Vinterdepresjon kan utarte seg som en alvorlig depresjon, og den rammer et stort antall mennesker. Det viser seg dog at sesongdepresjon ikke bare handler om fravær av sollys, men også en rekke andre faktorer. Heldigvis finnes det i tillegg ulike behandlingstilbud for vinterdepresjon og ulike teknikker for å mestre de mørke månedenes melankoli.

For noen mennesker går denne melankolien dypere og kan i verste fall lede til en såkalt sesongbetinget depresjon. På engelsk kalles det Seasonal Affective Disorder eller SAD, og betyr altså en Sesongbetinget Affektiv Lidelse. I følgende vil jeg bruke forkortelsen SAD, da den engelske terminologien på dette området er mer kjent enn den norske.

SAD kan ofte utvikle seg til en alvorlig depresjonslidelse. Barn med SAD kan oppleve hemmet fysisk vekst. Det er 4 ganger mer sannsynlig at kvinner får SAD 1 enn menn, og tilfeller av SAD reduseres dramatisk i den aldrende befolkningen. 2

Vinterdepresjon
Vinterdepresjon

Det er beregnet at 11 millioner mennesker lider av SAD i USA, 3 og at 10-20% av befolkningen kan lide av subsyndromal SAD, en mildere versjon av lidelsen som kalles ”vinterblues.” 4  4-6% av den totale befolkningen lider av SAD 5, og forekomsten øker jo lengre fra ekvator man drar.

Den laveste forekomsten av SAD finner vi i Asia, hvor det rapporters om at bare 0.9% av befolkningen er rammet. 6 I USA er 1-2% av befolkningen rammet, 7  i Eurpoa 1.3-3% 8 og i Canada 2-4%. 9  Russland og flesteparten av de nordlgste landene har flest tilfeller av SAD. 10 Her er Norge selvfølgelig svært utsatt, og spesielt de nordligste fylkene. Likevel skal vi se at nordmenn muligens stiller litt sterkere og blir mindre angrepet av vinterdepresjon enn andre befolkninger.

I denne artikkelen skal vi fortrinnsvis adressere vinterdepresjon, men når det gjelder såkalte sesongbetingede depresjoner, forekommer det også om sommeren. Vårdepresjon og sommerdepresjon er også kjente fenomener som anstifter depresjon og nedstemthet. SAD relatert til sommeren har likevel et litt annet symptombilde og opprinnelsen til sommerdepresjon er selvfølgelig også litt annerledes. Du kan lese mer om sommerdepresjoner i artikkelen: Sesongdepresjon er ikke bare et vinterfenomen.

 

Årsaker til SAD

Vinterdepresjon er fremdeles et mysterium for forskere. Selv om redusert mengde dagslys bidrar aktivt til vinterdepresjon, så kan man ikke bare skylde på lys for å gjøre fullstendig regnskap for forskjellene på vinterdepresjon i ulike befolkninger.

Psykologiske predisposisjoner, genetikk og biologi, kultur, ioner og kosthold er andre faktorer som spiller en rolle når det gjelder sesongbetont depresjon.

Lys

Lysets rolle i vinterdepresjon involverer melatonin og serotonin. Melatonin er et hormon som produseres mens vi sover. Det forbindes med restaureringen av immunsystemet.

Det er hevdet at mennesker som lider av SAD opplever for høyt produksjonsnivå av melatonin, og dette undertrykker aktiviteten i nervesystemet og forårsaker søvnighet. Melatoninproduksjon utløses av hypofysekjertelen, og er påvirket av forsendelesen av lys. Lys påvirker oss både fysisk og følelsesmessig; på tross av dette så utløser ikke for mye melatonin SAD hos alle mennesker. 11

Noen forskere mistenker at de som lider av SAD er ekstra sensitive til mangelen på lys som forekommer i vintermånedene, 12 og mangler tilstrekkelig sensitivitet for kunstig innendørs lys. 13 Andre individer kan være i stand til å utnytte eller benytte seg av kunstig lys på en måte som SAD pasienter ikke kan.

Andre forskere tror at biologiske rytmer er sterkere hos noen mennesker. Hos dyr utløser reduksjonen av dagslys flere biologiske reaksjoner som er ment for å garantere overlevelse. Disse inkludere overspising, soving og redusert seksuell aktivitet, og man tror at dette øker overlevelsesevnen til artene og sørger for at fødsler kommer på våren. Hos moderne mennesker har ikke denne utviklede overlevelsesmekansimen noen særlig verdi fordi vi må fungere optimalt hele året. 14 

Nevrotransmittere

De fleste antidepressive midler fungerer ved å blokkere nevrotransmitteres re-absorbering. Nevrotransmittere som for eksempel serotonin, norepinefrin og dompamin er hjernens naturlige endorfiner eller hjernekjemikaliene som får oss til å føle oss vel. De virker på en positiv måte når de er til stede i hjernelandskapet mellom nervecellene.

SERT er forkortelsen for et molekyl som kalles serotonintransportører. SERT transporterer sirkulerende serotonin fra mellomrommet mellom cellene og inn i selve cellene.

Forskere ved universitetet i Wien har oppdaget av de som lider av SAD har overeffektive SERT-mekanismer. Det sirkulerende seratoninet fjernes fra mellomrommet mellom cellene for ofte, omtrent 350 ganger i minuttet. Dette forholdet ble redusert til 200 ganger i minuttet, det samme som hos friske deltagere, i løpet av sommermånedene. 15

Alle hormoner i kroppen; seksuelle, thyorid- og stresshormoner og nevrotransmittere er sammenkoblet i et komplekst system. For høye nivåer av hvilken som helst hormon medfører forandringer i andre hormonnivåer også.

Kosthold, forurensning, stress og andre faktorer kan føre til økt melatonin og fallende nevrotransmittere.

 

Psykologiske sårbarhetsfaktorer

I tillegg til biologiske faktorer og variasjoner i klima, vil psykologiske faktorer også spille en sentral rolle ved langt de fleste former for depresjon. Trolig har noen mennesker psykologiske predisposisjoner som gjør dem mer utsatt for depressive perioder. Med psykologiske disposisjoner menes her evnen til å håndtere følelser, stress, motgang og psykologisk ubehag på en adekvat måte.

Fra et psykodynamisk ståsted forstår man menneskets tilblivelsesprosess som en kontinuerlig utvikling fra fødsel til voksen alder. De tidligste barneårene har en sentral betydning da grunnmuren i vår personlighet etableres i denne perioden. Her lærer vi oss selv å kjenne i samspill med omsorgspersoner. En trygg oppvekst fostrer som regel en solid selvtillit og en sammenhengende følelse av egen identitet og tilhørighet. Menneskets psykologiske sårbarhet henger derfor ofte sammen med våre tidligste erfaringer. En trygg barndom kjennetegnes ofte av foreldre som utviser omsorg, empati og samtidig setter klare grenser for barnet. I en slik normalutvikling vil barnet gradvis overta ansvar for eget liv, det vil evne å uttrykke og forstå sine følelser og det vil møte livet med en solid selvfølelse og trygghet på egen kompetanse. På denne måten står man godt rustet til å takle motgang, ubehag og mellommenneskelige situasjoner. Sannsynligvis er man også bedre rustet til å takle påkjenninger som følge av lange og mørke vintermåneder.

I motsatt tilfelle kan man se for seg et barn som vokser opp under utrygge forhold med foreldre som ikke evner å ta seg av barnet på en god måte. Barnet vil på denne måten hemmes i sin utvikling. Foreldre som ikke viser barnet empati, vil heller ikke kunne fortelle barnet hvem det er, hvordan det skal forstå sitt eget følelsesliv og hvordan det skal håndtere tilværelsens utfordringer. Dette skaper en utrygg grunnmur i barnets personlighet, noe som kan få mange uheldige konsekvenser senere i livet. I voksen alder kan man oppleve store problemer med selvfølelse, vanskeligheter med å takle følelser og uttrykke dem på en adekvat måte, noe som vider kan avstedkomme problemer i forhold til andre mennesker og mestring av livets utfordringer. Eksempelvis kan man i noen sammenhenger forstå depresjon som en reaksjon på undertrykte følelser. Dersom man vokser opp i en familie hvor det av ulike årsaker ikke er plass til at barnet uttrykker sine aggressive og selvhevdende emosjoner, vil barnet gradvis få en forståelse av at følelser av aggressiv karakter er farlige og forbudte. Dermed kan de vokse opp på en måte hvor de unngår og undertrykker denne typen følelser, noe som fører til at de legger “lenker” på en svært viktig del av sitt eget følelsesliv. Det å være irritert på omgivelsene er i mange sammenhenger et uttrykk for engasjement og vitalitet. Uten denne typen følelser mister livet ofte sin retning og man kan risikere en tilværelse som mangler livskraft og engasjement. Dermed kan livet oppleves som meningsløst, uten farger og til dels tomt, noe som er kan utgjøre den psykologiske dynamikken bak en depresjon. Mennesker som har dårlige forutsetninger med hensyn til omsorgssvikt, mobbing på skolen eller annen vesentlig motgang i livet, kan sannsynligvis også være mer sårbare for en vinterdepresjon.

 

Forskjeller i breddegrad og genetikk

Selv om mindre dagslys er forbundet med depresjon, så er ikke det grunnen til forskjeller hos befolkninger. I Alaska, for eksempel, opplever ikke befolkningen en økning av SAD-tilfeller på samme måte som i Nord-Amerika, selv om innbyggerne er langt fra ekvator. Innbyggere i Faribanks i Canada, har den samme forekomsten, 9%, som de som bor i New Hampshire, USA. 16

Islendinger har få tilfeller av vinterdepresjon, og noen forskere mener at dette skyldes genetisk utvikling. Islendere, som nordmenn er genetisk i slekt med, har vært geografisk isolert i ett tusen år. 17 Videre bor både japanere og tyrkere begge ved veldig nordlige breddegrader, men har ikke den samme forekomsten av SAD som andre nordlige land har. Noen forskere tror at disse forskjellene skyldes vinterværets karakter og kulturelle forskjeller. 19 Men det er også antatt at blant annet islendernes og japanernes gode tilgang til fisk (omega-3)13 og derved et sunt kosthold spiller en sentral rolle i forhold til forebygging av SAD, noe som beskrives nærmere senere i artikkelen.

Mange gener kan påvirke tilbøyelighet for SAD, og 2 genetiske varisjoner har blitt koblet med SAD. Omfattende befolkningsstudier foreslår at noen befolkninger har en genetisk motstand mot sykdommen. 18

Akklimatisering til vær er en annen omdiskutert faktor i SAD. Noen tror at alvorlig eller hardt vintervær og temperaturer kan påvirke forekomsten av SAD. Milde vintre i nordlige land som Norge og Island kan være grunnen til forskjellene på den samme breddegraden.

Eldrende mennesker opplever også mindre vinterdepresjon enn yngre mennesker, et fenomen som kan relateres til hormonelle forandringer eller akklimatisering. Studier foretatt av de som flytter til nordlige klimaer har oppdaget at deres opplevelser av SAD ble redusert over tid. 20

På den andre siden så samstemte ikke studier foretatt om ekstreme vintertemperaturer, slik som i Manitoba, Canada, men her økte forekomster av vinterdepresjon i stedet. 21

 

Kultur

To studier av vinterdepresjon i Norge konkluderte begge med at breddegrad og lysforandringer på vinteren ikke økte forekomsten av SAD i Norge, slik de gjorde i andre land. 22 En av disse forskerne, Cynthia Stuhlmiller, konkluderte med at ”kulturelle verdier, betydninger og skikker kan bidra til alternative erfaringer som er forskjellige fra de vitenskapsmenn forventer.” 23 Stuhlmillers studie konsentrerte seg om en veldig nordlig gruppe av nordmenn, som hun påstår har en veldig annen kultur enn nordmenn som bor i sør. I sør, påstår Stuhlmiller, er befolkningen mer europeiske i sine trender og sin tankegang.

Hun understreker at normenn fra Nord-Norge har en ”bredere aksept av følelser og forandringer i følelser som en del av naturlige sykluser.” Tristhet eller melankoli representerer nettopp slike forandringer, og regnes ikke nødvendigvis som en medisinsk lidelse som må behandles. 24

Stuhlmiller understreker også at nordlendinger har en dyp forbindelse med naturen, og at livene deres er tett forbundet med sesongskifter. Sosiale aktiviteter forekommer i vintermørket, talglys brukes som naturlige lyskilder og barna går gjennom en sosialiseringsprosess som forbereder dem på mørketiden. 25

Aktiv deltagelse i sosiale hendelser er rituelt i Norge, akkurat som motstanden mot medisinering og bruken av teknologi versus fysisk arbeid for daglige aktiviteter. 26

Disse kulturelle forskjellene kan regnes som adaptive. Kombinerte SAD-statistikker fra veldig nordlige breddegrader som Island og Manitoba avslørte at forekomsten av vinterdepresjon kunne sammenlignes med forekomsten i sydlige Florida i USA. Det viste seg her at de nordligste breddegradene kun hadde en minimalt høyere forekomst av SAD enn det man fant i Florida. 27

Professor Floyd Rudmin studerer norsk psykologi. Han sier at nord-amerikanere velger hvor de vil bo og jobbe, mens nordmenn orienterer seg på en litt annen måte. Han mener at den generelle mentaliteten i Norge omkretser en følelse eller en kulturell kode som sier at ”Det er her vi er, og det er her vi vil skape oss et normalt liv.” 28

Denne studien av ”norsk psykologi” inkluderer effekten av geografiske faktorer. Vitenskapsmenn forsker eksempelvis på den effekten utendørsaktiviteter har på mental helse.  Golfstrømmen gjør at vintre i Norge er mildere enn de er i mange deler av Nord-Amerika. Rudmin forklarer at nordmenn har en ”Thouristisk kjærlighetsaffære” med naturen, og vinteraktiviteter regnes som både spirituell og psykologisk terapi. 29 (Henry David Thoreau var en amerikansk forfatter, filosof og engasjert talsmann for friluftslivet).

Vestlige kulturer tilbringer dessuten mye tid med jobb innendørs, 30 og bruker ikke tid på å jobbe for maten fysisk eller manuelt.

Man oppdaget flere bevis for de kulturelle forskjellene i vinterdepresjon når en forsker sammenlignet forekomsten av SAD hos to befolkninger i Manitoba, som var av islandsk opprinnelse med bopel på samme breddegrad. Det var en firesidig forskjell på vinterdepresjon mellom de to gruppene, en forskjell som forskeren Jóhann Axelsson sier understreker miljøfaktorers betydning som for eksempel livsstil. 31

Det er riktig at forekomsten av vinterdepresjon er lavest i Kina og Japan, hvor språkene ikke engang inneholder tilstrekkelige ord for å beskrive depresjon. Oppfatninger om sykdom og menneskets natur kan påvirke forekomsten av SAD i stor grad. 32

I tillegg til fysisk aktivitet, sosiale aktiviteter på vinteren og motstand mot teknologi og medisinering, så er kostholdet en annen felles kulturell faktor hos nordlige befolkninger med lave forekomster av SAD.

Nordmenn, islendinger og asiatere spiser alle mye fisk. Torskeleverolje/tran er eksempelvis et daglig supplement for mange norske barn samt at inntak av fisk i kosten er utbredt. Dette kan være avgjørende ettersom det er funnet at omega-3 fettsyrer som finnes i fisk finnes i reduserte mengder hos mennesker som er deprimerte. 33

En ny sudie har funnet at Middelhavsdietten, som inneholder fisk og planteprodukter, leder til en lavere risiko for mentale lidelser generelt. 34

Ioner

To studier utført av Michael Ternan ved Univeristetet i Columbias vinterdepresjonsprogram, konkluderte med at det å utsette de som lider av SAD for 30 minutter med negativt ladede ioner reduserte depressive symptomer betraktelig. Luften er full av disse ionene om våren og om sommeren, og ”naturlige konsentrasjoner av negative ioner er høyest ved strandkanten, ved de brusende bølgene eller rett etter en tordenskur på våren”, sier Ternan. 35 Kanskje er disse ionene en annen årsak til at kulturene som lever nære vannet og sjøen lider mindre av SAD.

Avsluttende kommentar

Vinterdepresjon er ikke en selvfølgelighet ved de nordlige breddegradene. De som opplever den minste mengden av lys i løpet av vintermånedene kan minske tilbøyeligheten for vinterdepresjoner ved å delta i sosiale aktiviteter, ved å spise et tradisjonelt kosthold, ved å komme seg ut jevnlig og ved å benytte seg av lysterapi. I artikkelen Behandling for vinterdepresjon går vi mer inn i de ulike behandlingsmetodene og teknikker man kan benytte seg av for å mestre mørketidens depresjon.

 

Kilder

1)     CMHA writer (2004). Seasonal Affective Disorder. Mind your Mind—The Canadian Mental Health Association [online].  Hentet fra, http://www.mindyourmind.ca/info/factoids/seasonal.asp

2)    CMHA writer (2004)

3)    Estroff Marano, Hara (2002, Juli 1). The Season of SADness? Psychology Today online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200208/the-season-sadness

4)   Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD). University of Chicago Education [online]. HEntet fra, http://counseling.uchicago.edu/vpc/uchicago/sads.html

Family Doctor Staff writer (2008). Seasonal Affective Disorder. Family Doctor [online]. Hentet fra, http://familydoctor.org/online/famdocen/home/common/mentalhealth/depression/267.html#ArticleParsysMiddleColumn0002

5)    Linder, Clare (2000). Seasonal Affective Disorder. Bryn Mawr College–Serendipt [online].  Hentet fra, http://serendip.brynmawr.edu/biology/b103/f00/web3/lindner3.html

6)  CMHA writer (2004)

7)  Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD)

8)  CMHA writer (2004)

9)  Murstein, D (2002, Januar 30). Seasonal Affective Disorder (SAD)

10) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences.  International Journal of Circumpolar Health [online]. Hentet fra, http://ijch.fi/issues/611/611_Axelsson.pdf

11) Estroff Marano, Hara (2002, July 1). The Season of SADness?

12) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression. Web MD [online]. Hentet fra,

http://www.webmd.com/balance/features/seasonal-affective-disorder

13) Estroff Marano, Hara (2002, Juli 1). The Season of SADness?

14) Dess, Nancy K. (2000, November 1). Shedding Light on Moods. Psychology Today [online]. Hentet fra, http://www.psychologytoday.com/articles/200011/shedding-light-moods

15) Motluk, Alison (2007, September 19). Chemical clue sheds light on winter depression. Neuropsychopharmology [online]. Hentet fra, http://www.newscientist.com/article/dn12664-chemical-clue-sheds-light-on-winter-depression.html

16) Downs, Martin F. (2009, Oktober 30). Winter Darkness, Season Depression.

17) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective. University of Alabama [online]. Hentet fra, http://www.as.ua.edu/ant/bindon/ant570/Papers/Whitehead.pdf

18) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

19) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

20) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

21) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

22) Stuhlmiller, Cynthia M. (1997, Juni 24). Understanding Seasonal Affective Disorder and Experiences in Northern Norway. Interscience Journal [online].Hentet fra, http://www3.interscience.wiley.com/journal/119944768/abstract

Hansen, V, Skre ,I and Lund E (2008, April-Juni). What is this thing called “SAD?”  A Critique of the concept of seasonal affective disorder. Epidemiol Psichiatr Soc. [online] 17(2): 120-7.  Hentet fra, http://www.internetandpsychiatry.com/joomla/seasonal-affective-disorder/309-what-is-this-thing-called-qsadq-a-critique-of-the-concept-of-seasonal-affective-disorder.html

23) Stuhlmiller, Cynthia M. (1997, Juni 24). Understanding Seasonal Affective Disorder and Experiences in Northern Norway

24) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

25) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

26) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

27) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences

28) Murray, Bridget (1998, April). Psychology just north of the Arctic Circle. APA Monitor [online].  Hentet fra, http://www.apa.org/monitor/apr98/arctic.html

29) Murray, Bridget (1998, April). Psychology just north of the Arctic Circle

30) Linder, Clare (2000). Seasonal Affective Disorder

31) Axelsson, Jóhann, Káradóttir, Ragnhildur and Karlsson, Mikael M. (2002). Differences in Prevalence of Seasonal Affective Disorder That Are Not Explained by Either Genetic or Latitude Differences

32) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective 33) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

33) Whitehead, Barry S. (2004, November 8). Winter Seasonal Affective Disorder: A Global, Biocultural Perspective

34)Shahan, Zachary (2009, Oktober 14). Afraid of Winter Depression? Go Mediterranean. Oregon Health and  Science University [online]. Hentet fra, http://www.ohsu.edu/ohsuedu/newspub/releases/042706winterdepression.cfm

35) Kirchheimer, Sid (2009). Beating Winter Woes. Web MD [online]. Hentet fra, http://www.medicinenet.com/script/main/art.asp?articlekey=52370

 

 

Av Psykolog Janne Risholm Liverød
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
&  Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here