Lidelse som mulighet

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten.

De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse. Når vi merker et indre trykk eller en gryende mistrivsel i livet, forsøker vi gjerne å ignorere det. Istedenfor å undersøke det psykologiske ubehaget, ser vi en annen vei.

Ken Wilber er en kjent filosof som mener at vi ofte misforstår lidelsens vesen. En gnagende misnøye med livet blir ofte tolket som tegn på psykiske lidelser, sosiale tilpasningsproblemer eller forstyrrelser i personligheten. Ken Wilber påstår at slike fortolkninger ofte representerer en grov feiltakelse. I kjernen av det ulykkelige livet gjemmer det seg en voksende intelligens eller erkjennelse i følge Wilber. Han snakker om en gryende innsikt som presser seg på vår eksistens og skaker vår tilværelse. Det føles ubehagelig og vi begynner å kjempe imot. Det indre ubehaget begraves under tyngden av vår egen frykt, skam og sosial fordømmelse.

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Lidelsen er en hammer som kan slå våre illusjoner i stykker.

Jesper møter veggen

Jesper er en mann på 35 år. De siste 10 årene har han jobbet i et prestisjetungt konsulentfirma med høye krav til arbeidsinnsats og kvalitet. Sjefen i firma er høyt respektert og kjent for sin tøffe lederstil. Han går rett på sak og forlanger hele tiden det beste av sine ansatte. Jesper elsket sjefens oppmerksomhet når han presterte godt på jobb. I 10 år har han ofret mye for arbeidsplassen, men likevel har han fått en del påpakninger fra sjefen med jevne mellomrom.

En dag mister Jesper all motivasjon for å gå på jobb. Han lammes av en slags apati fylt av negativt tankegods. Han har en sterk følelse av å ha feilet. Han føler seg dårligere enn sine kollegaer på nesten alle områder. Han føler seg dum, malplassert, talentløs, uvitende og mislykket. Han føler han har levd på en løgn de siste ti årene. Han har forsøkt å være noe han ikke er. Han har lurt alle sine medarbeidere til å tro at han er flink i sin jobb, men nå innser han at alt sammen er løgn og bedrag. Han er dypest sett helt udugelig, og det eneste han kan tenke seg er å synke ned i sofaen og aldri stå opp.

For utenforstående er det tydelig at Jesper er flink på jobb. Han betraktes også som en god kollega og en god venn. Når han ”møter veggen” er det derfor ikke så lett å forstå hvorfor.

Jesper har kjempet i mange år for sjefens anerkjennelse og ros. Mye av meningen med livet har vært forankret i jobb og prestasjoner. Da han vokste opp var det farens oppmerksomhet han var ute etter for å føle seg verdifull. Senere var det sjefens oppmerksomhet som ble viktig for hans egen selvfølelse. Både faren og sjefen kunne være ganske utfordrende og kritiske i perioder, og Jesper hadde en følelse av at han aldri kunne hvile. Han måtte fortsette å prestere for å ikke miste sin betydning.

Hva er galt med Jesper?

Jesper lar seg påvirke av sjefens kommentarer og kritiske innspill. Etter hvert blir sjefens kritiske stemme en del av Jespers ”identitet” eller selvforståelse”. Han tenker på seg selv som dårligere enn andre, og disse tankene tror han forteller sannheten om ham selv. De negative tankene antenner negative følelser og fanger ham i et nett av håpløshet. Istedenfor å se at de negative tankene er et oppgulp av sjefens ubarmhjertige lederstil, identifiserer han seg med den kritiske røsten, og han lar det selvdevaluerende tankegodset definere ham som person. Slik kan vi forstå Jespers problem, og slik kan vi forstå hans depresjon, men det har ikke alltid vært slik.

I begynnelsen var Jesper veldig glad i jobben. Han elsket å prestere godt og han følte stor tilfredsstillelse ved gode resultater. Sjefens strenghet fungerte mer som en motivasjon enn som press. Det var nesten som om de gode tilbakemeldingene fra sjefen veide tyngre når det ikke var hverdagskost. Slik var det i mange år, men så plutselig møter han veggen. Hva er det som skjer? Hvor kom denne depresjonen fra, og har den noen funksjon eller mening?

Lidelsens funksjon

Sett utenfra virket Jesper lykkelig frem til han møtte veggen. Kanskje var det en prosess hvor depresjonen og følelsen av å feile lurte i skyggen av hans bevissthet, men han kan ikke si at han har opplevd store vanskeligheter i livet før han ”traff veggen”.

Det kan hende at Wilber har rett når han snakker om lidelse som en ”trang fødsel” hvor nye erkjennelser presser seg på vår bevissthet. Jesper har følt seg tilfreds med livet, men depresjonen og den indre smerten slår følelsen av lykke til jorden. Spørsmålet er dernest om Jesper skal strebe etter å komme tilbake til det livet han hadde før, eller om smerten innvarsler noe nytt og en mulighet.

Ken Wilber mener nettopp at ubehaget ved livet er noe som innvarsler en ny mulighet. Det martrer oss fordi vi innser at livet ikke lenger er tilfredsstillende. Livet er ikke nødvendigvis mindre tilfredsstillende fordi forholdene i vårt liv har forandret seg, men fordi vi har kommet til en dypere erkjennelse og innsikt i oss selv. Smerten slår i hjel våre fantasier om oss selv og virkeligheten, og den kan tvinge oss til å leve annerledes. Smerten kommer som et resultat av en gryende evne til å tenke og føle dypere eller rett og slett merke oss selv og vårt liv på en måte vi tidligere har ignorert eller fornektet. I forlengelse av dette påstår Wilber at lidelsen er ”den første nåde”. Han setter det ennå mer på spissen og antyder at man egentlig bør glede seg over lidelsen fordi det markerer ankomsten av en dypere og mer kreativ innsikt.

Å stirre lidelsen i hvitøyet

Forståelsen av lidelse som en mulighet representerer sannsynligvis bare en omtrentlig sannhet. Ofte er lidelse noe som fester seg til livet som en vampyr. Det finnes også mange ulykkelige sjeler som klamrer seg til lidelsen, og bærer den som en byrde på sine skuldre livet igjennom. De våger ikke å sette den fra seg eller se lidelsen i hvitøyet. De møter ikke lidelse med oppmerksomhet, men lever i pakt med lidelsen på en måte som gjør livet til en lang martyraktig og selvfornektende krampetrekning.

Lidelse er noe vi verken bør ignorere, unngå, forrakte, glorifisere, klamre oss til eller dramatisere. Når lidelsen blir en fastlåst fiksering, eller en del av oss selv og vår innstilling til livet, fungerer lidelsen som en flukt fra livet og ansvaret. I et slikt tilfelle kan lidelsen bli kronifisert.

Lidelse som et godt tegn

Når Jesper møter veggen og martres av apati og depresjon, er ikke det en god ting i seg selv, men det kan være et godt tegn. Lidelsen kan være en indikasjon på at han begynner å innse at han har levd et liv diktert av forventninger, ideer og negative tankerekker som dypest sett hindret han i å utvikle seg videre. Hans løsning på livet ville aldri føre ham til en mer tilfredsstillende form for selvrealisering fordi han hentet sin følelse av egenverd utenfor seg selv. Han identifiserte seg med sine selvdevaluerende tanker og trodde de definerte ham som person. Han oppdaget ikke at tankene var noe som kommer og går, som påvirkes av hundrevis av faktorer hele tiden, korrumperes av andre meninger og krav og forandrer seg fra det ene øyeblikket til det andre. Jesper trodde han var sine tanker, og tankene var farget med håpløshet og speilet ham som udugelig, inkompetent og mislykket.

Vi er ikke våre tanker og følelser(!)

Tanker og følelser er noe som kommer og går. De viser seg for vårt indre øye, plager oss litt, og forsvinner. I østlige visdomstradisjoner blir man fortalt at man ikke er sine tanker og følelser. Gjennom meditasjon og andre selvutviklingsteknikker skal man gradvis oppdage at man kan hvile i sin egen bevissthet. Når en person ser på skyene på himmelen, er det åpenbart at personen ikke er skyene. Skyene er noe annet enn ham. Personen er den som observerer skyene. Skyene viser seg for hans indre øye eller hans bevissthet. Både i psykoterapi og meditasjon handler det om en lignende erkjennelse. I meditasjon blir man bedt om å observere sin egen tanker og følelser uten å ta stilling til dem. Du er den som observerer deg selv tenke og føle. Med andre ord er du ikke dine tanker og følelser.

Dersom man klarer å innta en slik observatørrolle til seg selv, kan man oppnå mye større personlig og følelsesmessig fleksibilitet. Man lar seg ikke lenger styre av enhver tanke og følelse som dukker opp på vår indre arena. Man vet at tanker og følelser kommer og går, og man vet at de kun representerer høyst midlertidige fortellinger om oss selv og verden.

Hvis vi skal forstå Jespers depresjon som en mulighet, kan vi kanskje bruke Wilbers metafor og se det som en smertefull fødsel av en ny erkjennelse. Forholdet mellom Jesper og hans mentale representasjoner av seg selv og virkeligheten var for tett. Det blir en slags falsk identitet. Det gav ham ingen frihet, men ble isteden en slags åndelig diktator han måtte forholde seg til. Når han begynner å merke dette som et indre ubehag, er det nettopp fordi den gryende erkjennelsen synliggjør smerten. Det er ingen lett oppgave å revurdere sin identitet eller reorientere sitt livsprosjekt. Slike gjennomgripende forandringer er simpelthen forbundet med lidelse.  Depresjonen blir dermed en smertefull mulighet for personlig vekst. Men hva skal Jesper egentlig gjøre med sin depresjon? Han er sengeliggende, utmattet og opplever tilværelsen som strippet for mening. Mange som rammes av depresjon kommer ikke ut på andre siden som et rikere menneske. Noen blir medisinert, andre tar seg sammen, og noen tar tiden til hjelp og stabler seg på bena når ting har blitt litt bedre. Problemet er kanskje at vi kvier oss for å gå inn i smerten og forstå den. Vi tar ikke konsekvensene av det signalet smerten bringer, men ser en annen vei. Vi forsøker å unnvike på alle mulige måter. Med andre ord løper vi fra vår mulighet til vekst, fordi det gjør vondt.

Hvordan leve ”forbi” lidelsen?

Lidelse indikerer en gryende forståelse for et liv levd på ”falske premisser”. Det er ikke alltid vi lider fordi vi er syke, men fordi en dypere innsikt er på vei og representerer en mulighet i dypet av vårt psykiske bokholderi. I møte med lidelse er vi nødt til å fortolke lidelsen på en så riktig måte som mulig. Vi må møte lidelsen, undersøke den, leve den og deretter leve forbi den. Dersom vi ikke forstår lidelsen på en tilfredsstillende måte, men isteden forsøker å sno oss unna, blir vi fanget og fastlåst midt i smerten.

Gjennom hele menneskets historie har det eksistert ulike doktorer for sjelelige problemer. En psykoterapeut er gjerne en person som hjelper mennesker å fortolke sitt indre liv på en mer sannferdig måte. I møte med terapeuten får Jesper hjelp til å fortolke sitt indre liv. I samtale med terapeuten blir han stående utenfor seg selv å se inn. Han kan se at han lider av en skadet selvfølelse som han forsøkte å reparere med ros og anerkjennelse fra sjefen. Han ser også at det er sjefens kritiske bemerkninger som farger hans negative syn på seg selv. Han ser at hans selvdevaluerende tanker ikke nødvendigvis forteller sannheten om ham selv, men at han hittil har tolket seg selv i pakt med sitt negative tankegods, og resultatet var en ekstrem følelse av fiasko og håpløshet.

Ulike terapeuter forsøker å peke på mulige feiltolkninger mennesket gjør av sitt indre liv. Meditasjon eller mindfulness er ikke like analyserende og intellektuelt orientert, men har noe av den samme funksjonen likevel. Ulike former for meditasjon er bemerkelsesverdig effektive, nettopp fordi de skaper et indre rom hvor mennesket gradvis identifiserer seg litt mindre med det som oppstår i bevisstheten fra sekund til sekund. Ved å observere oss selv tenke og føle, uten å ta stilling til det mentale innholdet i vår bevissthet, lærer vi å hvile i ”vitne til oss selv”. Det gir en helt annen form for indre frihet. Vi vinner et indre rom hvor stress og ubehag dempes fordi vi ikke handler på enhver innskytelse eller identifiserer oss selv og vår egen verdi med tanker og følelser som hele tiden kommer og går.

Mange forståelser av problemet

I dagens samfunn er det mange som ikke finner veien gjennom lidelsen, men blir sittende fast i en smertefull posisjon. Trolig handler dette blant annet om en stor uenighet blant fagfolk om forståelsen av psykiske lidelser. Historisk sett har hver epoke hatt sine sjelesørgere. I tidlige moderne samfunn ble man bedt om å kontakte Gud for å leve gjennom sin lidelse. Moderne samfunn anbefaler oss å kontakte det ubevisste. Avantgarde terapeuter anbefaler oss å berøre kroppen. Legevitenskapen anbefaler oss å medisinere den kjemiske ubalansen i hjernen som dermed betraktes som lidelsens fysiske opphav. Clairvoyante terapeuter anbefaler oss å transcendere både kropp og ego. På grunn av et konglomerat av ulike forståelser og innfallsvinkler til lidelsens natur, blir mennesket gjerne stående forstummet og forvirret med et stadig sterkere lidelsestrykk.

Forholdet mellom psykoterapi og meditasjon

Dette er et problem, men sannsynligvis jobber mange av de troverdige terapeutene mot den samme psyken, men de sikter på forskjellige nivåer av menneskelig bevissthet. Psykoterapi er opptatt av å skape balanse i menneskets ego og avsløre de feiltolkningene vi stadig gjør av vårt indre liv. Disse terapeutene snakker om våre tankemønstre, følelser og relasjonelle konflikter. Det handler om å tåle og forstå følelser og målet er balanse i ego. Meditasjon tar skrittet videre og antyder at ego er en flytende størrelse som gjerne binder oss fast til slitsomme livsprosjekter og problematiske selvforståelser. Gjennom meditativ praksis kan man vinne en ny erkjennelse som frigjør oss i større grad fra egoets emosjonelle kramper og statusjag. Dersom man eksempelvis virkelig innser at man ikke er sin angst, vil angsten ikke lenger kunne true oss. En av meditasjonens viktigste effekter er kanskje nettopp en reduksjon av frykt. Forholdet mellom egopsykologi og transpersonlig psykologi kan kanskje sammenlignes med forholdet mellom klassisk psykoterapi og meditasjon. Det er to ulike nivåer av menneskets psykologiske eksistens. Det ene handler om vår person og vår identitet, og det andre handler om noe som transcenderer, eller overgår, vår personlighet og hverdagslige preferanser og angster. På den måten kan man kanskje si at meditativ praksis har et spirituelt tilsnitt, mens psykoterapien er mer jordnær og handler om forståelse for det subjektive i hverdagslivet utfordringer.

Anbefalt litteratur

Som opphavsmann for Integral Institute i USA er filosof, forfatter, psykolog og kreativ åndsarbeider, Ken Wilber i spissen for det som kalles den integrerende filosofien. WebPsykologen vil anbefale Wilber for alle som er interessert i ”livets mysterier” og menneskets muligheter. Han har med seg perspektiver fra alle verdens hjørner og han presenterer dem på en forståelig og berikende måte. På norsk finnes følgende bøker:

  • Den integrale visjonen – en svært kort introduksjon til den revolusjonerende integrale tilnærmingen til livet, Gud, universet og alt mulig annet
  •  Helhet og dybde veiviser til Ken Wilbers integrale filosofi

Disse bøkene har virkelig potensial til å bringe bevisstheten opp over den impulsive avgrunn hvor vi stresser av sted og lever våre hverdagslige liv.

På mange måter er ovenstående artikkel skrevet med inspirasjon fra østlige visdomstradisjoner. En av WebPsykologens store interesser handler om forholdet mellom Østen og Vestens innfallsvinkler til psykologi og personlig vekst. Vi henter mye personlig og faglig inspirasjon fra teori og praksis rundt meditasjon og mindfulness, og i den forbindelse har vi noen flere anbefalinger for likesinnede.

Når det gjelder meditasjon, yoga og mindfulness, finnes det en rekke aktører på markedet. WebPsykologen har både lest og vært på kurs med professor Andries J. Kroese, og han har virkelig gjort et formidabelt inntrykk. Han får derfor våre varmeste anbefalinger. Som menneske og meditativ veileder utstråler han en helt spesiell kvalitet som også skinner igjennom i hans bøker. Samtidig er han faglig sterk med bakgrunn som hjerte- og karkirurg. Han har skrevet to bøker som på sett og vis ligner hverandre.

Boken Stress meditasjon, yoga, avspenningsteknikker sier han selv at han skrev med hjertet. Dennne boken kommer også med en CD hvor Kroese selv veileder lytteren mot indre ro. Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening kan også anbefales for de som ønsker en god innføring i stressmestring og mindfulness. Oppnå mer med mindre stress finnes også som lydbok.

Kroese lærte seg mindfulness ved Center for Mindfulness in Medicine, Health Care and Society ved University of Massachusetts Medical School. Dette er det samme universitetet hvor Kabat-Zinn arbeidet for å inkludere østlige visdomstradisjoner og selvutviklingsteknikker i en vestlig behandlingsramme. Kabat-Zinn er en av de virkelig sentrale skikkelsene innenfor dette området, og han er nummer to på vår anbefalingsliste. De fire mest kjente bøkene av Jon Kabat-Zinn er utgitt på norsk. På sett og vis representerer de en mellomting mellom åndelig litteratur, selvhjelpsbøker og psykologifag:

  • 108 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen
  • Akkurat nå bevisst tilstedeværelse i hverdagen
  • Bli din egen hjelper 100 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen 
  • Mindfulness en vei ut av depresjon og nedstemthet

Som nummer tre på listen over anbefalinger i denne kategorien kommer Eckhart Tolle. Denne mannen er en spirituell veileder med røtter innenfor mange ulike religioner og visdomstradisjoner. Han snakker om menneskers tendens til kontinuerlig bekymring og tankekjør. På en enkel (og komplisert) måte viser han oss hvordan vi ofte ”går glipp av livet” fordi vi ikke evner å leve i øyeblikket. Tolle har en helt spesiell karisma. Se han selv i videoene vi har postet under overskriften Mental balanse med Eckhart Tolle. Flere av hans bøker er oversatt til norsk og disse mener vi er særdeles lesverdige.

  • Lev her og nå! lev i nået – få ny energi og balanse (også som lydbok)
  • En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning (også som lydbok)
  • Det er nå du lever – en veiviser til åndelig opplysning (også som lydbok)
  • Stillhetens stemme

Kilde

Wilber, Ken (denne utg. 2001): No Boundary: Eastern and western approaches to personal growth. Shambhala Boston & London. (Anbefales!)

Flere artikler og bøker av Ken Wilber

Wilber, Ken (1997a): An integral theory of consciousness. I: Journal of Consciousness Studies, 4 (1), pp. 71-92, Imprint Academic.

Wilber, Ken (1997b). The eye of the spirit an integral vision for a world gone slightly mad. Shambhala Publications, Boston & London.

Wilber, Ken (2001a): Quantum Questions –mystical writings of the world´s greates physicists. Shambhala Publications, Boston.

Wilber, Ken (2001b): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Wilber, Ken (2006). Integral Spirituality – a startling new role for religion in the moderen and postmoderen world. Integral Books, Boston & London.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

17 KOMMENTARER

  1. Må bare si at jeg fikk en aha-opplevelse her nå! Så utrolig bra skrevet! Som veldig mange av artiklene her på Webpsykologen. Flott! Håper mange leser!!!!

  2. Jeg tror at barndommens omsorg, på godt og vondt, er plattformen til et liv hvor man lettere velger riktig eller ikke i forhold til hva som er bra for ens helse og balanse.. Videre tror jeg det er flere ting i livet som ikke harmonerer når veggen plutselig står i veien for en. Når et strikk blir tøyd over lang tid, strukket til det ytterste, vil det naturlig nok ryke og elastikken blitt ødelagt. Fungerer kjærlighetslivet, først i barndommen senere i voksenlivet, tror jeg vi er i stand til å tåle mye i dagliglivet, hvis ikke vil alt etter ei tid utvikle seg til et ork. Dessverre tror jeg at barnet som hele barndommen har anstrengt seg for å få anerkjennelse og aldri fått det-gjerrige foreldre eller forelder, senere velger seg en krevende og “gjerrig ” partner. Dermed fortsette strevet med å gjøre andre tillags uten å få noe igjen, iallefall bare smuler, og veien til utmattelse ligger åpen.. En lang prosess m.a.o.

  3. […] Først må man innse at det psykiske ubehaget, symptomene, dypest sett er et tegn på at man har fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv. Istedenfor å unngå vanskelige følelser, symptomer og ubehag, må vi invitere dem inn. Vi må ikke løpe fra vårt indre ubehag, men isteden innta en slags holdning basert på radikal aksept av oss selv. Ofte er dette tilstrekkelig i en terapeutisk prosess. Når vi aksepterer symptomet, går inn i det og tilstreber å forstå ubehaget, vil vi også akseptere en stor del av vår egen ”skygge” som skjuler seg i symptomet. Ofte vil en slik aksept og forståelse for vårt eget indre liv gi oss større frihet og mindre psykiske spenninger. Dermed er problemet løst. (Se artikkelen Lidelse som mulighet). […]

  4. […] Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse dersom det våger å stirre smerten i hvitøyet. Lidelsen er en hammer som kan slå våre illusjoner i stykker, og det kan representere en mulighet dersom vi våger å ta innover oss ubehaget som en viktig pekepinne på egen livsførsel. Dette er tema i artikkelen som vi har kalt Lidelse som mulighet. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here