Psykologisk omprogrammering

Dine tanker, følelser og handlinger definerer deg som person. Hvis du endrer måten å tenke, føle eller handle på, vil du endre deg som menneske. NLP har teknikker for å skape positive forandringer.

Steve Andreas og Carles Faulkner er pionerene bak et selvutviklingskonsept som kalles for Nevro lingvistisk programmering – NLP. NLP handler i korte trekk om å endre vår forståelse av tenkning. “Nevro” refererer til nervesystemet og de nervebanene som tar imot informasjon fra våre fem sanser. “Lingvistisk” refererer til språk og bruk av ord, fraser, kroppsspråk og andre uttrykksmåter som reflekterer vårt mentale liv. ”Programmering” er et begrep de har lånt fra IT-bransjen som på sett og vis dreier seg om å utvikle nye programmer for å prosessere informasjon på en bedre måte. Når de kobler disse tre aspektene sammen, NLP, mener de å ha en teknologi som avslører at våre tanker, følelser og handlinger er tillærte mentale programmer som kan omprogrammeres ved behov.

NLP hevder at deres prinsipper kan anvendes av absolutt alle, og at innblikk og innsikt i disse teknikkene kan forandre vårt liv både raskt og radikalt på en svært positiv måte. Denne metoden er imidlertid ikke anerkjent innenfor akademisk og klinisk psykologi. Metoden er også kalt for pseudovitenskap fordi den mangler empirisk støtte, noe som gjør at den faller under kategorien “alternativ metode”. Her i WebPsykologen er vi uansett interessert i alle tanker som er tenkt i forhold til menneskets muligheter for vekst og utvikling, og derfor gir vi NLP litt “spalteplass”. Her er de viktigste prinsippene i nevro lingvistisk programmering, så kan du dømme selv:

 

De viktigste prinsippene i NLP

1 – Kartet er ikke terrenget. Vi responderer ikke på verden slik den faktisk er, men vi opptrer i samsvar med de mentale modellene vi har konstruert. Hjernen er med andre ord som en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Vi ser verden gjennom en bestemt linse, og våre perspektiver skjærer verden i et bestemt snitt. Vi tolker oss selv og våre omgivelser på bakgrunn av våre tidligere erfaringer, kulturelle føringer og våre tidligste relasjoner blir ofte en slags mal på hvordan vi omgås våre medmennesker senere i livet. I NLP antar man at sjansene for å lykkes og nå sine mål er betraktelig bedre dersom vi kontinuerlig reviderer vårt ”mentale kart” så det samsvarer bedre med terrenget. Det er bedre å revidere sitt eget kart enn å få verden til å endre seg så den korresponderer med kartet.

Vi har skrevet mer om disse «filosofiske finurlighetene», som faktisk kan få dyptgripende innflytelse på vårt liv, i følgende artikler:

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell: Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden. Les mer

 

 

SpiseforstyrreslerAnoreksi og selvbilde: Behandling av spiseforstyrrelser er ofte vanskelig. Spørsmålet er hvordan man kan forstå pasientens forvrengte kroppsbilde. Hvordan er det mulig å se seg selv som tykk, når man nærmer seg dødelig undervekt? Les mer

 

 

Flere-virkeligheterMennesket har to hoder: Virkeligheten og vår indre modell av virkeligheten stemmer ikke alltid overens. Nervesystem fabrikkerer sin egen modell av virkeligheten, og denne kompliserte prosessen kan gi psykologiske forstyrrelser. Les mer

 

 

2 – Erfaring har en struktur. Ved å endre strukturen eller mønsteret i måten vi tenker på, vil vi bokstavelig talt endre våre erfaringer, inkludert hvordan vi tenker om tidligere hendelser. Jeg har selv gått i terapi mange ganger, og hver gang forteller jeg litt om sentrale opplevelser fra mitt eget liv. Ettersom jeg fører dagbok, har jeg lagt merke til at ”historien om mitt liv” har endret seg fra hver gang jeg forteller den. Det er vanskelig å si hva som rent faktisk er sant og ikke sant om min egen fortid, men måten jeg tenker om den på har i alle fall forandret seg mye gjennom årene. For meg er det et slags ”personlig erfart bevis” på at erfaringer strukturerer seg på en bestemt måte, og at jeg i takt med min personlige utvikling endrer oppfattelsen av min egen fortid.

3 – Hvis én person kan gjøre noe, kan alle lære å gjøre det samme. Vi kan modellere andres måte å tenke på og være på for å oppnå lignende resultater som dem.

4 – Sinnet og kroppen er uløselig forbundet og deler av samme system. Våre tanker vil hele tiden påvirke vår pust, blodtrykk, muskler og så videre, noe som igjen vil påvirke vår tenkning. Dersom vi kan kontrollere våre tanker, kan vi også kontrollere kroppen.

5 – En person har allerede tilgjengelig alle de ressursene han eller hun trenger. I vårt mentale lager av tanker, minner og følelser kan vi bygge nye mentale mønster som vi spesialdesigner for å tjene våre mål og ønsker.

6 – Du kan ikke la være å kommunisere. Alt ved deg er kommunikativt. Dine øyne, kroppsspråk, toneleie, handlinger og vaner kommuniserer uansett. Det er ikke vanskelig å oppdage når en person sier noe som ikke samsvarer med den de egentlig er.

sosial intelligens7 – Betydningen av din kommunikasjon er responsen du får. Mennesker mottar informasjon og filtrerer det gjennom sitt “mentale kart”. Hvordan du selv kommuniserer må stadig justeres slik at du faktisk får frem ditt budskap slik du ønsker. Du kan ikke basere deg på at det du sier vil ”lande hos den andre” slik du hadde håpet på. Kanskje må du justere deg for å tilpasse deg den andres mentale kart slik at budskapet når frem. Jeg har ofte hørt folk som “hevder sin rett” ved å si at “andre må akseptere meg slik som jeg er”. I følge NLP er det er ganske uheldig holdning. Under en fane av en slags misforstått likeverds-ideologi, og en undertone som sier at andre er fordømmende, fraskriver de seg eget ansvar ved å propagere at andre “må ta meg som jeg er”. Sjansene for å nå frem til den andre på ønsket måte, og skape gode relasjoner, er langt bedre dersom man selv anstrenger seg for å formidle sitt budskap slik at det havner hos den andre på den måten man ønsker. Eventuelt kan man forsøke nye innfallsvinkler dersom man ikke lykkes med det samme.

8 – Bak hver handling finnes det en positiv intensjon. Vold er ofte en maske som skjuler mangel på aksept eller frykt, mens kritikk og kjefting kan skjule den andres behov for å bli sett og anerkjent. Forsøk å se bak menneskers handlinger og det de uttrykker på ”overflaten” for å oppdage deres positive intensjoner.

9 – Mennesker tar det beste valget de har tilgjengelig. Vi gjør valg på bakgrunn av våre tidligere erfaringer. Flere og bedre erfaringer gir oss muligheten for flere og bedre valg.

10 – Hvis det du gjør ikke fungerer, gjør noe annet. Gjør egentlig hva som helst, bare det er noe annet. Du vil kun få det samme resultatet dersom du gjentar det du alltid har gjort.

11 – Mennesket er utstyrt med en slags grunnleggende motivasjon. Ofte dreier det seg om å tilfredsstille behov eller nå mål, men det kan også handle om å trekke seg unna smerte. Innenfor NLP har man funnet ut at mange mennesker først og fremst motiveres av sistnevnte, altså en streben etter å unngå ubehag. Dersom man endrer sin motivasjon fra unngåelse til måloppnåelse, vil man samtidig endre fokus fra frykt til muligheter. Det betyr ikke at man skal innta en overdrevent positiv og rosenrød innstilling til alt, men man skal forsøke å kommunisere med seg selv på en litt annerledes måte. Eksempelvis kan man fortsette med sine skeptiske innspill i nye situasjoner, noe som ofte skjer på autopilot hos de som har fokus på egen frykt og begrensninger, men deretter skal man også tilstrebe å evaluere sine mål. Her er rekkefølgen veldig viktig i følge NLP: Først negative begrensninger, og deretter supplere med en positiv og målrettet vurdering.

12 – Man må kjenne til forskjellen på en jobb og en «livsgjerning». En jobb er som regel «for liten» for en person, mens en livsgjerning krever hele personens potensial over lang tid. Dersom man erkjenner NLP prinsippet som hevder at «det en person kan klare, kan alle lære seg», kan man imitere holdningene, handlingene og avgjørelsene til personer man beundrer for å virkeliggjøre sine egne unike drømmer og «livsgjerninger». NLP trekker frem filmskaperen Steven Spielberg, kunstneren Michelangelo og mediemogul Ted Turner som eksempler på mennesker som er tydelige på sine mål og visjoner i livet. Prinsippene i NLP handler om å avsløre vårt virkelige engasjement, våre dypeste verdier og kultivere vår entusiasme. Ut i fra et slikt utgangspunkt vil det de kaller «livsgjerning» (mission) oppstå av seg selv.

Raushetens psykologi13 – Et av de mest grunnleggende premissene i NLP er at mennesket kan forandre seg, ikke bare ved å adoptere nye tanker, men rett og slett endre måten det tenker på. Det dreier seg om å velge en annen måte å prosessere myriaden av bilder, følelser og minner som eksisterer i vårt indre liv, slik at de kan tjene oss på en god måte istedenfor å sabotere oss. NLP foreslår at man kan utjevne et vondt minne ved å tilskrive det en ny assosiasjon. For eksempel kan man «spille av» en munter sang i hodet hver gang minnet dukker opp. En annen teknikk dreier seg om å gjøre minnet om til et bilde hvor vi selv velger fargetoner og plasserer det i en passende ramme. Det er også mulig å forvandle et vondt minne om til en gammel svart/hvitt film.  Ideen er at man kan dempe den destruktive kraften i vonde minner og erfaringer ved å etablere nye assosiasjonsmønstre. Ved å endre assosiasjonene kan vonde minner endre valør ganske umiddelbart, og NLP hevder at denne teknikken har en langvarig virkning. Dette bør man prøve selv før man eventuelt avviser det som «for enkelt».

14 – Alle har indre stemmer. Oppfordringen fra NLP er at man gjør disse stemmene oppmuntrende istedenfor saboterende. Man kan spille oppløftende musikk i sitt indre hver gang man trenger å føle seg mer selvsikker og trygg, eller man kan lære seg å høre latter hver gang man møter vanskeligheter. Slike teknikker gjør at man kan skaffe seg kontroll over egne reaksjoner og tanker i enhver situasjon. I møte med kritikk kan man eksempelvis unngå å bli krenket, men isteden ta til seg andres råd og korrigeringer på en konstruktiv måte.

15 – I følge NLP vet ikke hjernen hvordan den skal tenke negativt. Hvis du stadig sier til deg selv at du skal gå ned i vekt, vil hjernen være mer opptatt av ordet «vekt» enn «gå ned». I forhold til slanking vil NLP anbefale folk å fokusere på en «match vekt». De mener at kroppe vil tilstrebe å tilpasse seg denne vekten, mens et fokus på å «gå ned» eller «redusere» noe (her vekt) har langt mindre effekt. NLP lærer oss å bruke et positivt ladet språk, hvor man fokuserer på sine mål, ikke på sin frykt.

16 – NLP bruker visualisering som en aktiv metode. De hevder at man kan lære seg å bli mer selvsikker, mer omtenksom eller realisere sine drømmer ved å forestille seg et innbilt scenario. De bruker eksempler hvor dyktige og fremragende mennesker har kunnet se for seg, høre, føle, kjenne og lukte en seier eller suksess lenge før det faktisk har skjedd. Det er som om følelsen av å kunne lykkes tiltrekker seg suksess. Ved å designe en attraktiv fortid for deg selv ved hjelp av visualisering, trekkes du mot de tiltakene som kreves for å realisere dine mål. De som baserer seg mye på NLP teknikker, og bruker kreativ visualisering som metode, vil nikke bekreftende til ordtaket som sier at «ikke alle drømmere lykkes, men alle som lykkes har hatt store drømmer».

Autopilot17 – NLP kan hjelpe oss ut av «enten/eller» tenkning (også kalt svart/hvitt-tekning). NLP har et ordtak som demonstrerer hva de mener: «Dersom du kun har én måte å gjøre noe på, er du en robot. Dersom du bare har to måter å gjøre noe på, befinner du deg i et dilemma. Det er først når du har minst tre måter å gjøre noe på, at du har en viss fleksibilitet.» Igjen handler det om vår evne til å innta nye perspektiver og se nye muligheter i møte med livets utfordringer. Kanskje bør man, om ikke annet enn på trass, sette opp tre alternativer for seg selv før man bestemmer seg for å håndtere en situasjon på den ene eller den andre (eller tredje) måten. Det vil nok en gang si at vi ikke handler på «ubevisst autopilot», og gjentar våre vaner og uvaner, men snarere adopterer en lang mer «bevisst» og «oppmerksom» strategi i møte med livet.

 

Konkluderende bemerkninger

En psykologi som betrakter mennesket sinn og kropp som en maskin-lignende mekanisme med muligheter for justeringer passer godt inn i vår teknologiske virkelighet, men man kan også innvende at de mekanistiske metaforene synes å redusere mennesket til noe langt mindre enn det det faktisk er. Likevel er det slik at nevro lingvistisk programmering ikke nødvendigvis er enn så «kapitalistisk» teori som man gjerne vil anta ved første øyekast. NLP har angivelig utviklet en rekke strategier med den hensikt å øke menneskets livskvalitet, og dette skinner på sett og vis igjennom arbeidet til Steve Andreas og Carles Faulkner.

Til tross for sin opprinnelse i databehandling og lingvistikk, handler NLP om menneskets muligheter for positiv forandring. Tradisjonell klinisk psykologi handler fortrinnsvis om å beskrive, identifisere og forstå årsaken til våre problemer. NLP vil endre dette fokuset ved å sette våre muligheter i høysetet. Her tar man utgangspunkt i hvordan hjernen fungerer og hvordan mennesket prosesserer informasjon og deretter etablerer en strategi for å nå sine mål. Bruken av begrepene har vært gjenstand for mye kritikk, og selve metoden, Nevro Lingvistisk Programmering, blir ofte assosiert med kvakksalveri. Likevel er det tydelig at mange av ideene innenfor NLP er hentet fra den etablerte psykologien, men man bør være forsiktig med å vie alt for mye tillit til en metode som ikke er helt “stueren”. Her i WebPsykologen er vi imidlertid interessert i de fleste tanker som er tenkt i forhold til menneskets muligheter for vekst og utvikling, og derfor har NLP fått litt plass.

Hvis man skal oppsummere NLP i én setning, vil det være «mennesket er perfekt». Våre unike tanker, følelser og handlinger har sørget for at vi er den vi er i dag. Ved å endre noe i måten vi tenker, føler og handler på, vil vi følgelig endre oss selv. Dette er selvfølgelig ikke en original tanke fra utviklerne av NLP, men en generell ide som er bearbeidet og videreutviklet innenfor mange psykologiske skoler.  NLP forfekter videre at alle mennesker er et komplekst resultat av tanker, følelser og muligheter, noe vi må akseptere fullt ut for å oppnå det NLP kaller «personlig balanse». Det vil si at vi oppnår en situasjon hvor det foreligger en perfekt balanse mellom våre ønsker, våre verdier, våre evner og muligheter.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Psykologi er ikke mitt fagfelt. La det være sagt. Er ikke NLP egentlig et klassisk eksempel på skinnvitenskap, samt basert på en misforståelse av Noam Chomskys “transformational grammar”?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here