Hvordan skal vi forstå bønn?

Bønn er noe vi forbinder med religiøs praksis. På sett og vis kan det forstås som en kommunikasjon med det åndelige, enten det er representert ved en ekstern guddom eller en annen form for spiritualitet forankret i mennesket. Bønn er uansett noe som praktiseres i de fleste store religioner.

Bønn kan både foregå med ord og regler, men den kan også være ordløs og dermed ha en meditativ karakter. Bønn utføres både i ensomhet og blant grupper av mennesker under gudstjenester og lignende. Mitt spørsmål er hvilken funksjon bønnen tjener mennesket. Et mer konkret spørsmål handler om hvorvidt bønn fungerer. Kan man bli bønnhørt, og hva handler det egentlig om? Med andre ord, hvordan skal vi forstå bønn? Først og fremst kan vi begynne med å identifisere ulike former for bønn. Etter å ha undersøkt dette fenomenet i flere sammenhenger, har jeg kommet frem til en liste på seks ulike varianter av bønn. 

1) Samfunnsbønn – Dette er den offentlige formen for bønn som foregår på mange ulike arenaer. Det er denne typen bønn vi finner i kirken, den leses opp før et måltid, og den forekommer i garderoben hos et idrettslag før en viktig kamp. Dens funksjon er fortrinnsvis å skape samhold og fostre esprit de corps (moral i en gruppe). Denne formeren for bønn forsterker gruppesamhold på en effektiv måte. Disse bønnevariantene er som regel ganske like i tone og innhold, og de ansporer til et løfte om troskap til Vårherre og håp om støtte fra oven. Samfunnsbønn fremmer rett og slett gruppens identitet, styrker samhold og befester et felles håp.

2) Bønn for tilbedelse – Denne type bønn kan være offentlig eller privat. Hensikten er ikke bare å skape samhold blant troende mennesker, men snarere engasjere de troende på en emosjonell måte. Det er denne typen bønn man hører fra en karismatisk predikant. Disse bønnene har både et tema og et sterkt følelsesmessig innhold. Sterkt troende mennesker kan gråte og tørke svetten av pannen på en dramatisk måte i en slags ekstase ansporet av opplevd kontakt med det guddommelige. Tungetale er en merkelig avlegger av denne typen bønn.

3) Bønn som en høflig gest – “Gud Velsigne deg” kan fungere som en slags avskjed i enkelte religiøse kretser, men det er sjelden man hører dette i dagens Norge. ”Jeg ber for deg” er et lignende utsagn som skal uttrykke en slags omsorg og støtte til en person som har det vanskelig. Denne typen bønneaktige deklarasjoner fungerer rett og slett som høflig kommunikasjon blant religiøse mennesker. 

4) Bønn som Magi – Denne typen bønn skal utrette noe i den materielle virkeligheten for den som ber og trygler om noe bestemt. Den klassiske versjonen er der Gud er bønnfalt i forhold til å gripe inn i verden på befaling fra den troende. Bibelen er full av eksempler hvor Gud griper inn i tingenes tilstand på oppfordring fra mennesker. I slike sammenhenger er det ofte ”religiøse kjendiser” med et godt navn og rykte som oppnår kontakt gjennom bønn, hvorpå Gud intervenerer i henhold til menneskets ønske. 

5) Bønn som introspeksjon – Denne typen bønn er den første av to bønnekategorier som også betraktes som nyttig sett fra et sekulært ståsted. Det er privat og personlig. Bønn som introspeksjon er en stilltiende affære som foregår på det indre plan. Ved å fokusere på et problem eller gjennom selvransakelse reflekterer den troende over en bestemt situasjon på jakt etter en løsning. Dette er omtrent det samme som en ikke-troende gjør når det oppstår vanskeligheter; stille kontemplasjon over problemet og håp om en løsning. Den eneste forskjellen mellom en ateist og en troende på dette området, er at troende mennesker i noen sammenhenger vil føle at det dukker opp et svar som ikke er et resultat av deres egne tankevirksomhet, men snarere en gave fra det guddommelige. 

Alle ”tenkere” vil gjenkjenne følelsen av å “bli borte i seg selv.” Grubling og dyp ransakelse av vanskelige spørsmål er typisk for mennesket som art. Vi vurderer alternativer og veier konsekvenser. De troende og ikke-troende kan både finne løsninger og redusere bekymring med denne metoden, men når den troende finner løsninger, tilskrives Gud æren. Når en ikke-troende løser et problem på denne måten, forstår han det i større grad som et resultat av egen kontemplasjon. 

6) Bønn som meditasjon – I Østlige tradisjoner finnes det en rekke meditasjonsteknikker som i bunn og grunn handler om å frigjøre mennesket fra ”mentalt støy” (bekymringer, egoisme og negativt tankegods). Meditasjon er blant annet en viktig del av den åndelige praksisen i både hinduisme og buddhisme, og effekten er en mental balanse som skaper indre fred og dermed en helsegevinst både i forhold til det fysiske og det psykiske. Noen typer bønn kan fungere som meditasjon. Utøveren fokuserer sin oppmerksomhet rundt en bestemt regle eller et mantra som gjentas til man oppnår en slags selvforglemmende tilstand av balanse og fred. Det er også vanlig å feste fokus på egen kropp, og på den måte frigjøre bevisstheten for bekymringsfullt tankegods. Dette krever mye trening og kan betraktes som en mentaldisiplinerende teknikk. 

Det finnes altså et par selvutviklende elementer ved bønn som sannsynligvis har en heldig effekt på mennesket i forhold til å redusere stress og bekymringer, løse problemer gjennom dyp kontemplasjon samt smøre det mentale maskineriet gjennom bønn av meditativ karakter. Dette vil også en ateist anerkjenne, men en ikke-troende vil som regel være mer skeptisk med hensyn til de andre formene for bønn.

 

Problemer med bønn fra et rasjonelt ståsted

 

Fra et rasjonelt ståsted finner man en rekke problemer med bønn. For det første ber folk om ulike ting, og ofte motstridende ting. Ulike religioner ber på sett og vis ”mot hverandre”, og det ser ikke ut til at Gud favoriserer noen religiøse fellesskap. Jødene ber om et hjemland og ekstreme muslimer ber for tilintetgjørelse av jøder. Baptistene ber om at folk vil motta Jesus som Herre og Frelser, mens katolikkene kan be for at helgener kan gå i forbønn for de levende. Hver gruppe ber hardt for sine egne mål, men likevel administrerer Gud godt og ondt, om hverandre, og det er lite som tyder på at de som ber mest og høyest favoriseres. 

Et annet problem er bønnens eksterne effekt er mangel på evidens. Dersom bønn kan påvirke tingenes tilstand, bør dette kunne dokumenteres og bevises gjennom et enkelt eksperiment. Ta en gruppe mennesker og be for dem, og etabler en kontrollgruppe som ikke blir bedt for. Undersøk deretter eventuelle forskjeller i utfallet. Enkelt! Dette er ikke en ny idé. Sir Frances Galton (en fetter av Darwin) tenkte nøyaktig på samme måte, og han designet en enkel studie for å teste bønnens effekt. Han kartla livet til en rekke kjente konger. Hans resonnement var som følger: Siden mange mennesker ber for kongen, vil konger som gruppe leve lenger enn vanlige folk. De gjorde de ikke. En undersøkelse med 1800 hjertepasienter i 2006 viste heller ingen fordel for bønn. 

Det virkelige problemet med bønn oppstår når religiøse mennesker erstatter handling med en appell til det guddommelig. Å be for fattige vil aldri erstatte konkrete hjelpetiltak. Bønn vil ikke erstatte god medisinsk pleie, eller påvirke finanspolitikken i heldige retninger. Gud gidder åpenbart ikke å fikse våre problemer bare fordi vi spør ham pent hver søndag. 

Nettopp denne forestillingen, om at Gud kan influere i livet etter anmodning gjennom bønn, er kanskje blant de mest problematiske aspektene ved dette fenomenet. Dersom vi ønsker noen godt, med en bønneaktig referanse til høyere makter, er dette nok til å oppnå noe konkret for den andre. Som nevnt forholder det seg sannsynligvis ikke slik, og resultatet er dermed kun at den som ber for den andre får en litt mer bekvemmelig samvittighet.

Verken været, bakterier eller virus lar seg berøre av andres håp og bønner. Dette har vist seg om og om igjen. Troende er ikke mindre syke eller lever lenger enn ikke-troende. Vi rammes av sykdom som følge av en rekke faktorer, men det er lite som tyder på at disse faktorene betinges av vårt forhold til en bestemt Gud. Sykdom er med andre ord ikke noe som utleveres fra en høyere makt, men tenk om det var slik. Da ville forsikringsselskapene sannsynligvis gitt rabatt til troende mennesker. Det gjør de ikke. 

Richard Dawkins er en berømt vitenskapsmann som har ofret mye av sin akademiske karriere på religionskritikk. Han er til tider Ganske bombastisk I sine uttalelser, og han henter sine argumenter fra et naturvitenskapelig ståsted. I boken Gud – En vrangforestilling uttrykker han seg tydelig mot bønnens effekt eller funksjon: 

To pray is to ask that the laws of the universe be annulled in behalf of a single petitioner, confessedly unworthy.

Dawkins har lite tiltro til Gud, og han er glad for at åndsvesener av typen Gud ikke har makt til å gå på tvers av naturens lover dersom de fant det for godt. Dawkins er spesielt fiendtlig innstilt mot guden i det gamle testamentet, og det har han vel grunn til. 

Dersom denne Guden virkelig hadde magiske evner og myndighet til å influere på naturens gang, hadde vi levd i en svært usikker tilværelse. Men, som Dawkins påpeker, Gud er en vrangforestilling.

 

Bønn og helbredelse

 

Til tross for studier som viser at bønn er relativt ineffektivt, finnes et en rekke teknikker og mennesker som kurer gjennom bønn, et fenomen som også blir kalt spontan helbredelse. Det er veldig mange mennesker som påstår at de har blitt friske gjennom ulike religiøse aktiviteter som involverer bønn. Dersom bønn ikke er et resultat av Guds inngrep i verden, må det finnes en annen, og mer jordnær, forklaring på bønnens helbredende effekt. Her er spørsmålet rett og slett om våre tanker kan utøve en kurativ innflytelse på kroppen. Vi vet at nevrokjemisk balanse i hjernen kan påvirke humøret vårt, noe som videre påvirker måten vi er på. Tanken er at dette også fungerer andre veien, altså at vår bevissthet rent fysisk kan påvirke kjemien i hjernen. Psykologien jobber på mange måter ut i fra en slik teori. Vi kan helbrede depresjonen ved å endre måten vi opplever oss selv og verden på. Vi kan lære oss å regulere ukontrollerte følelser med større grad av bevisst kontroll, men kan vi regulere ukontrollert cellevekst (kreft) med større grad av bevisst kontroll? Dette spørsmålet blir straks litt mer kontroversielt. Hvis vår innstilling til livet, altså retningen i vår bevissthet eller vår tro, har helbredende kraft i forhold til sykdommer som hittil betraktes som ”biologisk determinerte”, åpner dette for en slags psykologisering av menneskelivet som virkelig gir bevisstheten status som livsviktig. Hvis tro kan helbrede, vil det gi oss en forklaring på hvorfor enkelte prester og religiøse ledere reiser land og strand rundt og helbreder i kraft av en eller annen Gud, noe som tilsynelatende er forbundet med suksess i mange tilfeller.

 

Placeboeffekten

 

I medisin kaller man dette fenomenet for placebo. Da depresjonsmedisin (SSRI) kom på markedet i USA, var effekten kun marginalt bedre enn den man oppnådde med sukkertøy. Dette testet man i blindteststudier hvor halvparten av forsøkspersonene fikk depresjonsmedisin, mens den andre halvparten fikk sukkertøy. I utgangspunktet var ikke resultatene særlig oppløftende med tanke på å finne en kur for depresjon, men dette forandret seg en del når medikamentet fikk fotfeste i markedet. Etter hvert som økonomiske krefter pumpet inn ressurser til reklamekampanjer og lignende, økte effekten av SSRI betraktelig. En mulig forklaring på dette er at medisinenes effekt er avhengig av at individet og folket har tro på medikamentet (Lipton, 2006). 

I psykoterapeutisk behandling er placeboeffekten også avgjørende, men på en litt annen måte. I en slik sammenheng er placebo hovedsaklig innbakt i pasientens tiltro til sin behandler. Dersom pasienten idealiserer sin terapeut, øker behandlingseffekten. Man kan forestille seg at det finnes mange mennesker i Norge med stor tro på den religiøse gamle mannen med kallenavnet ”Snåsamannen”. Titro til hans evner kan kanskje ha en direkte kurativ kraft, men det trenger ikke være et resultat av overnaturlige krefter.

 

Psykoterapi og meditasjon

 

Psykoterapi kan bidra til håndtering av psykologisk ubehag og utvikle vår selvbevissthet på en måte som både gir en personlig gevinst samt en positiv innflytelse på våre relasjoner til andre mennesker. Litt mindre kjent er det at meditasjon også er en praksis som baserer seg på mental disiplin og dermed fungerer som vedlikehold og preparering av vårt psykologiske apparat. Mens psykoterapi beskjeftiger seg med selvoppfattelse, baserer meditasjon seg på generelt vedlikehold av psyken på måter som ikke er direkte relatert til vår identitetsforståelse. Meditasjon eller yoga kan nesten betraktes som en slags smøring av våre mentale resurser. En godt trenet yogi har ofte en velutviklet mental disiplin som setter ham i stand til å opprettholde psykisk balanse i mange situasjoner. En slik praksis kan gi oss evnen til indre ro og hvile på en måte som styrker vår mentale energi, hvorpå vi vinner et overskudd i den mentale økonomien som derved kan omsettes på en mer konstruktivt og uhindret måte i våre forskjellige livsprosjekter. Meditasjon er ofte vanskelig for et vestlig intellekt som er vant til å operere i tanker og fortrinnsvis definerer seg selv på bakgrunn av sin (ustanselig) kontemplerende virksomhet, men likevel er det i dag en stigende og nærmest eksplosiv interesse for meditasjon og yoga. I tusenvis av år har ulike versjoner av meditativ praksis ligget innbakt i de fleste store visdomstradisjonene, og i dag er det tydelig at vi ser verdien av denne arven. Og denne arven har i aller høyeste grad en religiøs forankring. 

Å be til en bestemt guddom om noe bestemt, har sannsynligvis liten effekt. Men håp, tro og holdning til livets vanskeligheter er avgjørende i forhold til hvordan vi takler utfordringer. Sistnevnte ligger ofte innbakt i bønnens funksjon, og fra et slikt ståsted kan man forfekte at bønn har en viktig funksjon.

Se flere artikler om religion og religionskritikk under kategorier Ateisme her på WebFilosofen.no

 

Kilde

Dawkins, Richard (2007). Gud – En vrangforestilling. Monstro Bok.

Harris, Sam (2006). End of faith – Religion, terror and the future of reason. Simon & Schuster Ltd.

Harris, Sam (2007). Letters to a christian nation. Transworld Publishers Ltd.

Lipton, Bruce H. (2008). The Biology of Belief – Unleashing the power of consciusness, matter and miracles. Hay House, Inc.

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no 

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Jeg ber som meditasjon, og i kirken som rituale. Jeg har få opplevelser av å bli hørt direkte og bokstavelig, men noen opplevelser av å se – i etterpåklokskap – at “best var det kanhende det gikk som det gikk” som Terje Vigen sier det.

    “Dersom bønn kan påvirke tingenes tilstand, bør dette kunne dokumenteres og bevises gjennom et enkelt eksperiment” skriver du.

    Det er her det butter for meg også, ndg forholdet mellom Gud og den fysiske virkeligheten. Jeg forstår det ikke med min forstand, men godtar det likevel: Gud er noe annet enn den fysiske virkeligheten, og kan gripe inn i den.

    Det er det som ligger i begrepet Gud.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here