Religiøs fordømmelse av homofili

Historisk sett fordømmer både jødedommen, kristendommen og islam homoseksualitet. Maskuline krefter som gjemmer seg bak religiøse doktriner sliter med komplekser i møte med følelser og intimitet.

Norge er et land med en regjering tuftet på sosialdemokratiske prinsipper. Vi har en likestillingspolitikk som er kommet relativt langt, og vi avskaffet forbudet mot homofili i 1972. I juni 2008 vedtok stortinget med stort flertall at felles ekteskapslov for heterofile og homofile par skulle tre i kraft fra 01.01.2009. Dette er noen få eksempler på det som gjør Norge til et samfunn hvor likhetsprinsippet og horisontal tenkning er verdsatt og høyt prioritert. Med horisontal tenkning mener jeg en slags holdning som tradisjonelt sett stammer fra de feminine verdier. Det henspiller på en ide om at en ”feminin livsorientering” vektlegger relasjon og tilknytning høyere enn regler, hierarkier og makt. Ofte snakker man om emosjonell intelligens i denne sammenhengen. Motsatt kan man snakke om en maskulin og vertikal livsorientering. Her er det regler, justis, hierarkier, status og makt som vektlegges fremfor de emosjonelle og mellommenneskelige aspektene. Vi beveger oss mer inn på dette tema i artikkelen Maskuline og feminine kulturer.

Rundt om i verden finnes det mange kulturer med patriarkalske og konservative regimer. Iran er et eksempel på en stat som tidvis henretter mennesker for homofil atferd. Kjersti Eiden Dyrhaug skriver 17. juli 2007 om iranske myndigheter og deres beslutning om å henrette fem menn for brudd på lov om sodomi (seksuell omgang med dyr og med person av samme kjønn, etter byen Sodoma, blant annet omtalt i 1. Mosebo, kap 19, vers 15). Artikkelen omhandler Anette Trettebergstuen som møtte iranske myndigheter på vegne av Utenrikskomiteen. Her siteres hun på følgende:

Jeg spurte dem om når de skulle slutte å henrette homofile fordi de var homofile. Ikke «hvis» og «kanskje» og «burde dere ikke», men når. Svaret jeg fikk var klinkende klart. Homofile er ikke en egen minoritet. De er kriminelle og syndige mennesker, og det er uaktuelt å slutte å straffeforfølge dem.” (Hentet fra Blikk.no)

Historisk sett fordømmer både jødedommen, kristendommen og islam homoseksuell atferd.

Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.” (3. Mosebok, kap. 20, vers 13).

Det er flere passasjer i bibelen som tydelig fordømmer homofilt samliv og homofile aktiviteter.

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.” (3. Mos. 18, 22)

Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.” (1. kor. 6, 9-10).

Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.” (Rom. 1, 26-27).

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.” (Jud. 1, 7).

Koranen 26:165-166 er også direkte fordømmende når det gjelder homofil praksis. Hadith-litteraturen nevner liwat (seksuelt samleie mellom to menn) (her i eng. oversettelse):

When a man mounts another man, the throne of God shakes.” Også sihaq (lesbisk seksuell aktivitet) nevnes av minst ett hadith (også eng. oversettelse): “Sihaq (lesbian sexual activity) of women is zina (illegitimate sexual intercourse) among them.

Jer er oppmerksom på at mye av galskapen i Det gamle testamentet annulleres i det nye, men hvorvidt doktrinene i den religiøse metafysikken fremstår mer plausible eller akseptable av den grunn, er et spørsmål jeg betrakter med vantro. Mange kristne betror seg til Det nye testamentet og Jesus’ lære. Det betraktes ofte som et humant, godhjertet og medmenneskelig livssyn hvor de mørke tidene i Det gamle testamentet er gjort opp for og passè.

Eksempelvis vil senatoren i den amerikanske staten Arkansas, Mark Pryor, hevde at den viktigste lærdommen i livet er uttrykt i bibelen. I et intervju med satirikeren Bill Maher forklarer han hvordan kristendom har en evne til å gjøre mennesker mer ettergivende og harmoniske, noe som altså trer i kraft i Det nye testamentet. Han tilskriver dette Jesus sin tilgivende og varme holdning, hvorpå han blir utfordret med evangeliet etter Johannes:

Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.” (Joh. Kap. 15, vers 5-7).

Den varme tilgivende ”Jesus-retorikken” har i perioder et litt truende anstrøk i Johannesevangeliet, noe senatoren ikke vil kommentere. Maher sitt poeng er at det nye testamentet ikke på noen måte garanterer for et gjennomført tilgivende og prisverdig livssyn eller moralkodeks (Maher, 2008).

Slik intoleranse betraktes som uakseptabel blant de fleste i dagens Norge, men det finnes altså subgrupper som fremdeles forholder seg til trossystemer hvor det ligger inkorporert en rekke nedlatende og fordømmende holdninger. Blant annet finner vi også i Norge mennesker som innerst inne mener at homofili er en dødssynd. Som regel bruker de ikke ordet dødssynd, men modifiserer dette slik at det høres mer akseptabelt ut. Disse gruppene har selvfølgelig kraftige motforestillinger mot den nøytrale ektespaksloven som endelig ble vedtatt i Norge 17. juni 2008. Loven likestiller homofile og heterofile par, også når det gjelder adopsjon. Loven har vært kontroversiell og møtt mye motstand fra flere hold. Kristelig Folkeparti mener for eksempel at denne loven er et hån, en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning, hvorpå de setter den ny lovgivningen opp som en hovedsak i valgkampen 2009. Dermed prioriteres motstanden mot homofile ekteskap på linje med global oppvarming, finanskrise og konfliktene i Midtøsten eller Nord Korea, bare for å nevne noe få. I mine øyne er det ikke rart at dette partiet ved overgangen til 2011 sliter med velgere og har store problemer innad i egne rekker. Når det politiske programmet er opptatt av å beholde 2000 år gamle fordommer, høster man heldigvis ikke alt for mange stemmer i et (post)moderne Norge. Likevel har slike religiøst forankrede grupperinger fortsatt en røst i samfunnsdebatten, noe som viser at en religiøs påbudsfilosofi fremdeles har fotfeste også i et sekularisert land som Norge.

Patriarkalske kulturer hvor menn har status og autoritet simpelthen fordi de er menn, har ofte et spesielt vanskelig forhold til homofili. Når de flytter til Norge hvor likestilling og toleranse er viktige grunnprinsipper, opplever de seg ofte truet på egne verdier. De kommer fra et samfunn hvor deres status tilskrives dem i kraft av deres mannlighet. De trenger ikke fortjene respekt gjennom gode gjerninger, men får respekt på grunn av kjønn og en religiøs filosofi som har lange tradisjoner på å undertrykke kvinner. I møte med likestilling blir dette problematisk for dem. De berøres ved sitt selvverd, og faren er at de blir så provoserte at det fører til aggresjon og en tilstramning av konservative regler. I dagens Norge har vi på sett og vis en situasjon hvor sterke maskuline krefter flytter inn til landet og reagerer kraftig i møte med en kultur basert på langt mer ”feminine prinsipper”.

Sosiologen Gordon Rattray Taylor har skrevet mye om det kulturelle klima og identifisert ulike verdigrunnlag i forhold til det feminine og det maskuline. Listen er ganske interessant og kan kanskje fortelle oss en del om de konfliktene vi sliter med i multekulturelle samfunn med feilslått integreringspolitikk.

Det feminine prinsipp                                         Det maskuline prinsipp    

  •   Tolerant i forhold til sex                   Restriktiv i forhold til sex
  •   Frihet for kvinner                                Begrenset frihet for kvinner
  •   Kvinner har høy status                      Kvinner har lav status
  •  Avholdenhet er ikke verdsatt          Avholdenhet er verdsatt
  • Egalitarisme                                              Autoritær
    (Tro på at alle mennesker er like)    (Verdirangeringer)
  •   Progressiv og nyskapende (leken)  Konservativ
  •   Åpen for forskning og ny viten         Mistillit til forskning og ny viten
  •  Spontan                                                        Forknytt
  •   Kjønnsforskjeller minimalisert         Kjønnsforskjeller sterkt betonet
  •   Frykt for incest                                         Frykt for homofili
  •  Hedonistisk (Nytelse: det gode liv)  Asketisk (Avholde seg fra nytelse)

Horisontal orientering                                    Vertikal orientering

(Min oversettelse, gjengitt i Wilson, denne utg. 2007, p. 67)

Abrahamsreligionene har alltid sett med strenge øyne på seksuell utfoldelse. Både Koranen og Bibelen legger morske føringer for kvinnens underdanige plass, og de tollerer dårlig de emosjonelle og intime aspektene ved det å være menneske. I artikkelen Undertrykkelse av kvinner & sex drøfter vi disse aspektene mer inngående. Uansett er det tydelig for de som leser de religiøse skriftene at seksualitet fordømmes på mange områder. Norge har kastet mye av de religiøse fordommene over bord, og innsett verdien av de feminine kreftene i et moderne samfunn. Mange av våre nye landsmenn kommer imidlertid fra en kultur hvor de maskuline kreftene fremdeles hersker ganske egenrådig, og dette skaper konflikt.

Rent psykoanalytisk sett forstår man det maskuline i tråd med gutters modningsprosess. Her er det selvstendighet og separasjon fra moren som er avgjørende. For jenter er ikke denne separasjonen like avgjørende for utvikling av den kvinnelige individualitet som er mye sterkere forankret i relasjoner og intimitet. På den måten kan man si at det maskuline finner sine største utfordringer når det kommer til intime forhold, mens feminine har sine største utfordringer i forhold til egenrådig og selvstendig livsførsel (Gilligan, 2002). Vi legger også merke til at Taylor påpeker den maskuline holdningens sterke frykt for homofili, som en variant av deres ”nevroseaktige” problemer med tilknytning, intimitet og horisontale verdier.

Anbefalt litteratur

For de som er interessert i religionskritikk, er det ofte bøkene til Richard Dawkins som trekkes frem. Han skriver på en fengende måte og gjør mange gode poeng ut av de uheldige og til dels skadelige aspektene ved religion. Dawkins ble også nylig utpekt som en av verdens tre ledende intellektuelle (sammen med Umberto Eco og Noam Chomsky) av magasinet Prospect. Som forfatter av mange klassiske verker om vitenskap og filosofi, har han alltid understreket det irrasjonelle ved troen på Gud og de alvorlige skader dette har påført samfunnet og individet. Det er spennende og intellektuelt forfriskende lesning, men man må også være forberedt på en litt skarp tone fra Dawkins. Kanskje hadde han tjent på en litt mer ydmyk innfalsvinkel til ”mysteriet mennesket”? Uansett vil jeg anbefale Gud – En vrangforestilling som er den norske oversettelsen av The God Delusion.

Sam Harris er en annen intellektuell ateist som etter min mening besitter en litt annen kvalitet enn Dawkins. Harris er på mange måter like skarp, og han skriver glimrende om religiøs dogmatisme, fanatisme, fundamentalisme og de mannsdominerte regimene rundt om i hele verden som undertrykker både kvinner og menneskets frihet. Det som skiller Harris fra Dawkins og flere av de andre ”populærvitenskapelige ateistene”, er at han har en litt annen holdning til ”mysteriet mennesket”. De siste kapitlene i boken End of faith er viet til en svært god gjennomgang av bevissthetsfilosofi, og ikke minst en rekke gode betraktninger rundt naturvitneskapens begrensninger med hensyn til menneskets bevissthet eller ”ånd”. Her blander han inn filosofi og mer orientalske ideer, noe som gjør ham til en mindre bombastisk ateist enn Dawkins. Tidvis minner Harris mer om en godt skolert mystiker, og det gjør ham interessant! Jeg vil anbefale både The end of faith, som går grundig til verks i den menneskelige psyke og vår trang til religion, og Letters to a christian nation som er en kort og meget presis innføring i de sterkeste argumentene mot religiøs praksis.

Kilder

Berg, Einar (1989). Koranen. Universitetsforlaget, Oslo.

Dawkins, Richard (2007). Gud – En vrangforestilling. Monstro Bok.

Gilligan, Carol (2002). Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling.

Harris, Sam (2006). End of faith – Religion, terror and the future of reason. Simon & Schuster Ltd.

Harris, Sam (2007). Letters to a christian nation. Transworld Publishers Ltd.

Maher, Bill (2008). Religulous. Dokumentar regissert av Charles, Larry. Goldengate.

Wilson, Robert Anton (19. utg., 2007, 1. utg., 1983). Prometheus Rising. New Falcon Publications, USA. (Anbefales!)

 

Psykologens egen journal

I denne artikkelen er det innslag av religionskritikk. Den er skrevet for mange år siden, men tematikken er noe jeg har utforsket videre. Jeg er ikke lenger så hardtslående i min religionskritikk, selv om jeg fortsatt ser på meg selv som en ateist eller en agnostiker. For å komme i dybden på livets store spørsmål, bestemte jeg meg for å involvere meg i ulike menigheter for å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Målet var å få nye perspektiver og komme dypere ned i menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Dette prosjektet varte i nesten 10 år, og det er noe av det mest spennende og lærerike jeg har gjort. Alt sammen er «journalført» og utgitt som «Psykologens Journal». Denne boken forsøker ikke å overbevise noen om å være kristen eller ateist, men den er et ærlig forsøk på å fremheve de beste argumentene fra begge hold. Er du interessert i spenningsfeltet mellom psykolog, religion og filosofi, håper jeg du klikker deg inn på linken under og anskaffer boken til best pris med gratis frakt og rask levering.


Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here