Hør del 3 av kapittelet her

Carl Gustav Jung er også kjent for sin teori om kollektive strukturer som ligger dypt forankret i menneskets ubevissthet. Denne kollektive beveggrunnen kaller han for arketyper, og han beskrives dem som nedarvede måter å oppfatte verden på. Det dreier seg om en kollektiv mental innretning i det psykiske apparatet som regulerer og farger våre verdensanskuelser.

Hvis disse arketypiske retningslinjene for våre opplevelser og livsprosjekter er for rigide, kan de komme i konflikt med våre egne ønsker og behov. Dermed kan de antenne psykologiske plager og ødelegge livskraften vår. Arketypiske figurer eller forestillingsbilder opptrer parvis, i den forstand at den ene er bevisst og den andre (det vil si motstykket) i prinsippet er ubevisst. Som i den opprinnelige psykoanalysen er det eventuelle konflikter mellom det bevisste og det ubevisste som regnes som roten til psykiske spenninger og psykisk ubehag. Igjen er det våre muligheter til å være oss selv fullt og helt som forstyrres.

Ifølge den franske filosofen Jean Paul Sartre er vi dømt til å skape vårt eget liv, vi må selv skape mening, og gjennom det får vi en opplevelse av frihet. Dersom vi derimot «flykter» fra livet og lever på løgner, enten de er kollektive eller private, så lever vi i det han kaller «dårlig tro». Dette er nok en versjon av den samme fortellingen. Vi må våge å møte oss selv på godt og vondt, og det er en bevisstgjørelse av de underliggende og konfliktfylte drivkreftene i oss selv som er nøkkelen til frihet. I selvutvikling blir bevisstheten på sett og vis en slags heltemodig aktør som har mulighet til å vinne et liv som er fortapt i angst og uro, tilbake til frihet og vitalitet.