Hør siste del av kapittel 10 her

Egoet har en tendens til å lure oss opp på et overfladisk nivå, og det kan hende at mye av kulturen vår gjenspeiler nettopp dette. Campbell mener at vi må kultivere en større dybde i oss selv for å realisere vårt virkelige potensial, og han mener at de store fortellingene fungerer som nøkler til lukkede rom i vårt ubevisste liv. Jeg tror at Campbells «selvhjelpstips» er mer aktuelt enn noensinne. Vi lever i en verden som bombarderer oss med informasjon, men jeg er usikker på om mye kunnskap gjør oss klokere og mer reflekterte. I verste fall kan det hende at overfloden av informasjon gjør oss til overfladiske forbrukere uten dybde. Informasjonssamfunnet er vår verden, og det kan være interessant å reflektere litt over tidsåndens innflytelse. For å grave litt dypere i disse spørsmålene vil jeg bruke noe av forskningen som er gjort på hjernen gjennom de siste årene.

Som en biologisk organisme er mennesker utstyrt med en hjerne som inneholder et såkalt søkesystem. Dette systemet sørger for å engasjere oss i ulike former for målrettet aktivitet. Søkesystemet er sånn sett en del av den «emosjonelle motoren» som får oss til å engasjere oss i våre små og store livsprosjekter. Hjernen er full av systemer som samarbeider på finurlige måter, og tett på søkesystemet ligger det såkalte lystsystemet. Søkesystemet driver oss altså mot et mål, og når vi oppnår dette målet, aktiveres gjerne lystsystemet, som sørger for at vi føler velbehag og tilfredsstillelse. Hjernen ser ut til å være mer gjerrig på mekanismer for velbehag og lyst, noe som betyr at de fleste opplever veien mot målet som mer tilfredsstillende enn selve måloppnåelsen. Det er for eksempel slik at dyr heller vil lete eller jakte etter sin egen mat fremfor å bli servert. Forskning på finansfolk viser at de opplever mer velbehag ved muligheten for økonomiske vinninger enn ved selve innkasseringen.