Seriemorderens psykologiske profil

”Det er et helt spektrum av følelser jeg kun kjenner fordi jeg har lest om dem. Jeg kan forestille meg at jeg har slike følelser, men jeg har dem ikke.” Er alle seriemordere psykopater?

Når et menneske intensjonelt dreper et annet menneske motivert av en form for personlig tilfredsstillelse, betrakter vi det som grusomt, infamt, skrekkelig og redselsfullt. Psykologisk eller diagnostisk sett er det vanlig å anta at slike drapsmenn er psykopater eller har en antisosial personlighetsforstyrrelse. Og det viser seg at denne generelle antakelsen som regel er korrekt. Kaldblodige drapsmenn (ikke psykotiske) kvalifiserer i langt de fleste tilfeller for diagnoser i retning av dyssosial eller antisosial personlighet og psykopati. (Forskjellen på disse diagnostiske begrepene drøfter vi i artikkelen Hva er psykopati?).

På vegne av egen forskning, og med referanse til en rekke andre studier, understreker Geberth og Turco (1997) at de fleste seriemordere har en antisosial personlighetsforstyrrelse og at de tilfredsstiller kriteriene for psykopati. Beasley (2004) har også gjennomført en casestudie av seriemordere. Det er en kvalitativ analyse av 7 seriemordere, og konklusjonen er at de alle har sterke psykopatiske trekk (målt med ”The psychopathy Checklist” – PCL-R). Blant annet finner han en gjennomgående tendens til lav impulskontroll, overfladisk følelsesliv, mangel på empati, ufølsomhet, patologisk/kronisk lyving, manipulering og mangel på samvittighets- og skyldfølelse. Man kan også argumentere for at seriemorderens drapshandlinger i seg selv indikerer en psykologisk make-up som kvalifiserer for en av de antisosiale diagnosene. På sett og vis snakker handlingene for seg selv.

Men for å belyse seriemordernes psykologi og personlighet på en mer inngående måte, vil vi kort gjengi noen av seriemorderens utsagn for å illustrere følgende symptomer på psykopati:

  1. Ufølsomhet eller overfladiske følelser
  2. Manglende evne til å tilpasse seg sosiale normer
  3. Impulsivitet

Følgende sitater tjener som eksempler på ovenstående punkter:

  1. There are emotions- a whole spectrum of them- that I know only through word, through reading and in my immature imagination. I can imagine I feel these emotions, but I do not.” (Jack Abbott I: Hare, 1995, p. 105).
  2. I am looking for whores and I will not stop ripping them up until I get caught. The last job was a great piece of work. The lady did not even get the chance to scream a single time”. (Jack the Ripper I: Abrahamsen, 1992, p. 53.)
  3. …I wasn’t thinking, I wasn’t planning´, I was just doin´
    (Gary Gilmore I: Hare, 1999, p. 58)

Det er med andre ord en klar link mellom psykopati, antisosial- eller dyssosial personlighet og seriemord. Det betyr ikke at alle psykopater er mordere, eller at alle mordere nødvendigvis er psykopater, men kriminell antisosial atferd forbindes ofte med de nevnte diagnosene. Det finnes også en massiv litteratur på dette området som peker på at de antisosiale diagnosene er høyt representert i fengsler og i kriminelle miljøer.

Den åpenbare sammenhengen mellom psykopati og antisosiale personlighetsforstyrrelser og seriemord, antyder at seriemorderen i bunn og grunn lider av en form for psykisk lidelse. I så måte dukker det opp et vanskelig spørsmål: Skal gjerningsmannen behandles eller straffes? Hvis han er syk, bør han vel få psykiatrisk behandling? Er ikke psykiatrisk behandling en mer korrekt intervensjon en straff? Dette spørsmålet drøfter vi mer inngående i artikkelen Ondskap eller galskap?

Det er imidlertid ikke bare diagnosene antisosial PF, dyssosial PF og psykopati som knyttes til seriemordere. En rekke andre diagnoser er også assosiert med drapsmenn av slikt kaliber. I følge Meloy (2000) er følgende diagnostiske- eller personlighetstrekk også ofte representert ved tilfeller av seriemord:

  • Stemningslidelser eller affektive lidelser (mood disorders): Stemningslidelser er en gruppe av psykiske tilstander som kjennetegnes ved en endring av stemningsleie over en viss periode. Det endrede stemningsleie kan uttrykke seg enten i en depressiv (nedstemt og likegyldig) eller en manisk tilstand (oppstemt).
  • Narkotika og alkoholmisbruk eller avhengighet
  • Ekshibisjonisme: Selve ordet ekshibisjonisme kommer fra et latinsk ord – exhibere – som betyr å stille ut. Exhibisjonisme er på mange måter det samme som blotting, og det innebærer at man viser fram eller stiller ut kjønnsorganene sine. Noen mennesker har en sterk trang til å vise seg frem på denne måten, og i noen tilfeller er denne trangen så sterk at de gang på gang blotter seg selv om de vet at det er ulovlig, og selv om de tidligere har vært straffet for slike ugjerninger.
  • Voyeurisme: Voyeurisme er en såkalt parafili. Innenfor sexologien og psykologien refererer parafili til en seksuell drift forbundet med spesielle objekter eller situasjoner, spesielt situasjoner eller forhold som kan forstyrre muligheten for gjensidig kjærlighet. Voyeurisme er en spesiell variant av dette hvor et individ får seksuell tilfredsstillelse ved å observere andre mennesker ha samleie eller være nakne. Voyeurisme kalles også skopofili, og noen refererer til det som kikker-fantasier.
  • Transvestisme: Transvestisme er en trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn, og dermed for en tid føle at man tilhører det. En slik person kalles en transvestitt eller en transe.

Geberth og Turco (1997) sin studie antyder også at majoriteten av seriemord er seksuelt motivert på en eller annen måte. Og svært ofte forekommer det innslag av seksuell sadisme i forbindelse med drapshandlingene. Seksuelle sadistiske perversiteter i kombinasjon med en antisosial personlighet utgjør dermed den mest vanlige profilen i forhold til seriemordere i følge Geberth og Turco.

I tillegg er narsissistiske tendenser ofte til stede hos seriemordere eller kaldblodige mordere. Dette er et eget tema vi drøfter i artikkelen Personlighetstrekk hos mordere.

Relaterte artikler

Kilder

Beasley, J. O. (2004) Serial murder in America: Case studies of seven offenders. Behavioral sciences & the law, 22 (3), 395-414.

Geberth, V. J. & Turco, R. N. (1997). Antisocial personality disorder, sexual sadism, malignant narcissism, and serial murder. Journal of forensic science, 42 (1), 49-60.

Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.

Meloy, R. J. (2000). The nature and dynamics of sexual homicide: An integrative review. Agression and violent behavior, 5 (1), 1-22.

Av Psykolog Janne Risholm Liverød &
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here