Tankekjør og dårlig hukommelse

Gamle minner kan plutselig ramme oss og anstifte angst og panikk i en ellers ufarlig situasjon. Tankekjør støy forstyrrer livet til mange mennesker.

Minner har kapasitet til å endre våre følelser, endre vår verdensanskuelse og endre vår oppfatning av den virkeligheten som omgir oss. Likevel bruker vi ikke så mye tid og krefter på refleksjoner rundt dette fenomenet som vitterlig har en stor innflytelse på våre liv. Vilkårlige hendelser, tilfeldige ord og lukter har kapasitet til å utløse minner og dermed aktivere kraftfulle tanker som på en eller annen måte er knyttet til den aktuelle erindringen. Dette kan føre til at en ellers standhaftig og stabil person plutselig bringes ut av fatning. Det kan også føre til at en normalt trygg person, uten et åpenbart forvarsel, rammes av angst og panikk i en ganske alminnelig situasjon. Hvordan fungerer denne mekanismen som i verste fall forstyrrer våre liv ved å ramme oss med overveldende følelser? Og hvordan har det seg at slike mekanismer ofte forstyrrer våre oppfattelsesevner og i noen tilfeller ødelegger for våre mellommenneskelige forhold, gjentatte ganger?

Tankekjor mental noise

En mann oppfatter med ett en melodi som kommer fra en musikkbutikk i nærheten. Melodien bringer ham tilbake til den gang han var tenåring og deretter dukker det opp atskillige gode minner fra barndommen og ungdomsårene. Hendelser som har ført til emosjonelle traumer kommer ofte med en lignende kraft, og de kan i noen tilfeller angripe med en styrke som tvinger en tilsynelatende psykisk sunn og frisk person til å gjenoppleve en vond hendelse fra fortiden. Hva er det som forårsaker denne strømmen av minner som kan aktivere både følelser av glede, begeistring, sørgmodighet, angst, depresjon og frykt?

Hvordan opererer hukommelsen?

Joe Dispenza (2006) beskriver hvordan nevrale forbindelser arbeider for å skape varige minner. Han forklarer hvordan hjernen behandler innkommende informasjon fra de fem sanseorganene. Når en bestemt hendelse avstedkommer en reaksjon som fører til samtidige fysiologiske forandringer som rask pust, innstramming av magemusklene, munntørrhet eller klamme håndflater, registrerer hjernen denne reaksjonen, kobler den til den aktuelle hendelsen, og denne prosessen er et eksempel på en form for læring.

Psyken faller ofte inn i et bestemt mønster av tanker. Fra det øyeblikk hvor vi våkner om morgenen instruerer hjernen oss til å gjennomføre et sett av aktiviteter, og et sted dypt inne i vårt psykologiske landskap kan vi høre en kontinuerlig kryssild av argumenter, instrukser og tilsynelatende tåpelige samtaler. De tåpelige samtaler kan være repetitive, og som regel forlater de oss upåvirket og forsvinner ut av vår oppmerksomhet uten å gjøre noen skade. I noen tilfeller er den indre “småsnakkingen” så intens at den personen som bærer disse stemmene inni seg ikke kan fortsette vanlig arbeid på grunn av det. Nye hendelser eller ikke-rutinemessig aktivitet, som medfører at hjernen aktiviseres på andre måter i et slags nytt mønster, gjør det som regel mulig å overvinne denne indre skravlingen.

Men hva er egentlig denne kontinuerlige pratingen som foregår i hodene våre? Forsvinner det når vi endrer kurs og aktiverer nye handlingsmønstre? Dersom vi for eksempel har en innarbeidet rutine hvor vi våkner opp om morgenen og koker en kopp kaffe, og vi endrer denne vanen ved å åpne vinduet for å stirre på himmelen isteden, vil en slik manøver kunne stoppe den indre skravlingen? Er det en fysiologisk forbindelse mellom våre handlinger og den ubrutte verbale kryssilden som surrer i en evinnelig debatt inne i hodet? Den indre og tidvis kaotiske dialogen kan komme til å bli så anmassende at den blir plagsom for enkelte mennesker. Mange pasienter som kommer i psykologisk behandling beskriver dette fenomenet som ”tankekjør”. De plages av det til daglig og forstyrres i sin normale livsførsel, og for mange går det ut over nattesøvnen. Det er ikke så lett å sove dersom hodet er fullt av “stemmer” omhandlende bekymringer, og som diskuterer og krangler i munnen på hverandre. Spørsmålet er om innføringen av en ny aktivitet for å bryte rutinene kan dempe tankekjøret og okkupere hjernen med nye utfordringer som er mer konstruktive enn gjentagende babling.

Gamle konflikter som ikke har funnet sin løsning, irritasjon som fortsetter å fylle tankene, negative kommentarer som vi har tillagt alt for stor vekt er eksempler på slike ting som danner grunnlaget for den indre skravlingen. “Dette kommer til å gå galt”, “Jeg gjør aldri noe riktig”, “Jeg begår alltid en feil” og lignende innstillinger er det psykologiske tankegodset som fører til et ødeleggende selvbilde og et slags negativt klima i kroppen generelt. Det er en slik personlighetsrelatert tendens som påvirker oss både på et psykologisk og et fysiologisk nivå. Ordene som gjentas av våre “indre stemmer” blir virkelige fordi disse stemmene betinger hvordan vi møter verden og de dikterer den opplevelsen vi har av oss selv. Dette tankegodset er ikke alltid noe vi hører eller er bevisst, men de har likevel en avgjørende innflytelse på våre liv. Når vi lever i tråd med de negative grunnleggende holdningene til oss selv og verden, som til tider fyller vår tankeverden, får de negative “stemmene” fornyet styrke som dermed kan installere en irrasjonell følelse av frykt for å bevege seg videre i livet. Et slikt spor fører ofte til et negativt utfall som dermed blir et ”bevis” som befester de negative stemmenes innflytelse. En indre stemme hvisker oss i øret at vi ikke er gode nok, noe som gjør at vi møter situasjoner med en tvilende og lav selvtillit, noe som igjen hemmer våre prestasjoner og dermed blir den negative spiralen fullendt og forsterket.

Dårlig hukommelse- begynner jeg å bli dement?

Noen ganger kommer den indre ”psykiske samtalen” i veien for vanlige aktiviteter. Et eksempel på dette kan være når vi går bort til kjøleskapet for å hente en flaske med vann, men i neste øyeblikk glemmer hvorfor kjøleskapdøren står åpen. Som regel vil en rask gjennomgang av de siste 30 sekundene bringe tilbake behovet for en flaske vann, men hva er det egentlig som skjer her? Jeg har mange pasienter som beskriver slike hendelser, og mange av dem frykter en begynnende demensutvikling. De kommer med en stor bekymring, noe som er veldig forståelig. Dog er det sjelden at det er snakk om en virkelig demens, men ofte lider disse menneskene av et slags kaos i de indre stemmene. Det som skjer er at den ”indre mentale samtalen”, som stort sett opererer stilltiende i bakgrunnen, har passert terskelverdien over til vår bevisste oppmerksomhet, noe som fører til en tilstand av overbelastning som igjen gir seg utslag i en slags ”åndsfraværelse” eller “glemsel”. I slike situasjoner forstyrres mennesker i sine gjøremål av uløste konflikter i vår psykologiske bagasje. Livet avbrytes av mentalt støy. Dette er et fenomen vi kan avverge ved å endre våre vaner slik at den bevisste delen av hjernen må aktiveres litt ekstra, hvorpå det er større sjanse for at den gjenvinner kommandoen og overtaket i det mentale landskapet. En annen og mer dyptgripende metode handler om å rydde opp i det kaotiske tankekjøret og korrigere de negative stemmene, og da er vi over i det som er psykoterapiens hovedanliggende.

Innta en ny holdning eller en ny livsorientering

Hjernen opererer på gamle vaner vi har tillagt oss gjennom årene, og på sett og vis er den et organ som gjengir de erfaringene den har akkumulert fra fødsel til dags dato. Hvis du har brukt mange år sammen med mennesker som stadig kommer med negative innspill og kritiske bemerkninger om deg som person, og du uforvarende har godtatt disse smålige innspillene, har hjernen din blitt foret på tanker som potensielt sett kan ha katastrofale følger for din livskvalitet. Ettersom livet fører deg videre langs disse negative tankebanene, begynner du gradvis å føle at du er ansvarlig for ting som går galt. Slike stilltiende oppfattelser av deg selv i ulike situasjoner må du vurdere nøye. Har du eksempelvis alltid blitt fortalt at du er vanskelig og sta og da senere går inn i ungdomsårene og opplever flere mislykkede vennskap- og kjæresteforhold, kan disse opplevelsene tjene som bevis for de negative påstandene du hadde med deg fra tidligere. Ideelt sett innser du hvordan din fortid har påvirket ditt selvbilde og faktisk ødelegger for deg i voksen alder. Kanskje bestemmer du deg da for å vedta en ny livsstrategi hvor du forsøker å ignorere eller fortrenge dine negative selvoppfattelser og forstyrrede synspunkter når du går inn i neste forhold, og kanskje fungerer det en stund, men det er sjelden en varig løsning.

Sannsynligvis er det best at du i stedet akseptere at de havarerte forholdene var livets måter å lære deg om deg selv. Hvis du ser på din rolle i todligere forhold som en slags “bruksanvisning” på ditt liv, vil du snart begynne å oppdage bestemte atferdsmønster og trender i måten du forvalter livet på. Kanskje er du impulsiv, lett å manipulere eller kanskje du holder følelsene dine under en såpass streng kontroll at partneren din begynner å mistenke at du ikke tar forholdet seriøst. Hvis du ser på dette med et åpent sinn, vil du ganske sikkert oppdage at dine svar og strategier i ulike situasjoner ofte er drevet av de tanker som ligger i bunn av din selvtillit og personlighet.

Hjernen må “mates” på riktig måte

Dersom du for enkelhets skyld ser på tanker som hjernens mat, er det på tide å endre hjernens kosthold. Husk at de negative tankene genererer nye negative tanker og forulemper deg på mange måter som du ikke engang legger merke til. De negative tankene kan rett og slett sørge for at du mislykkes fordi du opererer på en vond usikkerhet som hemmer deg i daglige gjøremål og spesielt når du står ovenfor utfordringer. Det første du må gjøre er å lage en bevisst beslutning om å undersøke tankene dine. Kanskje sier du ”Åhh nei!” hver gang du får en ny oppgave. I et slikt tilfelle må du erkjenne tanken, avsløre den som dårlig psykologisk bagasje, og fortelle deg selv “Jeg kan gjøre dette, jeg må bare planlegge og forberede meg godt.” Det blir omtrent på samme måte dersom du ønsker å unngå og spise mat som åpenbart er usunt for helsen. Du endrer simpelthen spisemønstret. Men hvordan gjør du egentlig det? Noen folk fjerner den usunne maten fra sine hjem helt til forbruket og det impulsive spiseregimet er under kontroll, men det er dessverre ikke en varig løsning for alle.

Hjernen fungerer på en slags snikende måte hvor den ganske ubemerket fører deg tilbake på godt tråkkede stier. For å unngå å falle tilbake i et gammelt spor, bør du være bevisst hva du tenker på gjennom dagen og kanskje skrive det ned. Murphy (1992) har sterkt anbefalt denne vanen som en måte å spore og siden avsløre negativt ”selvsnakk”. La ordene flyte ned på papiret i det du beskriver den aktuelle situasjonen, tilhørende følelser og de ordene som dukker opp langt bak i hodet. Dernest må du bevisst gå inn for å endre den negative tonen i ”selvsnakkingen” og fortelle deg selv at den aktuelle situasjonen ikke er umulig eller katastrofal, men at du står ovenfor et scenario som du kan og skal håndtere. Du kan trenge hjelp av en venn eller en god lytter fordi denne prosessen kan være utfordrende og muligens hjelper det med noe støtte. Når man forsøker å endre sine psykologiske vaner og livsorienteringer oppstår det motstridende tanker som ansporer til motstridende følelser. At gammel vane er vond å vende gjelder også for hjernen. Som regel vil vårt mentale apparat iherdig forsøke å spore tilbake til gamle mønster og brødfø seg på den maten den er vant til å konsumere. Det gjør den fordi det er dette den er kjent med, og det tar tid å tilpasse seg nye foringsstrategier. Dessuten er en forandring fra de vante negative grunntonene i tankemønsteret til mer positivt ladede tanker en skremmende prosess, nettopp fordi det handler om noe helt nytt og uvant. Ofte vil hjernen forsøke å lure deg tilbake til gamle vaner eller til nye vaner som kan opprettholde den samme tankegangen som før.

Ikke la hjernen din diktere deg på bakgrunn av gammelt og destruktivt tankegods. Lær deg isteden kunsten å være bevisst slik at du overtar kommandoen og finner veien til det livet du ønsker å leve. De som klarer dette, har sannsynligvis oppnåd det som kalles “Ekte Lykke” (!)

I østlig filosofi har man fokusert på mental balanse i tusenvis av år. Man har vært tidlig ute med verdifull innsikt om indre ro og ”sjelefred”. Eckhart Tolle er en bestselgende forfatter og ”spirituell veileder” som drar veksel på alle de gamle visdomstradisjonene. Han er ikke religiøs i bestemt form, men henter inspirasjon og selvutviklingsteknikker og innsikt fra både hinduisme, zen buddhisme, sufisme og noe fra Bibelen. Foreløpig er han ikke mye brukt innenfor psykologifaget, men flere av hans bøker har ligget på toppen av bestselgerlisten i USA, og hans innsikt er unektelig verdifull for alle som sliter med tankekjør, angst, depresjon, eksistensiell uro og lidelser av den typen vi har drøftet gjennom denne artikkelen. I artikkelen Tankekjør, Giftige Følelser og Uro tar jeg for meg det moderne menneskets oppjagede liv og hvordan Tolles filosofi og livspraksis kan være svært verdifullt for mennesker som ønsker indre ro og et liv uten høyt blodtrykk og psykologiske plager. I tillegg har Eckhart Tolle noen svært gode ideer om livskvalitet og muligheten for Lykke. I artikkelen Ekte lykke i følge Eckhart Tolle drøfter jeg denne delen av hans filosofi mer inngående. Her er det både innsikt og direkte råd om veien til indre fred, mental balanse og et lykkelig liv.

Kilder

Dispenza, Joe, 2006. Evolve Your Brain: The Science of Your Changing Mind. HCI.

Murphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Denne setningen vil passe godt inn her, og som gav meg en aha-opplevelse i går. Det sank skikkelig inn hos meg hva det til fulle betyr ;)

    “You can only grow if you’re willing to feel awkward and uncomfortable when you try something new.” – Brian Tracy –

  2. Dette har jeg grublet på i det siste, så det var akkurat hva jeg trengte nå Takk!

  3. Tankekjør. Akkurat der jeg var. Takk for artikkelen. Passet godt inn hos meg

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here