Webpsykologen

Psykoterapi og meditasjon kultiverer vår evne til å oppdage egoets «falske» vesen, og denne erkjennelsen ansporer oss til å søke en dypere, uforgjengelig, mer utilknyttet og fredfull tilværelse som kan kalles «det opphøyde jeget».

Spørsmålet i dagens episode er hvordan vi skalforlolde oss til følelsen av anger på en balansert og konstruktiv måte.

Ved svart/hvitt tenkning kan vi beholde idealiserte bilder av oss selv og omverden, men det krever en forvrengning av virkeligheten som har store omkostninger.

Kan vi gå via kongeveien til det ubevisste via drømmene og lære noe nytt om oss selv? I så fall må vi fortolke drømmens krypterte budskap.

Alt vi opplever fortolkes, og fortolkningen av eksempelvis en ubehagelig situasjon bestemmer graden av smerte vi føler.

I dagens episode skal jeg snakke om mulighetene for å forstå virkeligheten på en så nyansert måte som mulig, og jeg vil ha Erich Fromms psykoanalytiske teorier som bakteppe.

Hva er årsaken til at noen mennesker annullerer seg selv og står på pinne for andre? Vi dykker ned i den selvutslettende personligheten.

Skammen er følelsen av å være mindreverdig som menneske, opp for å unngå den følelsen kan noen agere overlegent og hovmodig.

Se videoforedraget her I sin selvhjelpsbok skriver Young og Klosko utførlig om skammens opprinnelse. Med små vignetter og kliniske eksempler lager de noen gode faglige...

Når det hefter en dyptsittende følelse av skam i vårt indre liv er det vanskelig å fungere stabilt og balansere relasjoner med egne følelser.

Skam kan ligge forankret i den indre dialogen vi har om oss selv. Mye kritikk og avvisning kan integreres som vår egen indre kritiker som holder oss nede under følelsen av tilkortkommenhet og skam.

Å sette seg «mentalt fast» i fortiden (grubling) kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.

Noen ignorerer egne behov og ofrer seg for andre for å unngå en overdreven skyldfølelse, mens andre er selvoppofrende i frykt for å bli forlatt eller avvist.

Vi har behov for relasjoner, men mellom mennesker er det ofte knute på tråden. Relasjoner krever innsats, innsikt og evnen til å løse konflikter.

Vi er styrt av ubevisste motiver, ønsker og begjær, og når vi ikke kjenner vår egen dybde, spiller vi spill for å oppnå det vi ikke makter å erkjenne.

Hvis ikke kjenner etter på egne behov, men fokuserer på å tilfredsstille ytre krav, blir det vanskelig å skape et meningsfullt og vitalt liv.

Langvarig stress kan gi deg en for tidlig død, men stress kan også gi deg drivkraft, selvtillit og mestringsfølelse. Det er holdningen din til stresset som avgjør.

Det er viktig å ta hensyn til andre følelser og behov, men hvis det alltid trumfer egne behov, risikerer man å miste seg selv.

Ifølge Erikson har hver fase i livet kriser og muligheter. Hvordan vi løser disse, blir toneangivende for videre utvikling og personligheten vår.

Vi fortsetter serien om menneskets psykologiske utvikling og utviklings-kriser fra fødsel til død med fokus på Eriksons «åtte aldere».

Kart over utviklingspsykologisk prosesser er verdifullt å ha med seg i sekken når man skal på tur i seg selv. Jeg utforsker teoriene til Erik Erikson.

Hvis vi kan manipuleres til plettfri livsførsel ved hjelp av bio-tekniske verktøy en gang i fremtiden, setter dette vår opplevelse av fri vilje i et snodig lys.

Mye av det vi strever etter i livet er ikke nødvendigvis verdt å kjempe for. Hvordan unngå at samfunnets overfladiske verdier gjennomsyrer oss?

Hvis stadig flere av livets utfordringer skal diagnostiseres og eventuelt betraktes som en «sykdom», kan det hende vi lefler med en skadelig selvforståelse.

Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren».

Når vi studerer unge mennesker og identifiserer dem som stressa, gir vi dem merkelapper som muligens blir en del av problemet.

En skilsmisse er ikke en enkelthendelse. Den går ikke over. Den vil alltid prege de berørtes liv.

Det finnes «psyko-matematisk» formel for selvfølelse. Hvis du forstår selvfølelsens ligning, kan du regne deg frem til et langt mer harmonisk liv.

Hvis du på grunn av frykt eller en diffus skyldfølelse ikke våger å si din mening eller hevde dine behov, kan det hende du utsettes for følelsesmessig utpressing.

Du kan gi alt du har for å oppnå et mål, men hvis kampene du kjemper er fundert i dårlige verdier, blir du aldri lykkelig.

Å gire om mentalt, mellom hjernens system 1 og system 2, er helt avgjørende for å finne et godt tempo gjennom livet. Daniel Kahneman kan forklare oss hvordan.

Er skolevegring kanskje et slags tilspisset symptom hos noen barn som egentlig sier noe sentralt om andre forhold i samfunnet?

Når du spør barn og unge hva deres fremste kilde til stress er, svarer de fleste skolestress. Er det en mentalitet som herjer i skolen som skaper mer stress enn nødvendig?

Det viser seg at skolevegring er et økende problem, men det er uklart hva det skyldes. Kan det tenkes at barns motstand mot skolen sier noe viktig om kulturen vi lever i?

Når vi føler oss mindreverdige og febrilsk forøker å kompensere for denne følelsen, blir vi mest opptatt av oss selv, og her oppstår den skadelige narsissismen.

Skam er frykten for andres kritikk, fordømmelse og frykten for å bli avvist av flokken. Det er menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig.