Underkastelse på bekostning av egne følelser

Lydighet og lojalitet sørger for at mennesker når mål sammen, men ved blind konformitet risikerer vi å miste oss selv og vårt verdigrunnlag. Det kan være farlig!

Både ordet “lydighet” og “underkastelse” har en slags negativ biklang ved seg.I dagens samfunn representerer frihet og selvstendighet viktige idealer, hvorpå lydighet ofte gir assosiasjoner til totalitarisme og autoritær undertrykkelse. Likevel er lydighet ofte et prinsipp som er helt nødvendig for at mennesker skal fungere sammen. Lag, familier, militæret eller for den saks skyld enhver organisasjon, fungerer bedre dersom medlemmene forholder seg disiplinerte og samkjørte. Alle må arbeide i samme retning for å nå et mål. Formålet er satt, og gruppen vet at de uforbeholdent må gjøre det som skal til. En velfungerende organisasjon har medlemmer som forholder seg lojale og lydige til arbeidsoppgavene og den overordende målsetningen.  

Dette høres i prinsippet ganske enkelt ut. Men hva skjer når individets verdier og grunnholdninger strider mot organisasjonens overordnede mål? En person som mener krig er meningsløst, kan påtvinges en militær posisjon fordi landet er i konflikt. Et annet eksempel er en person som tror på barmhjertighetsdrap, men arbeider i en medisinsk organisasjon som tror på forlengelse av livet. Av og til kan vi havne i situasjoner der retningslinjene til organisasjonen vi arbeider for strider med vår personlige overbevisning. I slike tilfeller kan det hende vi inngår kompromiss på grunn av karrierevalg eller personlige omstendigheter. Vi inngår kompromiss fordi organisasjonen gir oss trygghet, vi kompenseres eller ser mulighetene organisasjonen kan tilby oss. Hvis vi ikke kan inngå kompromiss, kan vi komme oss ut av situasjonen ved å bytte arbeidsplass eller karriere.  Men en soldat har ikke denne muligheten. En soldat må følge sine ordre, og disse kan ofte innebære gjerninger som både strider imot hans samvittighet og hans verdigrunnlag. Det eneste alternativet da er å ignorere den indre stemmen og utføre jobben sin på en slags mekanisk måte. En soldat i krig er ofte tvunget til en form for selektiv oppmerksomhet eller en mental ”isolering” av sine emosjonelle responser. Krigens forferdelige vesen påkaller psykologiske forsvarsmekanismer av den typen hvor deler av opplevelsen sjaltes ut. Forsvarsmekanismer kan vi ofte betrakte som psykens immunforsvar. Det hjelper oss å sortere forholdet mellom tanker, følelser og opplevelser. Dersom vi som mennesker overveldes av en opplevelse eller overrumples av sterke følelser, slår forsvaret inn med ulike strategier for å dempe det psykologiske ubehaget.   Ved en bestemt forsvarsmekanisme som kalles “isolasjon”, håndterer personen emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å holde følelser utenfor bevisstheten. På denne måte blir man ute av stand til samtidig å oppleve tanke- og følelsesmessige komponenter av en opplevelse. Personen mister kontakt med de følelser som er assosiert til en bestemt tanke eller situasjon, mens han forblir bevisst om de kognitive elementer:

Kun følelsen blir fortapt, mens tanken forblir bevisst.

I belastende eller truende situasjoner kan personen rolig håndtere det pågjeldende uten influering av angstprovoserende følelser. Derfor er denne mekanismen ofte svært heldig i en krigssituasjon for å unngå et slags eksistensielt sammenbrudd fra soldatenes side. 

Selv Barack Obama uttrykker at krig av og til er et nødvendig skritt for å oppnå fred på lengre sikt. Dermed har vi behov for mennesker som evner å oppføre seg lydig og lojalt mot det overordende målet. Lydighet er altså et viktig prinsipp i målrettet samhandling mellom mennesker. Men lydighet er også beheftet med problemer.

Er du mer interessert i psykisk forsvar, får du en grundigere innføring i dette videoforedraget jeg holdt i 2014:

 

 

Problemet med lydighet

  Problemet ligger i den mentale tilstanden som etterfølger en lydighetshandling. Et barn er lydig mot en forelder i en tilstand av uskyldighet. Denne formen for lydighet er vesentlig for overlevelsen. Etter hvert som tiden går, beveger barnet seg mot en fase der det kjenner igjen grenser og gjør seg opp en mening om verden. Manglende rettledning, dømmende reaksjoner fra foreldre og medmennesker, mangel på moden adferd hos voksenpersoner, og et miljø gjennomsyret av dogmer og trangsynthet, påvirker egenskapen et individ har til å forme et sterkt selvbilde, utvikle selvstendighet og evnen til å ta egne valg.  

Vi ser daglig eksempler på dette, og vi er alle en del av denne adferdssyklusen. Jenta som bestemmer at hun trenger en operasjon for å se bedre ut, mannen som velger å gifte seg og holde homoseksuelle preferanser under kontroll, og personen som forblir i et tilsynelatende lykkelig (men ulykkelig) forhold for å unngå sosial kritikk. Vi ser bilder av såkalt perfeksjon, og stiller sjelden spørsmål ved hvem som har bestemt at dette er det perfekte. Hvor ofte tenker vi etter om det finnes en industri som fråtser på individuell usikkerhet i forhold til fysiske skjønnhetsfeil? Kosmetikk, medisin, underholdning, trening, mat, mote og en rekke andre industrier drar direkte eller indirekte nytte av trangen til å adlyde de «få velinformerte».  

Dersom vi multipliserer de eksterne påvirkningskreftene med en familie som lever for å behage eller imponere verden utenfor, og sjelden tenker over hva de holder på med, får vi en veldig lydig, usikker og følelsesmessig utrygg person. Denne personen ledes inn i beslutninger som tilsynelatende er gunstige for vedkommende selv, men som egentlig vil gagne andre. Eksempler på slikt tankemønster finner vi hos mennesker som verves inn i religiøse grupper på grunn av nærheten til ”suveren makt”, eller mennesker som engasjerer seg i en organisasjon hvor lydighetsprinsippet holdes høyt, og resultatet er at de vinner en slags følelse av egenverdi ved å tilfredsstille en usynlig myndighet. Slike mennesker står i fare for å lokkes inn i situasjoner hvor de lett kan bli utnyttet.  

Et individ som er veldig lydig og har lav selvtillit, kan lett påvirkes av de menneskene og organisasjonene som livnærer seg på menneskelig usikkerhet. Slike organisasjoner passer på å anerkjenne sine ”undersotter” akkurat så mye at de streber etter mer anerkjennelse, hvorpå deres lojalitet forsterkes ytterligere. Et slikt individ forventes å gjøre det vedkommende blir fortalt for å få en nødvendig dose av anerkjennelse fra de rette menneskene. Individet begynner å føle falsk makt uten å innse at det blir manipulert.   Hvis du velger å være lydig som følge av følelsesmessig bevissthet, tenking og engasjert diskusjon, vil lydighet og lojalitet for en sak eller et prosjekt være en positiv opplevelse. Personen går da gjennom en berikende opplevelse, og vet at når lydigheten viser tegn på forfall, er det på tide å revurdere sin innstilling.    

Konflikter mellom selvstendighet og lydighet

  Herr Hansen er en del av den overordnede ledelsen i en organisasjon. Han blir bedt om å utforme retningslinjer han vet ikke vil bli akseptert av de ansatte. Hans overordnede mener derimot at retningslinjene skal gjennomføres på tross av individuelle synspunkter. Herr Hansen velger å være lydig overfor sine overordnede, og unngår å argumentere sin sak fordi han er redd for å bli ansett som negativ. Han gjør det han får beskjed om. I løpet av de neste dagene har andre ledere kommet med tilbakemeldinger om at retningslinjene til Herr Hansen har skapt opprør blant de ansatte. Klienter har hørt om retningslinjene og spurt bedriften om hvordan de forventer å fortsette når de innfører så tvilsomme fremgangsmåter. Herr Hansens overordnede har forandret mening og fordømmer åpent Herr Hansen for å ha innført reglene. Ledelsen stiller seg kritiske til Herr Hansens rolle i bedriften.  

Da Herr Hansen prøver å minne sjefen på hva han egentlig mente om retningslinjene, får han beskjed om at han ikke har gjort en god nok jobb i å prøve å overbevise sine overordnede.   Herr Hansen forstår ikke problemet. Han ytret sin mening og ble ignorert. Og når ledelsene hadde samme mening, ble retningslinjene tilbakekalt. Herr Hansen hadde prøvd å gjøre jobben sin, men endte opp med å bli hetset fra alle kanter. Hva er problemet?  

Ta for deg Fru Andersen som alltid har blitt beskrevet som en høyst lydig person. Hun følger regler slavisk og vil aldri bryte dem med mindre hun har fått tillatelse. Da hun giftet seg, virket det som om ektemannen var en god person, selv om han av og til mobbet henne. I det siste har han begynt å misbruke henne fysisk og håne henne så fort han har muligheten. Hun gjør alt hun kan for å gjøre ham glad, men ingenting ser ut til å fungere. Hun tør ikke å gjøre noe uten ektemannens underforståtte samtykke, men det stopper likevel ikke misbruket. Ektemannen ser ut til å angre på slutten av sine voldelige episoder, men han får det alltid til å virke som om det er hennes feil. Kaffen var for kald, det var for lite salt eller hun hørte ikke etter når han ropte på henne: Uansett var det hun som utløste reaksjonen. Hun fortsetter å være lydig og prøver å gjøre ektemannen til lags, mens han fortsetter å finne grunner til å la henne lide.    

Overdreven lydighet i forholdet mellom offere og overgriper

  Overdreven lydighet er lydighet som fremtvinger nedrangering av personlig styrke. Du kan stole på en venn, men vike fra vennskapet når tilliten brytes. Dette betyr at du har evnen til å bruke hodet og bedømme situasjonen. Men hvis tilliten brytes og du fortsetter vennskapet fordi du er redd for å være ensom, er sannsynligheten stor for at tilliten brytes igjen. En vedvarende syklus av svik etterfulgt av anger og så normaltilstand, vil etter hvert spise opp vennskapet. Vennen din vil mest sannsynlig oppfatte ditt behov for avhengighet som et svakhetstegn. Dette skjer ikke nødvendigvis bevisst, men ligge som et ubevisst potensial og som en fristelse mot å utnytte vennskapet. Muligheten for å bryte tilliten og fortsatt bevare vennskapet, vil gradvis snike seg inn som et tegn på personlig makt hos den utnyttende parten. Det avstedkommer en følelse av grandiositet og viktighet, noe enkelte personligheter ikke klarer å motstå, og dermed utnytter på tross av åpenbare etiske dilemmaer.  

Denne typen forhold lever på at den lydige blir trakassert og håper på en oppreisning, og at gjerningsmannen føler en slags forsterket makt som må opprettholdes for enhver pris. Grensene for tillit utforskes og utfordres, mens den lydige søker etter nye måter å håndtere overtredelser, og den som trakasserer finner nye måter å opprettholde makten på. Forholdet har utviklet seg til en bølle-offer-syklus.   Et tegn på overdreven lydighet er når forholdet er en kombinasjon av en sterk og en svak person.   Et forhold må fungere innenfor grensene for tillit og personlig rom hvis det skal overleve. Troen på at lydighet og lojal forpliktelse er ensbetydende med en god jobb, er svært tvilsom. Tiden har vist oss at godt samarbeid krever tenking og medlemmer som bidrar på en kreativ måte, for å være vellykket. Først når hele laget har samarbeidet om en løsning, er det på tide å iverksette en handlingsplan. Lagets innsats kan bli hindret på veien mot løsningen, eller havne i en annen situasjon fra det som opprinnelig var tenkt. Da er det nødvendig å finne en umiddelbar løsning for å forandre på situasjonen, og gå videre. Det samme gjelder ofte i familier, vennegjenger og andre mellommenneskelige forhold.  

Slik er det også i personlige forhold. Begge partene må forstå hverandre og bli enige om visse adferdsregler, slik at forholdet kan overleve. Først når begge parter er enige, er det tid for å arbeide seg videre og sette nye mål basert på en tilstand av tillit.    

Riktige og gale former for lydighet

 

  • Lydighet mot en sak innebærer det å gjenkjenne tiltak og måter å nå målet på. En person kan bestemme seg for å arbeide for verdensfred, utvikle innovative løsninger eller arbeide for å bedre interne rutiner.

 

  • Riktige lydighetsformer kan handle om å være lydig mot lovlig etterspørsel, tilpasse seg globale behov og opprettholde juridiske bestemmelser.

 

  • Å være lydig mot medisinske råd er som regel en klok og riktig form for lydighet. Noen nærer stor mistillit til skolemedisin, og det kan ha sin berettigelse, hvorpå de avviser tradisjonell behandling og forholder seg til en alternativ behandler i stedet. Det kan være en klok beslutning, men risikoen for at man møter en kvakksalver er likevel langt større på det alternative markedet enn i tradisjonell skolemedisin. Dette tema tar vi for øvrig opp i artikkelen Troshelbredelse i et psykologisk perspektiv

 

  • Å være lydig mot lærere eller foreldre innenfor rimelighetens grenser, er som regel eksempler på riktig lydighet.

 

Eksempler på uriktige lydighetsformer er lydighet som fører til forvirring, dårlig selvfølelse, aksept for misbruk, maktforskyvning, innskrenkning av personlige rettigheter, eller skade på deg selv eller andre.    

 

Av Sondre Risholm Liverød 
& Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

10 KOMMENTARER

  1. Vel man får ikke mye igjen for å være selvutslettende her i verden… Det skal man nok ha veldig klart for seg.

  2. Meget interessant art. Soldaten kan gjerne klare å stenge ute følelser når han er i operativ situasjon, men hva når han kommer tilbake til hverdagen? Erikson`s teorier om at mennesket fortsetter utviklingen av identitet etter pubertet, som …jo forlenget Freud`s teorier som stoppet der, gikk jo nettopp ut på at han opplevde folk/soldater som hadde vært i krigen og den`s traumer og så hva den gjorde med psyken til disse! Vi har like klare eksempler idag, Norge er jo i krig, mange som er blitt ødelagt, har tatt livet sitt og eller er uføretrygdet etter oppdrag i utlandet! Så har vi den berømte psykopaten/hverdagspsykopaten/narssissisten/sosiopaten og påvirkningen på hans nærmeste! En kald personlighet velger seg en varm, flink pike/gutt syndromet og tapper denne for all godhet og lar aldri den andres følelser og behov få rom. Hva skjer, jo, ” offeret ” er ” lydig ” overfor denne, sliter seg ut på å gi godhet og strekker seg langt over de normale grenser, for å unngå straff, om mulig å bli sett og få anerkjennelse i forhold til tjenesten! Ingenting er forresten normalt i en slik relasjon, idioti er nærmeste beskrivelse, og ” energivampyren ” tar og tar og til slutt har han tatt alt fra den andre som har mistet evnen til glede og blir nærmest apatisk i sitt indre! Hvorfor er så ” offeret ” lydig mot sin partner, ja si det, man mener vel at der må være ei psykologisk binding tilstede. Jeg har en teori som kan sammenlignes med barnets søken etter anerkjennelse hos foreldre, som ikke klarer å gi dette, barnet vil bli ulykkelig og fortsette å søke anerkjennelse så lenge de eldre lever. Noe av det samme skjer kanskje i et destrukttivt forhold, hvor den andre part aldri gir anerkjennelse i forhold til tjeneste, men passer på å spille på dennes godhet når han ønsker noe selv! ” Offeret ” anstrenger seg, tøyer egne grenser, ubevisst, i sin søken etter at den andre skal se deg og på denne måten ender opp med utslettelse av seg selv. En med personlighetsforstyrrelser har også ei god side som brukes når ” offeret ” er lydig og når fordeler skal oppnå`s. Verst er de etter en god periode og det kommer kanskje nettopp av dette spillet de driver, de anstrenger seg litt ekstra forde de vet noe den andre ikke vet, de skal snart unne seg noe ekstra bra, mens den andre får klare seg selv. Lydighet som går ut på å tilfredsstille person eller fedrelandet, men som er destruktivt og eller strider mot det medmenneskelige og moralske normer i deg er og blir skadelig for den det gjelder! Dette skjer på arbeidsplasser i helsevesenet o.e. Å være lydig mot egne følelser og behov er undertrykkelse og ødeleggende for alle det gjelder og er m.a.o. den største energi og livskvalitetstyv som finnes!

  3. Ellen B. S.: Enig med deg! Lydighet er både sunt og usunt men kan også være direkte ødeleggende over tid!

  4. En kjempeflott video, lagt til i denne art., om Psykologiske forsvarsmekanismer av Sondre Risholm Liverød! Veldig greit beskrevet! ; )

  5. Tenk om alle barn hadde hatt samme utgangspunkt, vært så heldig å få vokse opp i et kjærlig hjem med en sunn disiplin/lydighet hvor klare grenser, som barnet etterhvert skjønner er til dets beste fordi det handler om at forelder/foreldre er… glade i dem, da hadde mye galskap vært unngått! Sånn er det desverre ikke! Noen er overempatiske, andre er følelseskalde og atter andre igjen er midt mellom disse, og må jo være de som er heldigst stilt, som jeg forstår det! De er da ogs¨å et produkt av sin oppdragelse! Som jeg da ser det vil gjerne : Utbrenthet vil oftest forekomme i den første kategori, depresjon, etterhvert, i den andre, og selvfølgelig, de som da oftest vil klare seg best tilhører den siste. Dette er bare noen refleksjoner jeg har i forhold til personlighetsutvikling! Leste for ikke så lenge siden hva finsk forskning hadde kommet frem til i forhold til ” Løvetannbarn ” og deres evne til å klare seg godt i livet: Der er ikke et eneste Løvetannbarn som ikke hadde en voksen som så dem og gav dem anerkjennelse gjennom oppveksten! Så, konklusjonen her er at, minst en voksen, trygg person, som ser og bryr seg litt ekstra samt anerkjenner barnet, er en nødvendighet for å vokse opp og klare seg i et kravfullt voksenliv! Oppdragelse hvor barnet har klare grenser, lærer seg lydighet til å takle sosiale koder i det miljøet/samfunnet det tilhører, er sunt og vil få det til å føle seg elsket, men ” dressur ” og eller likegyldighet avler såre og umodne sinn som da også gjerne vil falle utenfor og eller streve mye gjennom livet p.g.a. forvirring, lav selvfølelse, utrygghet o.l.

  6. Jeg vaks opp overbeskyttet av foreldre og søstre,og barnehagetanter.
    Min drøm som barn og som voksen,var å få være fri og gjøre som jeg vill. Man kan sette en liten fugl i et bur,men man kan ikke tvinge den til å synge.

  7. Ådne A. Aa.: Jeg tenker på det psykiske immunforsvar og hvordan dette styrkes, og vil her trekke sammenligninger med det fysiske, jo flere sykdommer en har vært gjennom jo sterkere! Forsvarsmekanismer hjelper oss til å klare store påkjennin…ger! Da tenker jeg at det er viktig også å la barna møte motgang, ikke overbeskytte i ett og alt, noe jeg mener er en misforstått omsorg, men la barnet møte – og dermed lære seg å tåle sunn og lærerik motgang! Gi barnet ansvar, i forhold til alder og mestringsevne- det siste er VIKTIG -dette lærer barnet å ta ansvar og det vil være byggesteiner i styrking av en sunn selvfølelse! Hvis barnet blir overbeskyttet, vil det få et falskt bilde av livet utenfor og vil dermed kunne få større probl. med å takle det reelle samfunnet, som jeg ser det! Det sies at gutter som vokser opp sammen med alenemødre blir mer dumdristige i sin atferd, enn de som vokser opp med en far i nærmiljøet, og disse digger gjerne ekstremsport når anledningen byr seg! Selv har jeg to voksne sønner, som tidlig har flyttet hjemmefra og klarer seg meget bra og en av grunnene, tror jeg, er at de tidlig måtte lære seg ansvar, da de hadde bare meg i nærheta, noe jeg tror de har vokst veldig på! Ei stolt mor er jeg med to sønner som har stor omtanke for andre og mora! Ang. ovenfornevnte gutter og alenemødre: Den eldste av mine sønner, har aldri vært redd noe, hoppet i strikk, stuper fra store høyder, elsker motorcross, slalom, scooter o.l. Den yngste alt på brett, snow-, skateboard og surfing! Er glad jeg ikke vet og har sett alt og takker for at det har gått fint!!! Men no er jo tiden forandret og det ser ut som at det å tøye grenser er blitt en sport i seg selv, når det er sagt så har og er kanskje aleneforeldertilværelsen, mer vanlig enn der det er to om ansvaret! Ang, fuglen i bur og sanglysten: Fuglene trenger å fly, da det er viktig for kondisjon og utvikling av lungekapasiteten som jo trengs for å kunne synge av full hals……… Ja,ja noen tanker og refleksjoner fra meg!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here