Troshelbredelse i et psykologisk perspektiv
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Troshelbredelse
På sett og vis har psykologen gått presten i næringa når det gjelder sjelesorg. Vi kaller det ikke lenger sjelesorg, men i likhet med omsorgspraksis i regi av religion, foregår psykoterapi gjennom samtale og empatisk innlevelse i pasientens problemer. Psykologi som fagfelt har likevel forsøkt å fjerne seg fra religiøs metafysikk og etablere seg som etterrettelig vitenskap. Dette har vært en lang og til dels kronglete prosess. Noe av problemet er at psykologien spiller på mange ulike arenaer, og dermed opererer faget med flere språkspill og ulike sannhetskriterier. Dette skaper et teoretisk mangfold, men også en slags splittelse og strid innad i faget. På tross av disse kontroversene, er det likevel en bred enighet om at psykologi er en vitenskap, og ikke en disiplin som bygger på religion eller åndelig metafysikk. I denne artikkelen vil jeg se på psykologiske aspekter ved troshelbredelse, og forholdet mellom en håndspålegger og en psykoterapeut.
Psykologi som vitenskap
Fordi psykologien er plassert i krysningspunktet mellom samfunnsvitenskap, humanvitenskap og naturvitenskap, må vi forholde oss til sannhetskriterier fra ulike vitenskaper. Dette er på mange måter en fordel fordi vi kan bidra med dyptgripende forståelser av menneskets natur, men det er en ulempe når pasienter lengter etter et enkelt og entydig svar på sine problemer. I slike sammenhenger hender det at psykologen kommer til kort og ”mister” pasienten til alternative behandlingsformer hvor forklaringsmodellene og behandlingene er mindre komplekse. Markedet av alternative behandlingsformer et stort og variert. I denne artikkelen vil jeg se på troshelbredelse og healere som tar mennesker i kur på bakgrunn av religiøse overbevisninger.
Akademisk sett er mange psykologer flasket opp på et konglomerat av forskjellige visdomstradisjoner med ulike sannhetskriterier, og det gir oss altså muligheten for en avansert innsikt i menneskelige problemer, men det moderne gjennomsnittsmennesket, som attpåtil befinner seg i krise, er ikke alltid på jakt etter omfattende livsperspektiver. De søker ofte én forklaring eller én sannhet eller i alle fall et fast holdepunkt som kan definere problemet i en livssituasjon som oppleves kaotisk. Her er det åpenbart marked for enkle løsninger, og det skal man ha respekt for. Men samtidig skal vi huske en av Einsteins advarsler ”Make everything as simple as possible, but not simpler”. Vi vet at det å finne en meningsbærende forståelse av oss selv er kurativt, selv om forståelsen er feil, men det finnes forståelser som er bedre enn andre. Noen selvforståelser lukker for videre utvikling, og da kan det hende at vi er på vei ned en blindgate. Historisk sett er troshelbredelse en form for ”terapi” som kan ha svært alvorlige og vonde bivirkninger. Den dag i dag finnes det en rekke predikanter rundt om i Norge som helbreder mennesker i kraft av guddommelige mirakler. Spørsmålet er hva disse karismatiske menneskene egentlig driver med?
Religion, vitenskap og psykologisk praksis
Noen vil si at ”Religion og trangen til viden og lærdom har fælles rod i det menneskelige sind og har op igennem tiderne været uadskillelige. Teologien beherskede i århundreder al europæisk videnskap. Og selv om de eksakte videnskaber unægtelig har vundet terræn i vor tid, så har de dog langt fra kunnet besvare tilværelsens store spørgsmål…” (Nielsen, Sunesen & Kehhler i Bergmark, 1968, p. 6).
Mange teoretikere har undersøkt forholdet mellom vitenskap og religion. I denne sammenheng er det fire ståsteder som alminneligvis inntas. Noen forutsetter et bittert fiendeskap mellom religion og vitenskap, noen hevder en fredfull sameksistens, andre forfekter en gjensidig påvirkning og utveksling, mens atter andre forfekter en integrasjon. (Wilber, 2001, p. 60).
I forhold til psykologi finnes det religiøse utøvere av faget som aktivt drar veksel på religion i behandling av pasienter, men som regel fungerer religion her som et ”eksistensielt bakteppe” og det fokuseres sjelden på konservativ påbudsfilosofi eller ”enkle løsninger” hvor det dypest sett handler om å tro mest mulig på Gud for å bli frisk. Når det brukes en slags kristen filosofi i psykologisk behandling i dagens Norge, er det mer som en ”kulturell ramme” og en ”meningsbærende” grunnforståelse som hviler i bunn av den terapeutiske prosessen.
Ut over dette er religion sjelden en eksplisitt del av akademisk psykologi, og det betraktes stort sett som uforenlig med naturvitenskap, noe som igjen gjør at de fleste er forsiktige med å blande terapi og religion. På sykehusene er det stort sett kun i enkelte avdelinger innfor rusbehandling at religion fremdeles har en aktiv plass (tolvtrinnsmodellen i behandling av rusmisbruk). Det finnes også en del institusjoner og behandlingssentre som påberoper seg et kristent verdisyn, men i behandlingspraksis har referanser til Gud eller bibelen sjelden en veldig fremtredende plass.
Et annet unntak er østlige visdomstradisjoner som buddhisme og hinduisme. I dagens psykologi er østlig filosofi på full fart inn i psykologisk behandling, og det ser ut som om de ”spirituelle” teknikkene fra øst er et kjærkomment supplement til vestlig psykologi. Dette er et stort og interessant tema som trolig kommer til å åpne mange nye dører i forhold til behandling av en rekke lidelser i tiden fremover.
Når troshelbredelse blir et problem
Det religiøse tilsnittet i psykologisk praksis, slik jeg har beskrevet det ovenfor, er sjelden belemret med uheldige ”bivirkninger” eller negative konsekvenser. Likevel er det en viktig grunn til at psykologien har tatt avstand fra religiøse eller magiske antakelser i sitt teoretiske utgangspunkt.
For å illustrerer ett av mange problemer med troshelbredelse, vil jeg kort nevne en historie fra gammel tid. Det var i 1870-årene at en engelsk-amerikansk vekkelsesbevegelse slo inn over Norden. Svensken Fredrik August Boltzius (1836-1910) ble en frontfigur i den gigantomane rørelsen, og hans skikkelse ble vidkjent. Tilhengere av bevegelsen dyrket Boltzius som om han var en av Jesus egne disipler. Mot slutten av 1870-årene begynte han å utøve helbredelse i form av håndspåleggelse og ulike ritualer hvor han smurte pasienter inn i svette han tørket fra sin egen panne. Det var en av Boltzius sine argeste kritikere, Emil Thorelius, som gav ut boken, Boltzianismen, Skandinavisk kulturbind, hvor han gir en grundig innføring i troshelbredelsens grunnlag. Her er noen av skriftstedene som angivelig skal begrunne og forsvare en slik praksis som Boltzius bedrev. Matteus kap. 10 vers 7-8: ”På jeres vandring skal I prædike og sige- Himmelriget er kommet nær! Helbred syge, opvæk de døde, rens spedalske, uddriv onde ånder! I har fået det for intet, giv det for intet!”. Videre har bibelen flere passasjer hvor troshelbredelse er nevnt. I Jakobs brev, kap. 5, vers 13-16 står det: ”Lider nogen iblant jer ondt, skal han bede; er nogen vel til mode, skal han synge lovsange! Er nogen iblant jer syg, skal han kalde menighedens ældste til sig, og de skal bede over ham, efter at de i Herrens navn har salvet ham med olje. Så vil troens bøn frelse den syge, og Herren skal rejse ham fra sygelejet, og har han begået synder, skal det tilgives ham. Bekend derfor jeres synder, og bed for hverandre, for at I må blive helbredt; en retfærdig bøn har en mægtig virkende kraft.” Markus-evangeliet, kap. 16, vers 17-18: ”Og disse tegn skal følge dem, der tror; i mit navn skal de uddrive onde tunger; de skal tale med nye tunger; de skal tage på slanger, og hvis de drikker dødbringende gift, skal det ikke skade dem; på syge skal de lægge hænder, og de skal blive raske.”
Teorien i troshelbredelse er altså at Gud kan virke gjennom enkelte utvalgte personer. Han bruker dem som redskap i sitt helbredende virke. Slik blir disse menneskene, som for eksempel Boltzius, en formidler mellom Gud og den syke pasienten. Haken ved denne form for behandling er at ”mirakelet” som regel er betinget av at den syke tror på Gud. I samband med ovennevte sitater står det nemlig også at ”Et kristens menneskes helbredelsestilstand er en målestok for dets sanne tro og helliggørelse.” Det er mulig at Boltzius har hjulpet mange eller rustet dem med beroligende religiøse anekdoter på dødsleiet, men det fantes en rekke mennesker som ikke ble hjulpet. Disse hadde antakelig en følelse av å bli satt på porten og beint fram forvist fra Herrens nåde. At målestokken på helbredelse er pasientens hengivelse til Gud, er ganske sikkert den verste beskjeden man kan gi en uhelbredelig pasient med på reisen. Det er langt i fra sikkert at Boltzius sitt velgjørende regnskap gikk i balanse. Muligens veier smerten til de utstøtte tyngre enn gleden til de som ble friske. Det er denne bekymringen som driver biologen Richard Dawkins i sitt korstog mot religion og overtro. Når det kommer til troshelbredelse uttaler han følgende i dokumentaren Root of all evil?: ”I can`t help remarking that nobody has ever had a miraculous regrowing of a sawed leg. The cures are always things that might had gone better anyway”.
I våre artikler om Placeboeffekten, Noceboeffekten, Noceboeffekten og svineinfluensa, Salg av frykt og svineinfluensa, Psykoterapi eller psykofarmaka og Psykologisk behandling av kreft har vi hele tiden sett på hvordan menneskets innstilling og forventninger representerer en avgjørende faktor i helbredelsesprosessen, enten det dreier seg om psykiske lidelser eller somatiske sykdommer. Det er åpenbart at psykologiske faktorer spiller inn på menneskets fysiologi og vice versa. Resultater fra forskning som ser på forholdet mellom kropp og psyke antyder at mennesket sannsynligvis må erkjenne at psykologisk innstilling ikke bare er noe som svever rundt i en fantasiverden, men at denne verden av tilsynelatende abstrakt tankegods, eller psykologi, faktisk kan utgjøre en ganske reell forskjell midt i virkeligheten. Og noe av det mest virkelige vi har er vår egen kropp. Hvis dette stemmer, og det til en viss grad er mulig å ”helbrede” seg selv gjennom mental disiplin og psykologisk konsentrasjon (eventuelt gjennom psykoterapi eller selvhjelpsteknikker), kan det forklare hvordan mange mennesker har opplevd å bli kurert av healere og karismatiske prester. Pastoren legger sin hånd på deres hode, enten i Guds navn eller i en annen mystisk kontekst, hvorpå sykdommen forsvinner på mirakuløst vis. Dersom det stemmer at tro kan helbrede på denne måten, kan det forklare det fenomenet som kalles troshelbredelse eller faith healing. Poenget er at man ikke trenger en guddommelig instans eller mystiske forestillinger for å redegjøre for menneskets ”evner” til å påvirke sitt eget sykdomsforløp i kraft av indre styrke, holdning og ”psykologisk pågangsmot”. Når det kommer inn et mellomledd i helbredelsesprosessen, som refererer til Gud, gir dette pasienten en andektig tro på helbredelse. Denne ”troen” kan selvfølgelig ende med at pasienten blir frisk og lykkelig, men det kan også føre til åndelig uro og ubehag, noe man bør unngå så langt det lar seg gjøre. ”Åndelige bivirkninger” kan være svært ubehagelige. Derfor vil psykologi ikke forveksles med troshelbredelse, men det er ikke dermed sagt at det ikke er noen av de samme mekanismene som er på spill. Forskjellen er at psykologi som vitenskap ikke trenger overnaturlige krefter for å forklare helbredelsesprosessen. Og i en verden som er full av konflikter mellom forskjellige Guder og trossystemer, er det sannsynligvis klokt av psykologien å forholde seg til religiøse anliggende med en viss varsomhet, i alle fall som årsaksfaktor i en helbredelsesprosess.
Konklusjon
Når vi erkjenner at vår psykologi, tankekraft, bevissthet eller sjel, avhengig av hva man ønsker å kalle det, faktisk spiller en avgjørende rolle i livets bokholderi, vil det være mulig å studere dette fenomenet på en skikkelig måte, noe som for eksempel kan avmystifisere det som kalles troshelbredelse. Forholdet mellom psyke og soma er uløselig forbundet, og det er ikke nødvendigvis noe mystisk med det. Når eksempelvis en kvakksalver forsøker å fortelle noe annet, og påberoper seg mirakuløse krefter, bør man kanskje være skeptisk.
Med kvakksalveri mener man tradisjonelt sett en utilstedelig bruk av legekunsten. Kvakksalvere fusker ikke bare i legenes fagfelt, men de går også apotekerne og psykologen i næringen. Disse menneskene setter alternative medikamenter i omløp og forfekter helbredende underverker, men som oftest dreier det seg om spillfekteri. I boken Lægekunst, tro og overtro skriver Bergmark (1968) følgende: ”Kvaksalvere pludrer og sladrer. Han snakker for sine evner til at helbrede sygdomme eller for sine undergørende mediciner. Med en ordsvada forsøger han at skjule sin ukyndighed.” (p. 271).
Anbefalt litteratur
Det er sannelig ikke lett å bli klok på forholdet mellom religion og vitenskaop eller kropp og sjel. Det er kanskje et av livets største gåter. Det finnes imidlertid noen intellektuelle åndsarbeidere som skriver svært godt og velbegrunnet om dette tema. WebPsykologen anbefaler filosof og psykolog KenWilber for alle som er interessert i ”livets mysterier” og menneskets muligheter. Han har med seg perspektiver fra alle verdens hjørner og han presenterer dem på en forståelig og berikende måte. Å lese Wilber er en åndelig og intellektuell tour de force gjennom bevissthetens landskap. Wilber kalles ofte for “The Einstein of consciousness”, og han regnes som en av vår tids fremste intellektuelle. Hans styrke er en enorm oversikt og evne til å fortelle om menneskets indre på en måte som virkelig tenner vår nysgjerrighet. Foreløpig finnes det et par bøker av Wilber på norsk. Den ene er en oversettelse av en sentral og ganske lettlest bok, og den andre er en generell introduksjon til Wilbers filosofi. Vi vil anbefale begge:
Disse bøkene har virkelig potensiale til å bringe oss forbi de problemstillingene vi diskuterer i denne artikkelen og opp mot nye ”bevissthetsnivåer”.
Kilder
Bergmark, Mats (1968): Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbeidelse Nielsen, Harald, Illustrasjoner Sunesen, Ebbe, Redaktør Kehler, Stephan. Politikens Forlag A/S, København.
Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.
Dawkins, Richard, (2006). Root of all evil? TV dokumentar, UK.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
