Skolemedisin angriper healing
Skrevet av: Sondre Risholm Liverød
Den arrogante naturvitenskapen
Er naturvitenskapen eller legevitenskapen arrogant? Mange stemmer innenfor naturvitenskap har lite til overs for alternative livsanskuelser. Debatten mellom skolemedisin og alternative behandlingsformer kommer stadig frem i media. Prinsesse Märtha Louise sine engler har høstet en del kritikk, men det virker som om offentligheten til dels har akseptert hennes englebedrifter. Da hun begynte å snakke med de døde, toppet det seg imidlertid for noen av kritikerne, og muligens økte skepsisen også i den øvrige befolkningen. Snåsamannen har også vært ute i hardt vær. Legeforeningen er skeptisk til hans helbredende evner, og de frykter at det alternative behandlingsmarkede, som er veldig stort, er et utrykk for en slags overtroisk epidemi i befolkningen. Faren er at folk snur ryggen til legevitenskap og legger sitt liv i hendende på alternative behandlere, noe som kan være forbundet med stor risisko.
Noen av de alternative behandlerne er sannsynligvis dyktige og kurerer mennesker på bakgrunn av gode og til dels veldokumenterte prinsipper. Samtidig er det ofte problematisk å vite hvor den ”alternative” avdelingen henter sine argumenter og sin kunnskap fra. Tufter de sin helbredende praksis på en prerasjonell eller magisk beveggrunn arvet fra en tid hvor jorden var flat og Gudene influerte på livets gang med magi og heksekunst? Eller tilbyr de en form for velintegrert, holistisk behandling som tar hensyn til hele mennesket tuftet på dyp og kvalifisert innsikt i menneskets mange fasetter (inkludert biomedisinske anliggende). Kanskje begge deler, men sannsynligvis er mye av det alternative behandlingsmarkedet belemret med kvakksalvere, og det er et problem for sårbare mennesker som sliter med sykdom. Mange mennesker blir sannsynligvis lurt av forførende behandlere med talegaver, utstrålig og karisma, men det betyr likevel ikke at skolemedisin skal få hegemoni på behandling av mennesker, eller…?
I denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvordan legevitenskap og naturvitenskap kan opptre ganske nedlatende ovenfor mennesker som finner betryggelse og kur i alternative behandlingsformer. Ofte kristiseres skolemedisin eller naturvitenskap for å være ekskluderende, intollerante, trangsynte og arrogante fra alternativt hold. Mennesket er mer enn biologi selv om den britiske fysikeren og biologen, Francis Crick (1994), har formulert menneskets beskaffenhet på følgende måte: ”You`re nothing but a pack of nevrons”. Her rippes mennesket for all form for subjektivitet og underlegges et vitenskapelig kausalt univers. Fra alternativt hold representerer dette en grov reduksjonisme hvor mennesket strippes for sin unike opplevelsesverden, kreativitet, helt spesielle kvalitet og åndelighet. Gang på gang anklager de naturvitenskapene for arroganse og en slags megaloman forestilling om at verden kan regnes ut i formler og kontrollorte studier. Mennesket er mer enn summen av delene, roper representanter for et mer holistisk menneskesyn, og kanskje har de rett?
Det er ikke til å stikke under en stol at mye av det alternative behandlingsmarkede kan ha en veldig uheldig effekt på godtroende mennesker i krise, men denne avdelingen er ikke bare overtro og humbug. Det finnes også sterke og gode argumenter på denne siden som kan og bør supplere en strengt vitenskapelig livsorientering. Men det blir vanskelig dersom eksempelvis skolemedisin skal stå så hardnakket på sin trofasthet til nettopp naturvitenskap.
Håpet i kjølevannet av opplysningstiden
Opplysningstiden åpner for stor entusiasme og forventninger til vitenskapens beregninger. Det installeres et håp om at naturens gang kan tilkjempes og gjennombores i vitenskapens navn, hvorpå man vil få svar på livets gåter gjennom nøye utstuderte eksperimenter. I enkelte fora ble forhåpningene så store at tidligere verdenssyn og visdomstradisjoner ble utrangert umiddelbart og erstattet med en verden som angivelig oppfører seg like forutsigbart som et biljardbord. I dagens samfunn roper vi igjen på de gamle visdomstradisjonene fordi mange opplever en viss skuffelse ovenfor naturvitenskapens kapasiteter. Vi lever lengre og har en uhyre sofistikert teknologi som avhjelper vår hverdag på revolusjonerende måter, noe som ene og alene skyldes nyvinninger innenfor et naturvitenskapelig paradigme, men samtidig utarmes jorden og det virker som om hele planeten har fått feber på grunn av de store fremskrittene, og noen vil mene at vi blir ulykkelige og overfladiske av den utviklingen. Dermed snur man ryggen til naturvitenskapen og kommer plutselig til å huske på Roland Barthes som gjentatte ganger har påpekt at man tar livet av mennesket ved å fjerne mytologien.
Tilbake til mystikk og mytologi?
Det rasjonelle eller naturvitenskapelige bevissthetsnivået eller paradigme er altså et område hvor man angriper religiøse tradisjoner og grovt sett produserer ny kunnskap basert på håndfast bevismateriale. Ofte er det religion som får gjennomgå, men også andre aspekter ved menneskers livsforvaltning risikerer skarp kritikk og skepsis fra en streng ”vitenskapelig” mentalitet. Eksempelvis er debatten jeg allerede har nevnt mellom skolemedisin og alternative behandlingsformer nettopp et tilfelle hvor skolemedisin kommer i konflikt med andre livsanskuelser. Spørsmålet er om noen sitter på den ”eneste rette” nøkkelen til livets mysterier? Det kan man nesten få inntrykk av i noen av disse debattene hvor ydmykhet for andres innfallvinkler er tonet kraftig ned.
Snåsamannen
Når det gjelder debatten rundt ”healeren” Joralf Gjerstad har Den norske legeforening gått ut med advarsel mot healing. Norges helseminister Bjarne Håkon Hanssen har selv benyttet seg av healerens evner, noe som har satt ham i en litt forlegen posisjon i denne saken. Legeforeningen er imidlertid klare i sin holdning til alternativ kurerende virksomhet. I en av foreningens egne publikasjoner fra 1997 står det at det ”ikke er nok at healing faktisk hjelper folk”, men behandlingsmetoden må også ”være rasjonelt og logisk begripelig for at den skal aksepteres”. Senere i samme programerklæring poengteres det imidlertid at pasientens autonomi skal respekteres, noe som betyr at pasienter som har bedrevet ”utroskap” i forhold til skolemedisin (altså konsultert en form for alternativ kur) likevel skal få behandling og prioriteres på lik linje med alle andre, og det er vel ikke mer enn rettferdig. Jeg har skrevet mer inngående om dette i artikkelen som heter Snåsamannen vs skolemedisin.
Det er ingen tvil om at Snåsamannens evner er noe som opptar mange mennesker. Boka som heter Snåsamannen: Kraften som helbreder av Ingar Sletten Kolloen solgte opp mot alle rekorder (finnes også på lydbok). Nå har Snåsamennnen også kommet med sin egen historie som heter Den gode kraften. I denne boken møtes overnaturlige evner og Joralfs egen livsvisdom, men den inneholder få vitenskapelige perspektiver.
I følgende vil jeg drøfte den omtalte arrogansen fra legevitenskaplig hold. Igjen dreier det seg om konflikten mellom skolemedisin og ”healing”.
Lommelegen til frontalangrep på healing
Overstående er legeforeningens offentlige uttalelser, men man skal ikke lete lenge før man finner langt mer aggressive utsagn mot alternative behandlingsmetoder fra enkeltstående medlemmer av standen. Lommelegen.no er eksempelvis Norges største informasjonssted om helse på Internett. Her finner man tusenvis av artikler som i følge selskapet selv er skrevet på alminnelig og lettfattelig norsk. Alle artikler og svar på spørsmål fra brukerne er skrevet av leger eller kvalitetssikret av leger.
Healing er overtro, ikke medisinsk behandling
Med tanke på internetts sentrale posisjon i de fleste menneskers dagligliv, er det sannsynlig at veldig mange mennesker finner svar på sine medisinske spørsmål på lommelegens hjemmeside. Blant annet finnes det en artikkel som heter ”healing er overtro, ikke medisinsk behandling” skrevet av allmennlege Dr. Brynjulf Barexstein som svar på et spørsmål fra en pasient med smerter i hodet. Pasienten hadde vært til medisinsk undersøkelse uten funn, men var likevel plaget av smerter. I sitt brev forteller han om et besøk hos en healer som hadde presentert ham for en ny hypotese i forhold til hodesmertene. Pasienten skriver derfor til lommelegen for å drøfte dette, og her får han svar. Svaret er ikke bare på lettfattelig norsk, men rett og slett på nedlatende norsk. Pasienten har fått en hypotese av sin healer, noe han altså ønsker å lufte med en lege, og Dr. Barexstein svarer ham som følger:
”Du spør meg som lege om å vurdere healerens funn og ideer, du skriver jo “Er noe slikt som det han (healeren) sier mulig?” Det er det samme som om du spurte en ingeniør om det er mulig at Gud finnes og hvor mye han veier og hvor gammel han er. Det kan ikke en ingeniør svare på. Healing er overtro. Du kan også om du vil bruke andre ord på det; religion, eventyr, magi, evt. svindel og løgn, hvis man ønsker å være skeptisk, og det bør man etter min mening. Healing handler ENE OG ALENE om ting vi ikke kan se eller påvise, dvs det handler om ting som ikke finnes, det er altså et tankemessig påfunn, på linje med religioner og liknende. Altså noe som er “sant” for de som holder på med det, og meningsløst for de som ikke tror på det. Så kan noen innvende at Gud “A” eller Gud “B” “finnes”, og hvis de ønsker å tro på det, så er det aldeles greit for meg, men det er selvfølgelig ikke noe bevis på at de finnes. Det er en tanke i hodet på den det gjelder, og ikke noe annet, selvfølgelig. Det samme med healing. Det er helt OK for enhver lege om en pasient ønsker å tro på noe slikt, men da har pasienten tatt et SVÆRT sprang over fra vitenskap og medisinsk fag, til overtro, magi og religion, og da snakker man ikke engang samme språk lenger. Det går altså ikke an å spørre en lege om sannhetsgehalten i en healers vurderinger!” (Barexstein, 2008).
Det går selvfølgelig an å spørre en lege om verdien av en healers vurderinger, men da må man etter alt å dømme påregne et svar som virkelig får ”hatten til å passe”. Dr. Barexstein fortsetter i samme tone i flere avsnitt. Etter sin første utblåsning bestemmer Dr. Barexstein seg for å gjøre bildet ennå klarere. Neste del av hans svar til pasienten med hodesmerter lyder som følger:
”Jeg har allikevel lyst til å svare, for jeg synes det er så synd at syke folk skal bli loppet for penger, og kaste vekk tid og fokus på sjarlataner og kvakksalvere, og dette er en fin anledning her pr internett til å advare flest mulig mot slikt antikvarisk tankegods, sludder og pølsevev fra en annen tidsalder. “Healing” er et tankemessig og logisk surr, uten noen som helst rot i den virkelige verden og faktiske forhold. Du kunne like gjerne ha gått til en medisinmann i en eller annen jungel, som kastet noen beinrester opp i luften og stilte diagnose ut fra hvordan disse landet, eller du kunne ha stilt diagnoser ut fra fuglesang eller måten snøfnuggene lander på. Vitenskapelig sett er healing akkurat like sannferdig som det å spå i kaffegrut. Derom hersker ingen tvil, det er ikke min “mening”… Du må gjerne fortelle din fastlege at du har vært hos en healer, selvfølgelig og hvorfor ikke. Men enhver lege vet at healing er svindel. Det at noe er svindel, betyr ikke at mange sikkert føler at de får god hjelp hos en kvakksalver som f.eks. en healer. Det har bl.a. å gjøre med at for mange tilstander så hjelper det godt å føle seg tatt på alvor, få “forklaringer”, få trøst og råd, lange samtaler m.v , og det handler om at svært mange medisinske tilstander blir bedre av seg selv, og hvis dette inntreffer tilfeldigvis like etter at man har vært hos en healer, så er det jo lett å tenke at det er “healingen” som har hjulpet. Jeg blir som du skjønner meget indignert over at der sitter personer der ute som tjener penger på syke folks fortvilelse, og leverer fra seg sludder som det du ble fortalt; at du hadde “fått noe i deg for noen år siden, som hadde satt seg i nyrene og nå angrepet kraniet i hodet.” (Barexstein, 2008).
På sett og vis når sarkasmen sitt klimaks når han forteller pasienten at healerens utspill ”er like innholdsløst og absurd som om du skulle ha blitt fortalt at romvesener hadde lagt egg i bihulene dine.” Dette er altså svaret til en pasient som i sin fortvilelse har oppsøkt en healer i forsøk på å avhjelpe sine problemer, noe lommelegen tilsynelatende oppfattet som en nesten personlig krenkelse mot legestanden og suvereniteten i det (lege)vitenskapelige verdenssynet. Faktum var at medisinske undersøkelser av den aktuelle pasienten ikke hadde funnet noen forklaring på symptomene, hvorpå Dr. Barexstein kanskje vil konkludere med at smertene ikke eksisterer? Spørsmålet er hvordan pasienten vil forholde seg til en slik beskjed. Det forundrer meg ikke dersom denne pasienten sitter tilbake med en flau følelse av å ha ”bannet i kirken” (dvs. konsultert en healer). Barexstein forfekter et slags materialistisk menneskesyn hvor alle opplevelsesmessige aspekter ved lidelse, som ikke kan påvises på hans røntgenbilder eller blodprøver, avfeies som ubetydelige fantasifostre. I så henseende er det sannsynlig at han også vil avfeie alt som handler om psykologi eller i alle fall de subjektive sidene ved psykiske plager.
På mange måter illustrerer denne saken den naturvitenskapelige bevissthetsbølgens takt og tone (eller mangel på sådanne). Det er ikke vanskelig å karakterisere legens svar som både hovmodig og arrogant, og det virker som om et slikt offensivt klima ligger som en inkorporert holdning på dette eksistensnivået. Det er selvfølgelig mange unntak, men generelt sett er det moderne og naturvitenskapelige eksistensnivået pågående og tidvis oppagiterende, slik jeg har forsøkt å illustrere her med et aktuelt eksempel tatt ut fra vår hverdag og vår mest nærliggende kilde for helseopplysning(!)
Risikoen for å glemme de ”menneskelige” aspektene ved å være syk
En prestasjonsorientert, vitenskapelig livsorientering med fokus på ulike grader av materiell måloppnåelse basert på fornuftens og vitenskapens regler som legger føringer for politikk, helse, økonomi og andre menneskelige aktiviteter, er det jeg her beskylder for en grad av hensynsløshet og arroganse. Nettopp denne mentaliteten kan kanskje også forklare den kritikken som av og til rettes mot behandlingen man mottar på somatisk sykehus. Det er ikke sjelden at oppslag refser behandlingspersonell for manglende hensyn til ”hele mennesket”. Med dette mener man at behandlingen på sykehuset ofte er utelukkende symptomfokusert, hvorpå man glemmer de eksistensielle og følelsesmessige aspektene ved pasientens situasjon. Noen pasienter får dermed en opplevelse av å være en gjenstand som skal repareres, og ikke et menneske som har det vanskelig. Dersom man ser dette i forhold til legevitenskapens behandlingsmodell, oppdager man at et ensporet fokus på biologi og medisiner risikerer å utelate de ”menneskelige” aspektene ved å være syk.
Min (passiv aggressive) kritikk av Dr. Brynjulf Barexstein funderes i noe av det samme. Jeg oppfatter hans svar til pasienten som en forsvarstale for skolemedisin på bekostning av hensyn til pasientens opplevelser og emosjonelle besvær. I saken jeg har referert i denne artikkelen hadde de ikke funnet noen synlige årsaker til pasientens presserende hodesmerter, noe som anstifter usikkerhet og fortvilelse hos pasienten. Doktorens svar er forholdsvis rasjonelle, men den nedsettende tiraden han leverer mot pasientens ”idiotiske” healingaffære synes svært dårlig timet. En større grad av ydmykhet, forståelse og sensitivitet ovenfor andres livsanskuelser hadde antakelig ført til en litt annen tone som i større grad ivaretok denne pasientens følelsesmessige klima, noe som ofte har en terapeutisk og helbredende effekt i seg selv. Det er sannsynligvis nettopp det aspektet man aldri må glemme i behandling, uansett hvordan man driver.
Relaterte artikler:
- Hva er psykiske lidelser?
- Snåsamannen vs skolemedisin
- Hvorfor er mennesket så spesielt?
- Menneskets psykologiske programvare
- Hvordan forstå psyken?
- Troshelbredelse i et psykologisk perspektiv
- Problemer med behandling av fibromyalgi
- Psykoterapi eller psykofarmaka?
Kilde
Barexstein, Brynjulf (2008): Healing er overtro, ikke medisinsk behandling. På Lommelegen.no (10.04.08): http://www.lommelegen.no/519826/healing-er-overtro-ikke-medisinsk-behandling
Crick, F. (1994), The Astonishing Hypothesis, Scribners, New York.
Gjerstad, Joralf (2010). Den gode kraften. Gyldendal.
Kolloen, Ingar Sletten (2009). Snåsamannen: Kraften som helbreder. Gyldendal.
Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Copyright © 2010 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
