Mindfulness kalles av og til for summen av buddhistisk meditasjon, og den helsebringende effekten av en slik praksis har vært kjent i tusenvis av år, men det er først nå vitenskapen kan dokumentere og forstå meditasjonens kurative kraft i stadig større grad. De oppsiktsvekkende resultatene fra forskningen gir meditasjon en velfortjent plass i ”det gode selskap”, og i dag brukes mindfulness både ved sykehus, i bedriftshelsetjenesten, i ulike organisasjoner, i fengsler, i lagsport og ved enkelte utdanningsinstitusjoner.
Listen er lang over tilstander hvor mindfulness har vist seg å ha kurerende egenskaper. Det hjelper oss å takle negative følelser, det styrker konsentrasjonsevne og læring, demper stress, styrker immunforsvaret og balanserer blodtrykket. Mindfulness har med andre ord en positiv innvirkning på veldig mange områder av livet, og kanskje er det mest oppsiktsvekkende så langt at enkelte deler av hjernen ser ut til å vokse hos mennesker som praktiserer meditasjon regelmessig. Mennesker med lang meditasjonserfaring har en tykkere hjernebark i de fremre deler av frontallappene, og man finner et økt volum i basale deler av hjernen som styrer følelser og handlinger (Nilsonne, 2010, p. 26).
Vi kan rett og slett trene opp våre mentale muskler og på den måten ”bygge om” vår egen hjerne. Med slik trening blir man mentalt sterkere, noe som betyr at man kan møte livets utfordringer med mindre uro. Man evner simpelthen å beholde mental likevekt i vanskelige situasjoner. I dette videoforedraget snakker jeg nettopp om mindfulness og hjernen. Videoen tar for seg det fenomenet at hjernen utvikler seg ved å praktisere mindfulness. Denne lille vignetten er hentet fra en introduksjon jeg holdt for en ny mindfulnessgruppe vi startet opp ved poliklinikken hvor jeg jobber til daglig.
Videoforedrag Mindfulness og hjernen
Trene opp Hjernen med meditasjon
Alle vet at vi kan oppnå en helsegevinst ved å trene kroppen, enten det er på et helsestudio eller på joggetur i skog og mark. Vektløftning gir oss større muskler og løping gir bedre kondisjon. Måten vi bruker kroppen på kan altså forandre den. På tilsvarende vis gir meditasjon eller oppmerksomhetstrening oss en sterkere mental muskel eller en tykkere hjerne. Forskning viser nå målbare forskjeller i hjerneaktivitet hos de som mediterer. På samme måte som vi kan utvikle og forme vår egen kropp gjennom fysisk aktivitet, kan vi skape vår egen hjerne.
For ti år siden trodde man at mennesket ble født med et bestemt antall nerveceller, og at tilvekst av nye nerveceller i hjernen var umulig. Man trodde at de forandringene som eventuelt skjedde i hjernen forekom i forbindelsen mellom de eksisterende cellene og cellenes død. Hjernen var sånn sett et organ som ikke gjorde annet enn å svekkes med årene. I dag vet man at det forholder seg annerledes. Det utvikles nye nevroner hos mennesket hele livet, og man mener at dette blant annet skjer i forbindelse med innlæring av nye ting (Goleman, 2003, p. 251, Nilsonne, 2010, p. 25). Det viser seg også at meditasjon øker tettheten av nerveceller i sentrale deler av hjernen, og spesielt de områdene som forbindes med oppmerksomhet.
Hjernens plastisitet referer til hjernen evne til å forandre seg eller omdanne seg. Jeg kan eksempelvis ikke spille piano, men hvis jeg bestemmer meg for å øve jevnlig over en lengre periode, vil mine pianoegenskaper utvikle seg. Vi lærer hele tiden noe nytt, noe som betyr at hjernen også forandrer seg i takt med våre nye evner. Senteret for finmotorikk i fingrene, noteforståelse og musikalitet vil langsomt utvikle seg hvis jeg øver på piano. Når vi lærer nye ting, bygger vi altså om hjernen. Mindfulness er en praksis som bygger om hjernen på svært helsebringende måter.
Kilder
Nilsonne, Åsa (2010). Mindfulness treningsredskap for hjernen. Gyldendal Akademiske.
Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.
Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
