Hør hele episoden her
De som følger WebPsykologen og SinnSyn vet at jeg har et prosjekt som handler om å utforske de virkelig store spørsmålene i livet. For komme dypere inn i våre eksistensielle grunnvilkår, har jeg gått i dialog med de store visdomstradisjonene, og da spesielt kristendom. Jeg ser på meg selv som en myk ateist, eventuelt en agnostiker, men jeg er likevel svært interessert i religiøse perspektiver på livet, særlig i lyset av psykologi. Mitt møte med religion har blitt til en bok som heter Psykologens journal, og den kom ut på Cappelen Damm i 2018. I andre del av dagens episode skal du få et glimt av den dialogen jeg har ført med kristne mennesker, og her er det pastor Rune Tobiassen jeg diskuterer med. Blant de temaene vi snakker om i slutten av dagens episode, er altså hva vi bør lære våre barn. Hvordan vil våre perspektiver påvirke barna våre? Er det greit å påvirke barn i helt bestemte retninger? Når det gjelder religion, mener jeg at skolevesenet bør forholde seg nøytralt. Jeg beskriver meg selv som sekulær humanist, et ståsted jeg også føler er det beste utgangspunkt for et skolesystem. Dette synspunktet korresponderer dessuten ganske godt med systemet her i Norge.
Sekulær humanisme
Sekulær humanisme ser på mennesket som fritt, bevisst og ansvarlig. I en sekulær stat kan alle få lov til å tro på hva de vil, men de kan ikke praktisere sin tro dersom den går ut over andres ve og vel. Lover og regler skal ikke basere seg på en bestemt religion, ettersom det nødvendigvis vil underkjenne alle som ikke tilhører denne religionen. Sekulære humanister forsøker å forklare de fleste spørsmål i livet med utgangspunkt i fellesmenneskelig erfaring, fornuft og empati. Man kan la seg inspirere av filosofer, ny forskning, innovative ideer og ny innsikt, men vil aldri akseptere “sannheter” gitt av profeter som påstår å ha fått en innsikt fra en høyere makt.
Pastor Rune Tobiassen ser annerledes på dette, og mener at vi bør ha muligheten til å fortelle de yngste om kristen tro. Han tar til orde for å beholde kristendom som en viktig del av allmennopplæringen, og da vil han ikke nødvendigvis likestille kristendom med de andre religionene, slik som praktiseres i faget som kalles krle: Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk.
Denne tematikken blir også førende for første del av denne episoden. Jeg snakker med en journaliststudent fra Mediehøyskolen i Kristiansand. Han skriver en mail til meg med følgende spørsmål:
«Jeg skrive en artikkel om barn og livssyn. I all hovedsak velger jeg å vinkle saken mot hva det vil si for et barn å lære om religion i en veldig tidlig alder. Da tenker jeg på at det er et veldig komplisert og stort tema og det er gjerne ikke så lett for små hoder å begripe seg på hvordan det kan finnes en gud, eller i det hele tatt forstå hva en gud er. Jeg har vært i kontakt med en prest og en imam i håp om å forstå hvordan dette læres bort. Jeg kan ikke hjelpe for å sitte igjen med en følelse av at det gjerne er feil å lære barn om at det finnes en gud når de ikke er istand til å ta det med en klype salt og velge selv om dette er noe de vil tro på eller ei. Har du noen tanker rundt dette? Mvh, Sander Christenssen.»
Jeg svarte Sander og inviterte ham til mitt kontor. Det er februar 2020 og vi møtes for en samtale om barn, oppdragelse, livssyn og hvilke føringer vi kan/skal/bør eller ikke bør legge for den yngre garde. Velkommen til en ny episode av SinnSyn, eksklusivt for Patreon supportere og medlemmer av SinnSyn.
