Hør kapittelet her
Følelser gir livet farge og mening, men de kan også få oss til å reagere uten å tenke oss om. Noen følelser er så ubehagelige at de stenges ute fra vår bevisste oppmerksomhet, men ute av syne er ikke nødvendigvis ute av sinn. Fortrengte følelser kan forstyrre vårt forhold til oss selv og livet. Evnen til å akseptere, forstå og uttrykke følelser er avgjørende for selvfølelsen.
Den innsikten man forsøker å fremskaffe i psykoterapi og andre dybdepsykologiske retninger, handler på sett og vis om menneskers grad av sannferdighet og autentisitet. I psykologi er det en utbredt antakelse om at nevroser handler om «å lyve» for seg selv. Nevrotikeren har utviklet et mønster hvor de innerste ønskene, meningene, behovene og følelsene forvrenges slik at pasienten ikke lenger er i en realistisk kontakt med sin indre verden. Ofte har slike pasienter opplevd straff eller avvisning i situasjoner hvor de har uttrykt seg ærlig, noe som ved gjentatte dårlige erfaringer anstifter et mønster hvor man begynner å fortrenge, fornekte, forvrenge eller dekke over sine egentlige behov, altså lyve for seg selv om sin egen psykiske status. Hermed begynner en prosess hvor man i stadig større grad misforstår og feiltolker sine psykologiske behov og undertrykker de mest sannferdige holdningene i sitt «mentale bokholderi». Resultatet av en slik psykisk hemmeligholdelse er tilsynekomsten av symbolske eller vikarierende vondter og smertefulle symptomer som på sett og vis «hevner» seg på vegne av de undertrykte følelsene. Psykoterapi handler blant annet om å avsløre disse prosessene, slik at man dermed blir mer åpen for å undersøke sine egne behov på en mer direkte måte. Her handler det om å identifisere, våge, tåle, uttrykke og bruke sine følelser på en mer «ekte» og ikke minst adekvat måte.
