Hør episoden her

I oktober 2021 skrev jeg en kronikk sammen med tre andre fra universitetet i Agder. Vi ønsket et kritisk blikk på sosiale medier og hvordan de påvirker oss, både voksne og barn, men vi hadde et særlig fokus på barn. I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken, og deretter skal du få være med til en paneldebatt hvor alle kronikkforfatterne kommer med sine perspektiver på de skadelige bivirkningene av sosiale medier. Hvordan skal vi forstå det? Hvordan skal vi unngå de verste fellene? Hvordan skal man klare å regulere egen og barns bruk av sosiale medier som i verste fall skader både evnen til å tenke, konsentrere seg og selvfølelsen vår på dramatiske måter. Her kommer et skikkelig «VASKO» knyttet til det fengselet de fleste av oss går rundt med i lomma. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for Patreon-supportere, og takk for at du er Patreon-supporter.

Sosiale medier skaper avhengighet, derfor må vi regulere barnas tilgang

Det er på tide å ta forskningen på alvor og innføre strengere regulering av barn sin bruk av sosiale medier.

Sosiale medier er en integrert og viktig del av livene våre. Det gir fantastiske muligheter for tilgang til informasjon, kontakt med andre og tilgang til tjenester. Samtidig blir de negative konsekvensene stadig bedre dokumentert, særlig for barn og unge.

Sosiale medier forsøker å utnytte hjernens sårbarheter. De påvirker våre tanker, følelser, motivasjon og oppmerksomhet. Programmene er laget for å manipulere hjernens belønningssystem slik at vi skal bruke dem mest mulig.

Lekkede dokumenter fra Facebook antyder at de lenge har forsøkt å dekke over hvordan sosiale medier kan ha en sterk negativ innvirkning på unge mennesker. Dokumentene viser blant annet hvordan sosiale medier har ledet unge brukere til informasjonskilder som kan bidra til mer anoreksi.

I Norge er det 13-års aldersgrense på sosiale medier. For å få tilgang må barn under 13 år ha tillatelse fra foreldrene. Likevel finner Medietilsynet i en undersøkelse fra 2020 at 51 prosent av niåringene og 65 prosent av tiåringene bruker sosiale medier. Andelen øker fra år til år og brukerne blir stadig yngre. Mest populært i denne aldersgruppen er TikTok og Snapchat.

De senere årene er det publisert flere systematiske forskningsoversikter som inkluderer hundrevis av enkeltstudier. Forskningen gir oss bedre forståelse for hvordan sosiale medier påvirker barn og unges helse, utvikling og læring.

Studiene viser at unge brukere av sosiale medier i større grad uttrykker følelser av utenforskap og mentale utfordringer. Effekten er tydeligst blant jenter og øker med antall timer foran skjermen. Det er paradoksalt at dagens unge med store digitale kontaktnett føler seg mer sosialt isolert enn før.

Sosiale medier er konstruert på måter som gjør at mennesker:

1. oppfatter trivialiteter som akutte: Triggere som blinkende varsler, vibrasjon, lyd- og lyssignaler lurer hjernen til å tro at noe nytt, men likevel helt trivielt, er viktig og må prioriteres.

2. forsøker å fylle behov som aldri vil bli tilfredsstilt: Hjernen er sterkt drevet av behovet for å hele tiden få noe nytt. Hjernen aktiverer så belønningssystemet og gir oss et dopaminrush. Vi blir fort avhengige og trenger mer og mer av denne tilfredstillelsen for å få samme effekt. Resultatet er at vi utvikler (u)vaner som stadig klikking, scrolling og ukritisk konsumering av meningsløst innhold.

3. oppmuntres til multitasking: Hjernen håndterer dårlig å stadig skrifte oppmerksomheten fra en ting til en annen. Sosiale medier brukes ofte samtidig som vi konsentrerer oss om komplekse oppgaver som for eksempel lesing og skriving. Dette reduserer vår ytelsesevne.

4. kan oppleve frykt og stressreaksjoner: Hjernen trigges i større grad av negativ enn positiv informasjon. Frykten for å ikke få nok likes på det nye profilbildet vekker dermed sterkere negative emosjonelle reaksjoner enn gleden ved å få mange likes.

5. sammenligninger seg med andre: Vi mennesker er sosiale vesener og det vi frykter aller mest er å bli utstøtt fra flokken. Sosiale medier forsterker sosial sammenligning gjennom bilder, video, likes og kommentarer.

Sosiale medier gjør ofte barn mer usosiale. Trangen til å sjekke varslinger hindrer den viktige sosiale kontakten når vi møtes ansikt- til ansikt. Slike digitale avbrytelser har en negativ innvirkning på opplevelsen av intimitet i relasjoner. Dette er for øvrig ikke et problem som oppstår kun ved barnets egen bruk. Det er en økende uro knyttet til små barns manglende øyekontakt og oppmerksomhet på grunn av foreldrenes fokus på sin egen smarttelefon.

Mange studier viser også at stadige distraksjoner gjennom sosiale medier kan føre til dårligere hukommelse, økt impulsivitet, utsettelsesatferd og svakere konsentrasjon om skolerelaterte oppgaver. De aller fleste studier viser negative effekter på skoleprestasjoner, og for eldre barn, dårligere karakterer.

Skolene merker de negative konsekvensene av barn på sosiale medier. Skoler rapporterer om utenforskap, stygge meldinger, personvernsutfordringer, og deling av grove videoer og bilder. Høsten 2020 fikk for eksempel mange tusen norske barn og unge servert en “live” selvmordsvideo på TikTok. Mange skoler oppfordrer foreldre til å følge aldersgrensene (13 år) for sosiale medier.

Myndighetene har strenge reguleringer av andre avhengighetsskapende stoff og aktiviteter som for eksempel pengespill, alkohol og tobakk. Hva går barna våre glipp av ved å vente? Og, ikke minst; hvilken risiko tar vi ved å tillate sosiale medier for de minste? Vi kan ikke vente på teknologileverandørene. Deres enorme inntjening med dagens system gjør at de ikke kommer til å ta dette ansvaret.

Skrevet av:

Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i Agder

Sondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehus

Eva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i Agder

Øystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i Agder