Emosjonell fartsgrense

Når vi er overdrevent strenge mot oss selv, blir vi redd for å gjøre feil. Vi risikerer å utsette oppgaver fordi vi vet at et mislykket resultat vil føre til kjeft, selvforakt og misnøye.

Se video-episoden her

I dagens video-episode skal jeg først snakke om de destruktive konsekvensene av ubønnhørlig selvkritikk. Når vi er overdrevent strenge mot oss selv, blir vi redd for å gjøre feil. Vi risikerer å utsette oppgaver fordi vi vet at et mislykket resultat vil føre til kjeft, selvforakt og misnøye. Å være selvkritisk er som å leve i et voldelig parforhold med seg selv, og konsekvensene er svært dårlig psykisk helse.

Deretter skal jeg snakke en del om å tåle følelser. Jeg skal også innom fenomenet som kalles for affektfobi.

Affektfobi, eller følelsesmessig frykt, er en tilstand der en person opplever intens angst eller ubehag i forbindelse med følelser. Dette kan føre til unngåelse av følelsesmessige situasjoner eller forsøk på å undertrykke eller kontrollere følelsene sine. Mot slutten av dagens episode skal jeg utforske vår toleranse for følelser og hvilke implikasjoner dette har for måten vi lever livet vårt på.

Årsaker til Affektfobi

Affektfobi kan ha røtter i ulike opplevelser og faktorer, inkludert:

  1. Traumatiske opplevelser: Personer som har opplevd traumatiske hendelser kan utvikle affektfobi som en måte å beskytte seg selv mot smertefulle følelser og minner.
  2. Oppvekstmiljø: En dysfunksjonell eller følelsesmessig invalidiserende oppvekst kan lære en person at det ikke er trygt å uttrykke følelser, noe som kan føre til affektfobi senere i livet.
  3. Genetiske faktorer: Noen studier antyder at genetiske faktorer kan spille en rolle i utviklingen av affektfobi, selv om mer forskning er nødvendig for å forstå denne sammenhengen bedre.
  4. Kulturelle faktorer: Kulturelle normer og forventninger kan også bidra til affektfobi, spesielt i kulturer som verdsetter kontroll over følelser og viser sårbarhet som svakhet.

Symptomer på Affektfobi

Symptomene på affektfobi kan variere fra person til person, men kan inkludere:

  • Intens angst eller ubehag når man opplever eller uttrykker følelser.
  • Unngåelse av følelsesmessige situasjoner eller samtaler.
  • Forsøk på å undertrykke eller kontrollere følelsene sine.
  • Fysiske symptomer som hjertebank, svette eller kvalme i forbindelse med følelser.

Disse symptomene kan være svært begrensende og kan ha en negativ innvirkning på en persons livskvalitet og mellommenneskelige relasjoner.

Behandling av Affektfobi

Behandlingen av affektfobi kan variere avhengig av alvorlighetsgraden og individuelle behov, men kan omfatte:

  1. Terapi: Kognitiv atferdsterapi (CBT) og emosjonsfokusert terapi (EFT) kan være effektive for å utforske og bearbeide følelser på en trygg og støttende måte.
  2. Medikamentell behandling: I noen tilfeller kan legemidler som angstdempende midler eller antidepressiva være nyttige for å redusere angstnivået i forbindelse med følelser.
  3. Selvhjelpsstrategier: Øvelser som mindfulness og pusteøvelser kan hjelpe en person med å bli mer bevisst og aksepterende av sine egne følelser.
  4. Støttegrupper: Å delta i støttegrupper eller samtalegrupper med andre som også opplever affektfobi, kan gi verdifull støtte og forståelse.

Konklusjon

Affektfobi er en tilstand som kan ha alvorlige konsekvenser for en persons følelsesmessige velvære og livskvalitet. Gjennom terapi, medisiner og selvhjelpsstrategier kan en person lære å utforske og akseptere sine følelser på en trygg og støttende måte. Det er viktig å huske at det er mulig å overvinne affektfobi med riktig støtte og behandling, og at det er håp for bedring og helbredelse.

Sondre Risholm Liverød
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.