Hør hele episoden her

Optimisme er slags «psykologisk linse» som mennesker har i mer eller mindre grad. Vi forvente at ting går litt bedre enn det er grunn til å tro, og vi forventer at vi håndterer vanskeligheter litt bedre enn «folk flest». La oss si du stiller en stor gruppe mennesker følgende spørsmål:

Er du en god sjåfør?

Hvor ærlig er du?

Er du flink med andre mennesker?

Her vil majoriteten av mennesker vurdere seg selv litt over gjennomsnittet, noe som statistisk sett er umulig.

Det er flere grunner til at majoriteten av oss har en viss grad av optimisme bias. Man kan tenke at optimister er blåøyde og naive, og på sett og vis er det sant. De har ikke et realistisk syn på tilværelsen, men de ser seg selv og verden med en liten optimistisk forvrengning. Realisten kan fnyse av dette og si at man lurer seg selv, og igjen er det litt sant, men hvis vi skal bedømme den optimistiske livsfilosofien opp mot pessimistens eller realistens perspektiver, kommer optimistene bedre ut av det. Optimister lever litt lengre, lykkes litt mer og rapporterer generelt sett bedre livskvalitet enn realistene og pessimistene. En realist er en person som ikke ser verden på en rosenrød måte, men heller ikke på en overdrevent negativ måte. De ser verden litt mer sånn som den er. Realistene har større sjanse enn andre for milde depresjoner. Pessimistene, som hele tiden anlegger en overdreven negativ forventning til verden og seg selv, har større sjanse for å utvikle dype depresjoner.

Summa summarum virker det som om optimistene har et forsprang her, og da er det interessant å reflektere over hvorfor det lønner seg å være optimist. Det skal også sies av overdrevne optimister ikke kommer så godt ut av de studiene som er gjort. Det er de moderate optimistene som har funnet den optimale vrangforestillingen for best livskvalitet. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens periode av SinnSyn.