7. desember 2018 arrangerte jeg en fagdag på et hotell i Kristiansand. Nærmere 100 mennesker fra min arbeidsplass var samlet for faglig påfyll med en dose underholdning. Siden ingen var spesielt interesserte i ansvaret for denne dagen, tok jeg initiativ under visse forutsetninger. Jeg skulle få lov til å bestemme helt selv hva denne dagen skulle inneholde. Jeg fikk også lov til å invitere to gjester jeg hadde lyst til å snakke med. Det var en helt idelle situasjon for meg, og jeg hadde store forventninger til dagen.
Det første jeg ønsket å utforske denne dagen var psykedeliske stoffer. Psykedelika har vært tabu og forbudt i mange år, men i senere tid har interessen for disse potente stoffene nådd nye høyder. Flere interessante forskningsprosjekter iverksettes og den kjente journalisten Michael Pollan kom med boken: «How to change your mind – What the New Science of Psychedelics Teaches Us about Consciousness, Dying, Addiction, Depression, and Transcendenc». Ofte assosierer man psykedelika med hasj røykende hippier og den mer alternative delen av befolkningen, men i senere tid har stuerene og fremragende fagfolk begynt å snakke om psykedelika, noe som gir de forbudt stoffene en ny sjanse i mediebilde, og en ny sjanse til å bevise seg selv på tross av den generelle befolkningens iboende skepsis. Dette synes jeg er uhyre interessant.
For meg begynte denne interessen for 15 år siden da jeg blant annet leste mange bøker av Thimothy Leary og andre folk i kretsen rundt den kontroversielle LSD psykiateren. Jeg bodde i Danmark og var tettere på miljøer som hadde lignende interesser. Siden har jeg forlatt dette feltet i flere år, men så har det langsomt kommet tilbake og jeg leste boken til Michal Pollan.
Pollan er en av USAs mest anerkjente forfattere, og han tar oss på en sinns-endrende reise til grensene for den menneskelige bevissthet. Da LSD ble først oppdaget på 1940-tallet, virket det som om forskere stod på trappene til en psykologisk revolusjon. Psykedeliske stoffer var uhyre potente og det kunne virke som om de åpnet for ny innsikt i bevissthetens dype mysterier. Samtidig kunne de ha helbredende effekt på en rekke psykiske plager og avhjelpe rusmisbruk. Men på 1960-tallet oppstod det sterke krefter som ville tvinge hippie-bølgen i kne, og dermed ble mye av forskningen på LSD tatt med i fallet, og siden ble det mer eller mindre forbudt. I de siste årene har imidlertid arbeidet og interessen for psykedeliske preparater fått en slags renessanse, og man begynner å utforske det fantastiske potensialet for LSD, psilocybin og DMT på nytt. Er det mulig at disse stoffene kan forbedre menneskers psykiske helse på dramatisk vis? Kan de fungere som en portåpner til en helt ny form for bevissthet? Det er nettopp denne typen spørsmål jeg ønsket å behandle på første del av fagdagen ved Distrisktspykiatrisk senter på Solvang. For å trenge inn i dette feltet, inviterte jeg en person jeg både beundrer og frykter litt. Det er en person jeg har møtt tidligere på filosofifestivalen i Kragerø, og det er en person jeg har skrevet en del om i den siste boken min, Psykologens journal. Det er professor i filosofi, Ole Martin Moen.
Han er virkelig en fascinerende person med en formidabel evne til å tenke annerledes og nytt om mange kontroversielle temaer. For tiden arbeider han med spørsmålet om hva vil det si å være i nød. Han kan kanskje kalles for en moralfilosof, og det kan nevnes at han definerer seg som transhumanist. Transhumanismen adskiller seg fra humanismen ved at den tar til etterretning og oppmuntrer de radikale forandringer i naturen av menneskets muligheter som blir følgene av forskjellige vitenskapelige nyvinninger. Det er masse andre interessante og spennende ting man kunne sagt om Ole Martin Moen, men det blir litt på siden av poenget i denne episoden. Tema for vårt møte var ikke transumanisme eller moralfilosofi, men spørsmålet om potensiale i bruk av psykedeliske stoffer. Med meg i samtalen har jeg også Terje Thesen som er en god kollega og psykiater ved DPS Solvang. Sammen forsøke vi å utforske forholdet mellom psykedeliske stoffer, psykiske lidelser, meditasjon, selvinnsikt og spiritualitet. For meg var det veldig stimulerende å snakke med Ole Martin om dette, og jeg håper du også kan få noe ut av samtalen.
Synes du denne typen tematikk er interessant, så kan du få med deg resten av samtalen i neste episode. Da åpner vi også for spørsmål fra publikum, og det er er ikke til å stikke under en stol at enkelte av deltakerne, som altså jobber i psykisk helsevern, er litt skeptiske til psykedelika. Mer om dette i neste episode (#105). Jeg vil også nevne at jeg har skrevet en del om ideene til Ole Martin i boken som heter «Psykologens journal». Jeg er langt i fra enig med Ole Martin på mange områder, men denne mannen fascinerer meg. Han er en god sparringspartner når målet er å se en sak fra så mange vinkler som mulig. Er du mer interessert i bevissthet, menneskets psyke, virkelighetstunneler, spiritualitet og lignede temaer, anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper Psykologens journal fra linken her.
Psykedelisk med Ole Martin Moen
Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no
