Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:
Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok «Min Sønn». Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.
Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan være moralsk prisverdige, kan risikere at tilknytningen til egne barn svekkes. I dette spenningsfeltet oppstår det sannsynligvis en rekke moralfilosofiske spørsmål man kan diskutere i hundrevis av år, men Inga og jeg diskuterte dem bare i en halvtimes tid. Dagens episode handler om forholdet mellom foreldre og barn, og velkommen skal du være.
