Hør hele episoden her
Narsissisten har stort behov for oppmerksomhet, overdreven oppfatning av sin egen betydning, er arrogant, utnytter andre og viser manglende empati. Det er i alle fall slik vi pleier å tenke om narsissistiske personer. I dagligtale er det fortrinnsvis et negativt begrep, og de fleste vil helst unngå å havne i kategorien av narsissistiske personlighetstyper. I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass.
Som sagt tenker vi stort sett på narsissisme som et negativt begrep, men mangel på narsissisme er også problematisk. Det kjedelige og vanligste svaret på de fleste psykologiske spørsmål er altså at en god balanse trolig borger for det beste livet. Men når man lever med sterke narsissistiske trekk og tendenser, kvalifiserer man for diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Dette er ikke en diagnose man opererer med i Norge, men karakteristikkene ligner det vi kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse, og man antar at rundt 0,6 % av den norske befolkningen befinner seg i dette spekteret, altså alvorlig selvopptatt på et nivå som begrenser tematisk evne og sosial fungering. I følge den amerikanske diagnosemanualen kjennetegnes et patologisk narsissist av følgende aspekter:
har en overdreven oppfatning av egen betydning (grandiositet) er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess og makt oppfatter seg selv som «spesiell» og enestående, og derfor helst bør omgås andre spesielle mennesker med høy sosial status krever overdreven beundring mener å ha spesielle rettigheter utnytter andre for egne behov mangler empati er opptatt av misunnelse er arrogant
Mange med narsissistisk personlighetsforstyrrelse har en sjarm. Hvis denne er koblet sammen med en viss intelligens, sosiale ferdigheter og utadvendthet, kan det medføre at omgivelsene undervurderer hvor alvorlig personlighetsforstyrrelsen er.
Bak fasaden vil personen ofte være svært sårbar og lett føle skam som han eller hun har vanskeligheter med å vedstå seg. Det er koblet til en sterk uvilje mot å føle seg liten og hjelpeløs. I fagterminologien uttrykkes dette gjerne med at separasjonsangsten er «spaltet av». En person med denne personlighetstypen fremstår derfor gjerne som selvtilstrekkelig og med lite behov for andre, annet enn som «beundrende speil». Det følger da også med en redusert evne til å forstå og anerkjenne andres følelser og behov.
Det var det jeg ville si innledningsvis knyttet til narsissisme, og deler av dette stammer fra en artikkel av Ulrik Malt og Sigmund Karterud som er blant de ledende fagfolkene på personlighetsforstyrrelser her i Norge. Velkommen til en ny selvopptatt premium-episode av SinnSyn julekalender for medlemmer på helsestudio. Takk for at du hører på SinnSyn.
