Menn fra Mars & kvinner fra Venus

Menn fra Mars & kvinner fra Venus

John Gray påstår at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige. Later vi som om forskjellene ikke eksisterer, havner vi i en rekke konflikter som kunne vært unngått. Gray har fått mye kritikk. Hva er det egentlig han sier?

John Gray er en psykoterapeut fra USA. Han har skrevet den kjente boken «Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus». Med denne boken har han ertet på seg tusenvis av feminister og likestillingsforkjempere. Gray skriver om kjønnsrollemønster, og han påstår at menn og kvinner biologisk sett er grunnleggende forskjellige, og at kjønn i høy grad bestemmer en persons identitet. Gray får som sagt mye kritikk, og spesielt fordi han ikke presenterer sine ideer som en teori, men som biologiske fakta. «Slik er det bare«, sier Gray, og da er det klart han provoserer mennesker som i årevis har kjempet for å utjevne urettferdig forskjellsbehandling mellom kjønnene til fordel for likestilling.

WebPsykologen vil ikke ta stillingen i denne debatten, men det er interessant å se hva Gray formidler i boken som påstår at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Her kommer de viktigste poengene.

Gode parforhold

Gray påstår at et godt parforhold aksepterer forskjeller. Siden Gray mener at menn og kvinner er fundamentalt forskjellige, påstår han at politisk korrekte forsøk på å være like vil mislykkes. Kvinner tenker, løser problemer, føler og prioriterer annerledes enn menn. Dersom vi ikke tar konsekvensene av dette, forstår og aksepterer forskjellene, vil vi leve i en relasjon hvor ingen føler seg gode nok og begge parter synes den andre reagerer uhensiktsmessig.

Å snakke om problemer

Gray skriver at kvinner går inn i en relasjon med et mål om å forandre mannen. Mannen på sin side vil bare bli akseptert. Kvinnens stadige råd og veiledning faller ikke i god. Mannen vil som regel tolke kvinnes innspill som mas og kritikk. Når kvinnen presenterer et problem ovenfor sin mann, vil han ofte oppfatte at det er han som er problemet, og det er heller ikke så sjelden at kvinnen mener akkurat det. Man bør ikke presentere et problem for en mann med mindre man tror at mannen faktisk har en løsning på problemet. Menn er fokusert på sin kompetanse og evnen til å løse problemer. Dersom kvinnen presenterer et problem som kanskje ikke har noen umiddelbar løsning i det hele tatt, vil mannen bli irritert og føle at det er bortkastet tid. Kvinnen har det helt annerledes med problemer. Hun vil gjerne snakke om problemer selv om hun vet at snakkingen ikke fører til en løsning. Selve snakkingen kan være forløsende for en kvinne, og det gir henne muligheten til å fortelle hva hun føler. Menn er i langt mindre grad utstyrt med et behov for å uttrykke hva de føler. Når de har et problem eller det oppstår en konflikt, vil mannen helst tenke over tingenes tilstand i fred og ro, ikke snakke om dem. Dermed får vi den situasjonen at mannen løper ut i garasjen for å drikke øl, mens kvinnen løper etter for å snakke om det.

Kvinner og følelsessvingninger

Gray skriver at kvinner fungerer som bølger. Her er bølger en metafor på humør. Kvinner veksler mellom å føle seg oppstemt og glade og nedstemt og fortvila. I følge Martin Seligman, som er en pioner innenfor den såkalte positive psykologien, viser det seg at kvinner har en fortolkningsstil som lett gjør problemer større enn de egentlig er. Han påpeker at menn og kvinner rammes av depresjon omtrent like mye, men det er større sjanse for at kvinnen er deprimert over lengre tid, og at hun utvikler en dypere depresjon. Seligman har forsket på dette og funnet ut at kvinner har en fortolkningsstil som er mer negativ, noe som betyr at de i større grad fokuserer på bekymring og mulige katastrofale utfall i møte med problemer.

 

Måten kvinnen tenker på, styrer også hennes følelser, noe som kan avstedkomme de følelsesmessige svingningene som Gray beskriver. Mannen er nødt til å vite om disse svingningene og forholde seg til dem. Mannen må vite at det er i en bølgedal at kvinnen trenger ham mest. Dersom han klarer å være støttende, og ikke forsøker å løse problemet umiddelbart, vil hun føle seg bekreftet, anerkjent og sett. I følge Gray er bekreftelsene det viktigste en mann kan bidra med i en emosjonell bølgedal. Her går imidlertid mange menn i en felle. Når kvinne beklager seg over noe, anspores mannen til å fremskaffe en løsning på det han oppfatter som et problem. Han presenterer sitt forslag, og det eneste han oppnår er at kvinnen føler seg oversett og misforstått. Gray poengterer at kvinner som er i en følelsesmessig bølgedal, ikke vil ha løsninger, men anerkjennelse for at de har det vanskelig. Dette ligger ikke i mannens natur, ettersom han hviler mye av sin verdi i evnen til å løse problemer.

«Mancave»

Menn veksler mellom behovet for intimitet og behov for distanse. Når menn trekker seg tilbake i sin hule (enten det er i garasjen, på kontoret eller et annet sted de kan være alene), handler de ikke alltid på et bevisst valg, men snarere på et instinktivt behov for avstand. Kvinner som ikke forstår at mannen har et slags biologisk behov for perioder med isolasjon, tolker gjerne situasjonen som tegn på relasjonelle problemer. Istedenfor å la mannen være i fred, vil kvinnen forsøke å «reparere forholdet» med mer intimitet eller snakke om problemene, hvorpå mannen blir dratt inn i en situasjon som er det motsatte av det han trenger. Gray skriver at menn er som en strikk, som av og til må strekkes, men de trekker alltid tilbake igjen. Hvis kvinnen skjønner dette, og ikke tolker behovet for avstand som tegn på ekteskapsproblemer, kan parforholdet unngå mange konflikter.

Konflikter

 

Conflict and relationshipsEn ganske uskyldig argumentasjon kan lett ta av sted og bli ganske betent når menn ikke forstår at måten de sier noe på har en betydning. For kvinnen er det viktig hvordan man legger frem et poeng, mens innholdet i argumentasjonen er mindre viktig. For menn er det motsatt. Menn er ikke så oppmerksomme på hvordan måten de snakker på kan virke støtende, rett og slett fordi de er mer fokusert på poenget. Kvinnen blir opprørt, ikke så mye på grunn av selve argumentet til mannen, men fordi mannen legger det frem på en måte som virker lite hensynsfull.

Mange konflikter starter med at kvinnen uttrykker en bekymring for noe, mens mannen forteller henne at det ikke er noe å bekymre seg for. På den måten undregraver han kvinnens opplevelser og følelser, og hun føler seg nedvurdert. Mannen blir sint fordi kvinnen synes å bli irritert på ham uten gyldig grunn. Han nekter å si unnskyld eller bidra til å avhjelpe situasjonen fordi han mener at han ikke har gjort noe feil. Slik går konflikten inn i en form for stagnasjon som kan være i dagevis.

Menn vil forsvare seg og argumentere dersom de føler de mangler tillit, ikke er beundret eller blir snakket til i en tone som mangler tillit og aksept. Kvinner vil argumentere dersom de føler seg oversett eller nedprioritert.

Dersom man spør folk om årsaken til en skillsmisse, svarer ofte mannen at han følte seg kritisert, mens kvinnen svarer at hun følte seg oversett.

Forskjeller og nevropsykologi

Intellect and emotionNevropsykologien viser oss at menneskehjernen på sett og vis er utdatert og dårlig tilpasset et sivilisert samfunn. Selv om vi lever i moderne tider, går vi rundt med en hjerne som er tilpasset en oldtid hvor det handlet om å overleve. Derfor er hjernen programmert til å handle før man tenker, noe som er gunstig dersom man er angrepet av en huleboer med klubbe eller sloss med en mammut. Det er derimot ikke fullt så gunstig å handle før man tenker i et sivilisert samfunn, snarere tvert imot.

Vi kan se for oss at mannehjernen opererer på en type fight/flight respons i møte med «farer», og man har kanskje tenkt at kvinnen gjør det samme, men her viser forskningen litt andre tendenser. Å angripe eller stikke av i møte med farer, er bare en god Maze in mindoverlevelsesstrategi dersom man er fysisk overlegen. Siden kvinnen i mindre grad er fysisk overlegen, har kvinnehjernen utviklet andre strategier for å overleve. Istedenfor å gå til angrep eller flykte, har kvinnen utviklet bedre evner til å samarbeide og kommunisere med den hensikt å etablere et fellesskap som kan stå sterke i møte med «farer». Det vil si at kvinnen er god på å lage nettverk, mens mannen er god på å slå folk ned eller stikke av, og da er spørsmålet hva man er best tjent med i et sivilisert samfunn. Disse tendensene kan vel også være med på å forklare hvorfor mannen løper ut i garasjen for å drikke øl, mens kvinnen løper etter for å snakke om utfordringene.

 

Viktig å kjenne til forskjellene på menn og kvinner

 

Gray sitt hovedpoeng er at vi gjerne har en forventning om perfekte relasjoner og solide ekteskap, noe som er naivt dersom vi ikke anerkjenner forskjellene mellom menn og kvinners tankemønstre. Gray snakker om stereotyper, og boken er ingen akademisk bragd, men han påpeker hvordan menn og kvinner har en tendens til å oppføre seg, og gang på gang tar jeg meg selv i å le når jeg leser denne boken, kanskje fordi det er en dele elementer som virker gjenkjennelig. Gray sier simpelthen at mennesker har mye større sjanse for å havne i relasjonelle problemer dersom de ikke forstår og aksepterer de forskjellene han legger frem i boken. I tråd med resten av psykologien, mener han at bevissthet rundt menneskets måte å tenke, føle og handle på skaper bedre forutsetninger for gode relasjoner.

Kritikk av Gray

Kritikken mot Gray har vært kolossal. Det påpekes at vi lever i det 21. århundret og da bør man forvente at vi kan se hverandre som mennesker, og ikke som kjønn, hudfarge, nasjonalitet og så videre. Gray generaliserer noe enormt, som om han skriver et langt kåseri, og det innrømmer han, men likevel snakker han hele tiden som om det han påstår er fakta. Dette synes å irritere store deler av publikum, og kanskje med rette. Publikumet til Gray er imidlertid ikke den akademiske eliten. Gray skriver ikke for mennesker som pleier å lese nevrovitenskap, psykologi eller sosiologi. Han skriver til mannen og kvinnen i gata som har problemer i parforholdet og trenger noen raske råd for å redde situasjonen. Til et slikt bruk fungerer boken ganske greit, men samtidig er han åpenbart med på å forsterke noen stereotypier som man har kjempet for å bli kvitt gjennom de siste hundre årene. Gray får ingen premie for akademisk prestasjon, dybdeargumentasjon eller likestilling, men han har likevel truffet en nerve, ettersom boken hans har solgt over 50 millioner eksemplarer. Den ble også liggende på bestselgerlistene i årevis etter utgivelsen i 1992.

WebPsykologen anbefaler at man leser «Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus» med «en klype salt». La det være underholdning med et snev av sannhet. Gray hevder ikke at vårt kjønn fullstendig determinerer vår personlighet og vårt liv, men han påstår at kjønnsforskjeller spiller en rolle. Han påstår at mer bevissthet rundt disse forskjellene kan spare oss for mange konflikter. Dersom man tenker at bevissthet rundt kjønnsforskjeller kan være med på å gi forskjellene mindre innflytelse, kan det hende at Gray er en slags frigjører.

Relaterte artikler

KjonnsforskjellerBrainsex: Forskjellen på Han & Hun Istedenfor å klamre oss til en politisk korrekt holdning om likestilling, bør vi anerkjenne forskjellen på menn og kvinner og dyrke de gode egenskapene som er typisk for hvert kjønn, mener Anne Moir og David Jessel. Les mer

 

 

Ekteskap7 prinsipper for et godt ekteskap Lykkelig gifte par er ikke smartere, rikere eller bedre psykologisk utrustet enn andre; De holder negative tanker og følelser for hverandre på et nivå som ikke overdøver de positive. Les mer

 

 

 

7 prinsipper for et godt ekteskapOppskriften på et godt parforhold John Gottman har studert 650 ekteskap over en periode på 14 år. Han vet nøyaktig hva som fører til skillsmisse, og hvilke faktorer som styrker ekteskapet. Han har 7 viktige prinsipper for et godt samliv. Les mer

 

 

 

Likegyldighet i parforholdetLikegyldighet i parforholdet Likegyldighet er kanskje den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn og slukke både varme og kalde følelser? Les mer

 

 

 

Forholdet til mammaMenn & kvinners forhold til mamma: Har menn et enklere og mer avklart forhold til sin mor enn kvinner? Har kvinner mer problemer med svigermor? For mange spiller mamma en sentral rolle, og det et tema i denne artikkelen. Les mer

 

 

 

familieterapiHvordan løse familieproblemer? Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer? Les mer

 

 

 

Kritisk mor

En kritisk og selvopptatt mor Rakel blir stadig eldre, føler seg ensom og betrakter seg selv som et offer. Derfor krever hun omsorg fra andre uten tanke for deres behov og følelser – En slags holdningssykdom som ødelegger familien. Les mer

 

 

 

Kilde

 

Gray, J. (1992) Men Are from Mars,Women Are from Venus: A Practical Guide for Improving Communication and Getting What You Want in Your Relationships, London: HarperCollins.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

5 KOMMENTARER

  1. Naturen hadde i utgangspunktet sin perfekte mening med å skape to kjønn- samarbeid for avkommets, eget og de rundt sitt beste! Menn må ikke gjøres til stakkarslige ofre, men bli gjort oppmerksomme på at plikter og ansvar i hjemmet kommer før hobbyleken så vil det nok gå så bra så …

  2. Om vi antar at det feminine og maskuline aspekt, fins hos begge kjønn. Når vi er små, er (eller var. Nå er jo alt opp ned) «mars» aspektet det første vi gutter lærer oss å bli kjent med. Biler og ball i presang. Og «blå» klær.. Det betyr ikke at det feminine ikke ligger der. Også gutter gråter. Men det blir «nedprioritert» Både fra samfunnet og derfor også mange familier. Ikke minst f.eks en del MENA-familier. Så er det motsatt for kvinner, om vi ser bort fra de meget maskuline svenske piger. Pikene blir stresset på deres feminine side.

    Etterhvert som livet går, og personlig utvikling fortsetter, så vil menn gjøre seg mer kjent med sin «indre kvinne» :-) feminine side, og kvinner med sin maskuline… (stå på rettigheten til det !). Da blir vi begge noe rundere i kanten og bedre til å samarbeide og enes.

    Michael Tsarion kaller slik uvikling for «Wholeness». Hvilket jeg synes er en flott beskrivelse. Man blir både «mer og rundere». Avpolarisert.

    Det siste punktet er blitt brukt som kritikk (ifølge artikkelen) mot John Gray (Gray ? Tilfeldig ? Blander man svart og hvit, så får man grå. Feminine + Maskuline. Neppe tilfeldig. Regner med det er et pseudonym).

    Jeg synes ikke det er kritikkverdig, uten å ha lest boken hans. Ja vi blir alle mer grå, dess bedre vi blir kjent med oss selv og andre. Men fra ung alder, så er det også gjerne mer polarisert fra naturens side også. Ikke bare samfunnet som presser på og dytter på oss et press om å erverve et Jente-ego og et Gutte-ego.

    Som et tillegg til «forsvaret av Gray», så er det jo også på sett og vis slik at vi hormonelt nærmer oss hverandre med årene. Gutta mister testosteronet sitt etterhvert. Både til glede og til besvær Uttrykksikonet.

  3. «Hen» i skriftspråket, er ganske fruktbart. Men «hen» i utseendet og seksuelt/kjønn, er noe som kommer med årene, og aller helst aldri. Det er, som vi sa før, «innsiden som teller». Ikke utseendet.

    Intetkjønn kan ikke lage barn og dermed er selve ideen i seg selv, en selv-utslettende filosofi og derfor en «Satanisk» ide. Ondskap som ikke bør støttes av den norske kirke. Ikke fordi homofile er «onde» i seg selv, men fordi konseptet i seg selv er selv-utslettendes for hele mennesket. Og Mankind må prioriteres foran noen selv-forherligende hårsåre homofile.

    Strømlinjeformer man etter kommunistisk ideologi, jamfør AP politikk a la «de store norske redningsmenn» (som DB ofte kaller dem), så blir det ikke Wholeness, men en redusert Oneness.

    Man blir ikke grå av å blande Gult og Magenta. Man må ha med hele fargespekteret (eller bare hvitt og svart da..). Det virker som «det nye» er at vi alle skal bli midt i mellom (Cyan). NEI. Det er reduksjonisme og en slik redusernde filosofi -> ender opp i Robot-Mennesket, hvor vi alle har installert samme program. The Automaton (som Th. Sheridan) kaller de schizoide roboter. Zombier som kan synes å være live, ettersom alle har fått installert samme operativsystem… Windows 8 (det ingen likte. Jeg synes det er helt greit da, men har nå brukt det i en måned og begynner å bli dritlei. Tilbake til linux live igjen snart. Windows 8 kom med pc’en. Fikk ikke kjøpe noen uten. Det fantest ikke. Var bare 2 «operativsystem» å velge mellom.. Litt som det amerikanske partisystem. Og «Microsoft» eier både «det blå» og «det røde» partiet… Eller Kapitalen da, og ikke Microsoft)

    Livet handler om utvikling. Det betyr at den Gule må gjøre seg kjent med både Cyan og Magenta, mens Magenta går motsatt vei. Da blir den Gule og Magenta begge «Grå». Og noen dager er den ene gul, den andre grønn. Andre dager våkner man opp og føler seg noe «blå». Men det skaper ikke problemer i forholdet, fordi den grå partner forstår at man føler seg «blå» en gang i blant. Partner gjør også det av og til.. Sant..

  4. Den som fra barnsben av, lærer at det bare fins en korrekt farge og det er Cyan, vil aldri lære noe annet, om alle andre også er Cyan.

    Det at Cyan er det optimale møtepunkt, gir ingen logisk gyldig rett til å slutte at det er optimalt at alle Er Cyan.

    En jævla form for reduksjonisme mot det robotiske, som noen korttenkte «kommunister» har fått for seg at skal være et slags Utopia.

    Det samme har Høgre og Erna. De vil ha mange Ensfarga og robotiske arbeidere, som gjør jobben veldig rimelig og som lever for å handler varer. Så kan bedriftseierne heller nyte fortjenesten. Den rimelige arbeidskraften kjøper drittproduktene med skrumplønna, fordi «programmet» sier at de skal det. Som Teigen sang. «Hurra for svenskene som kjøper all den dritten nordmenna ikke vil ha»

    Så der har kommunismen og fri-kapitalismen mye til felles. Mest trolig samme ideologisk opphav også, for begge grupper. Bare såkalte «ulike forfattere». Men alle de «store», som har blitt trukket frem historisk, kommer fra samme etniske gruppe.

    Det fins en rekke andre «Store» som aldri ble store, fordi media og historiebøkene gravla dem. Jaja… Noen er likevel ganske kjente. Ayn Rand. Nikola Tesla….

  5. Hva er det som er galt med at mann og kvinne er forskjellige ? Det finnes mange fysiske tegn i tillegg til den delen som utgjør forplantningsevnen som skiller men og kvinner.
    Jeg har tenkt på fire ting, som da er sånn generelt da.

    1. Håret. Det har alltid følt helt naturlig for ei jente å ha langt hår. Ingen vil si at det ikke passer seg å ha så langt hår hos ei jente. Når en blir eldre, ja da forandrer mange på sveisen sin. men de fleste har fortsatt lengre hår en menn.
    Kvinner beholder vanligvis året opp igjennom alderen, mens menn kan bli skallet tidlig, i hver fall bli svært tynnere etter noen ti år.

    2. Skjegget. Kvinnene ønsker minst mulig hår andre steder en hodet. Etter hvert også den nedre del. Menn kan føle seg vel med skjegg, bart, eller kinnskjegg.

    3. Kroppen. Kvinnen og mannens kropp er veldig forskjellig. Kvinnen får bryster, ja selvfølgelig de skal jo føde barn og amme dem. Mannen har aldri kunnet føde barn . Fasongen, eller formene er tydelig forskjell på mann og kvinne, og takk for det. Mannen er mer bredskuldret og smal midje, altså innen for en normal vekt da, vel og merke. Kvinner er det mer omvendt kan en si , smalere skuldrer og bredere hofter. Takk igjen.

    4. Styrke. Mannen er generelt fysisk sterkere en kvinnen, ( Ikke psykiske ) uten at det betyr at jeg ville sammenligne meg med de sterkeste kvinnene.

    5. Hjernen. Her er det også forskjeller, men vil ikke gå inn på det omfattende området nå . Men som ektefelle i snart 37 år, så har en jo erfart og registrert en del, foruten den visdom en kan tilegne seg fra det skrevne ord.

Legg igjen et svar