Webpsykologen - Psykologi på Nett

Online identitet i sosiale nettverk

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød & Sumei Lee FitzGerald

Psykologi og sosiale medier

Psykologi og sosiale medier

Christine Rosen, redaktør av The New Atlantis, skriver om hvordan vi former vår identitet online. I “Virtual Friendship and the New Narcissism” framhever Rosen at portrettbildet eller profilbildet viser hvordan vi ønsker at andre skal se oss, spesielt når det gjelder status. 1 Profilene vi legger til på sosiale nettverkssider kan i følge Rosen sammenlignes med den typen portretter mennesker har fått malt av seg selv i århundrer. Slike malerier og selvportretter beskriver Rosen som “et bevis på rikdom og streben etter udødelighet.1

 

På samme måte som en maler lager et selvportrett oppretter vi våre online profiler på en måte som avdekker et glimt av vårt virkelige selv og samtidig den personen eller artisten vi ønsker at andre skal se. Forskjellen på et maleri og en profil er at våre digitale selvportretter er interaktive og oppdateres hele tiden. 1

 

Rosen tegner opp en viktig problemstilling i denne sammenheng. Hun lurer rett og slett på om de kontinuerlige forandringene vi gjør online hjelper oss å bli bedre kjent med oss selv eller om de undergraver hvem vi virkelig er. 1

 

En annen viktig forskjell på tidligere tiders selvportretter og online profiler, er at de litt grandiose maleriene ble hengt opp for å minnes ens status og velstand, mens sosiale nettverkssider gjør det mulig å skape og gjenskape sin status kontinuerlig. Hvordan utvikler man sin status i sosiale medier? Ved å samle et stort antall venner.   

 

Sosiale nettverkssider bruker ulike strategier for å oppmuntre brukere til å samle opp stadig flere venner og kontakter. Antallet venner og sosiale nettverksrelasjoner hos brukerne øker selvfølgelig nettstedets levedyktighet, og det er derfor i nettstedets interesse at brukerne knytter så mange kontakter som mulig. Dermed designes sosiale nettverk på en måte som knytter ervervelsen av venner, komplimenter, links, rangering blant venner og andre typer forbindelser til brukernes status. Venner, links og andre forbindelser er valuta på internett. 1

 

I motsetning til et maleri, er altså en online profil aldri ferdig. Den krever konstante oppdateringer og årvåkenhet. Rosen siterer en bruker som sier “I am obsessed with testimonials and solicit them incessantly. They are the ultimate social currency, public declarations of the intimacy status of a relationship…. Every profile is a carefully planned media campaign.1 Enkelte brukere er altså helt umettelige på tilbekemeldinger og higer konstant etter mer sosial valuta gjennom offentlige erklæringer, nye meldinger og private erkjennelser. For noen blir livet i sosiale medier en slags evig mediekampanje av sin egen profil.

 

Pamela Rutledge setter menneskers sosiale identitet online i et mer positivt perspektiv. Hun påpeker at vår selvfølelse kommer fra andres bekreftelser. Vi blir på sett og vis mennesker med en særegen personlighet i det andre mennesker bekrefter oss og oppfatter oss på ulike måter. Dessuten definerer vi ofte oss selv i forhold til andre mennesker. Noen ligner oss, mens andre er totalt forskjellige og gjennom slike definisjoner dannes vårt selvbilde og vår personlighet i vekselvirkning med omgivelsene. Vår sosial identitet på internett er veldig kompleks fordi man kan høre til og identifisere seg med så mange forskjellig grupper. Normalt sett er vi sterkt påvirket og influert av den gruppen vi tilhører. Vår gruppetilhørighet og kulturelle forankring styrer som regel vårt syn på tilværelsen, vår livsorientering og ikke minst hvem vi definerer som de ”andre”, altså de som ikke er som oss og på sett og vis bekrefter oss i kraft av sin annerledeshet. En sterk følelse av tilknytning til en bestemt gruppe kan føre til rigide holdninger, ufleksible føringer og dermed konflikt med andre grupperinger. Dogmatisme i små lukkede samfunn og grupperinger kan kanskje oppløses noe i takt med utviklingen på internett. Landegrenser og ensporede tanketradisjoner går i oppløsning på internett. De skiftende grenseoppgangene, kontinuerlige forandringene og den frie informasjonsflyten i sosiale nettverk har kanskje hjulpet oss til å utvikle et mer globalt perspektiv. 2

 

I stedet for at våre ideer og tanker om andre mennesker fastsettes av en dominerende gruppe, åpner internett for mer informasjon i den forstand at vi utsettes for andres synspunkter og personlige erfaringer, hvorpå våre mer eller mindre fastlåste ideer om “andre” påtvinges en revurdering. På denne måten havner mennesker i en situasjon hvor mer informasjon gjør at våre tidligere stereotyper må utfordres. Vi utvikler en bedre forståelse for ting vi har felles med mennesker fra andre land, med forskjellige livsstiler og forskjellige tenkemåter. 2

 

Når vi identifiserer oss selv som et medlem av mange grupper, noe som er vanlig på sosiale nettverkssider, er det sannsynlig at vi blir mer tolerante. Mer kunnskap, mer dialog og mer erfaringsutveksling kan på mange måter bekjempe dogmatiske og trangsynte livsperspektiver og uheldige fordommer mellom ulike grupperinger. 2

 

Psykologen John Suler tror at utforskningen av egen identitet og ikke minst en stadig identitetsdannelse er blant de største fordelene ved internett. Han identifiserer fem ulike faktorer i forhold til menneskers utvikling og administrering av sine online identiteter. Disse er:

 

  • Atskillelses- og integreringsnivå
  • Positiv og negative valens
  • Fantasi- eller virkelighetsnivå
  • Nivå av bevisst forståelse og kontroll
  • Valg av media 3

 

La oss se litt nærmere på disse aktorene. 

 

Atskillelses- og integreringsnivå

 

Suler påpeker at det finnes mange aspekter ved individualitet. Vi spiller mange roller og har mange forskjellige karaktertrekk. Etter hvert som vi blir medlemmer av forskjellige grupper og tilbyr/tilbys forskjellige typer informasjon, kan vi på mange måter dele oss opp i forhold til våre online aktiviteter. Vi kan altså skille ut enkelte aspekter ved oss selv for så å utforske disse forskjellige delene av vår identitet mer inngående. Suler sier at denne oppdelingen i atskilte områder av vårt ”psykologiske landskap” kan være nyttig når det handler om å bli bedre kjent med oss selv. Vi kan forvalte vår ”psykologiske økonomi” på en måte som skaper mer oversikt og innsikt hvorpå vi senere er i stand til å utvikle eller eventuelt legge mindre vekt på ulike områder av oss selv. Online har vi rett og slett mer makt og flere ressurser til å skape oss ulike identiteter enn det vi har i den fysiske verden. 3

 

Suler vektlegger imidlertid også at det psykologiske hovedpoenget i forhold til mental helse og sunnhet avhenger av hvor flinke vi er til å integrere disse forskjellige delene av oss selv. Det handler altså om å skille ut og utforske ulike sider ved oss selv, for deretter å sette sammen et mer helhetlig og sammenhengende bilde av vår personlighet. Det er på denne måten at vår identitet utvikles. Poenget vil være å dra veksel på internetts fordeler og muligheter for  en positiv utvikling av et sterkere og mer kohesivt Selv. 3 

 

Positiv og negativ valens

 

Grovt sett betrakter vi ulike aspekter ved oss selv som gode eller dårlige, tilrådelige eller skammelige, positive eller negative. Suler sier at mennesker ofte utforsker ulike aspekter ved seg selv med henblikk på forandring i forhold til holdninger ovenfor seg selv og tilværelsen som helhet. Ved å undersøke oss selv (introspektivt) kan vi oppdage mønster og tankerekker som er uheldige og ved hjelp av slike avsløringer har vi mulighet for å endre oss. Poenget kan altså være å oppdage negative aspekter ved oss selv og forandre disse til noe positivt. Andre ganger handler det om å undersøke sider ved oss selv og deretter jobbe med en større aksept ovenfor egen person og andre mennesker. 3

 

En sjenert person kan lære seg å si sin mening eller akseptere verdien ved å lytte, en homoseksuell person kan lære seg å akseptere sin seksuelle legning eller en person som er involvert i en online romanse kan lære mer om hvem han er og hva han trenger fra andre mennesker. 3 

 

Fantasi- eller virkelighetsnivå

 

Det viser seg at vi beskriver oss selv på forskjellige måter på forskjellige websider. Vi presenterer oss selv som vi virkelig er, som et fullstendig fantasibasert inkarnasjon av en guddommelighet eller et sted mellom de to. 3

 

Selv om mange kritikere mener at online identiteter er feilaktige framstillinger av de virkelige personene bak profilen, viser Suler til at de fleste mennesker har en slags sosial maske de uansett bærer også i den fysiske verdenen. Både online og i det virkelige liv presenterer vi en versjon av oss selv til samfunnet som vi ønsker at de skal se og tro på. 3

 

Suler mener at rollespillet vi kan engasjere oss i online kan hjelpe oss med å uttrykke nye aspekter ved oss selv og utforske dem på en mer inngående måte. Vi kan avsløre negative sider ved oss selv og oppdage deler av oss som vi tidligere ikke var klar over. 3 

 

Nivå av bevisst viten og kontroll

 

Personen vi presenterer på forskjellige websider kan være nøye planlagt, men vi risikerer også at en del ubevisste faktorer spiller inn når vi skal presentere oss selv. Vi er kanskje ikke klar over hva som driver oss til å velge en spesiell avatar eller et bestemt brukernavn eller hva som gjør at vi velger å bli med i forskjellige grupper. Suler påstår at online miljøer representerer en mulighet hvor mennesker ofte uttrykker ubevisste ønsker, behov og følelser. Dersom vi reflekterer litt over hvordan vi fremstår på nettet, kan vi kanskje ble bedre kjent med til dels ubevisste aspekter ved oss selv. 3 

 

Valg av media

 

Det finnes forskjellige kanaler eller måter vi uttrykker oss på og presenterer vår online identitet. Noen liker å legge til videoer, mens andre foretrekker blogging. Noen bruker avatars og noen bruker ekte bilder. Noen legger til musikk eller bilder for å skildre et aspekt av sitt liv eller sin personlighet, mens andre foretrekker skrift gjennom direkte kommunikasjon gjennom chatting. Noen liker å “ligge på lur” eller være anonyme, mens andre legger åpent ut store deler av seg selv og sitt liv på ulike websider. Noen liker kontrollen de har over hva andre ser, mens andre foretrekker å bruke webkameraer som viser ansiktsuttrykk og ikke-verbal kommunikasjon.

 

Alt dette sier noen om en persons psykologiske disposisjoner. Mennesker er introverte og ekstroverte, sjenerte eller påtrengende, selvsikre eller usikre, egosentriske eller sjenerøse, mistenksomme eller naive. Noen mennesker kompenserer for et lavt selvbilde ved å agere overlegent ovenfor andre, mens noen takler dårlig selvtillit ved å trekke seg unna. Det finnes en rekke menneskelige faktorer som kommer til uttrykk både online og offline. Psykologiske karaktertrekk er synlig hos oss alle, og noe tror at menneskets psykologi kommer til uttrykket online omtrent på samme måte som i det virkelige liv. Dermed kan vi kanskje ta utgangspunkt i våre veletablerte psykologiske teorier dersom det på sikt er ønskelig med en egen psykologi for menneskers dannelsesprosess på internett og i sosiale medier. 

 

Sosiale medier som en forlengelse av det virkelige livet

 

Professor Zeynep Tufekci ved universitetet i Maryland har blitt en ettertraktet ”ekspert” når det kommer til diskusjoner om sosiale nettverk og samfunnsutvikling. Selv om Suler og mange andre mener at online nettverk tilbyr muligheter for rollespill og eksperimentell utfoldelse av vår identitet og personlige egenskaper, mener Tufeckci snarere at online aktiviteter har blitt en naturlig forlengelse av vårt sosiale liv.  4

 

Hun sier at de fleste mennesker ikke skaper nye identiteter online. De fleste av oss bruker ikke sosiale nettverk som erstatning eller alternativ til virkelige relasjoner og sosialt liv. Hun poengterer at mennesker “want to do mundane things,” eller “people things”.

 

Professor i sosiologi Sam Gosling er enig. Han sier at sosiale medier “is kind of like the telephone.  It’s a new technology for expressing the sorts of things we need to do anyway”. 4

 

 

Kilder

 

1)Rosen, Christine (2007): “Virtual Friendship and the New Narcissism;” The New Atlantis [online]. Hentet fra http://www.thenewatlantis.com/publications/virtual-friendship-and-the-new-narcissism

2)Rutledge, Pamela (June 24, 2009): “Social Media Destroys Geography in Education;” Psychology Today: Positively Media [online]. Retrieved from http://www.psychologytoday.com/blog/positively-media/200906/social-media-destroys-geography-in-education

3)Suler, John (2002): “Identity Management in Cyberspace;” Rider University: The Psychology of Cyberspace [online]. Hentet fra http://www-usr.rider.edu/~suler/psycyber/identitymanage.html

4) Jackson, Joab (2009): “The Tweet Science;” UMBC Magazine [online]. Hentet fra http://www.umbc.edu/magazine/fall09/feature_tweet.html

 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post

Kommentarer!

3 kommentarer

  1. Dette er spennende! Printer ut denne og tar den med meg i sofaen=)

    Skrevet av Silje Holteberg den 16.10.2010 kl 20:41

  2. Mange bra temaer her på WebPsykologens side er virkelig er bra..:) Dette liker jeg, endelig fant jeg noe jeg noe som inntresserer meg:) Spennende og mye god kunnskap.. Takk for at du deler med oss.

    Skrevet av Wenche Bjørgve den 16.10.2010 kl 20:41

  3. [...] Online identitet i sosiale nettverk [...]

    Skrevet av Avhengig av sosiale medier | Webpsykologen den 11.09.2012 kl 04:36

Hva er din mening? Legg igjen en kommentar

Motta oppdateringer på diskusjonen via e-post

*

 

Webdesign av Comfyrene
Copyright © 2008-2014 WebPsykologen.no. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av tekst on innhold er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.