Hør øvelses-episoden her

Mennesker med perfeksjonisme holder seg til urimelig høye standarder. Resultatet er at de aldri føler seg bra nok. Perfeksjonisme er en mentalitet som sørger for å smøre misnøye, utålmodighet og selvforakt utover hele livet.

Noen mennesker tror at perfeksjonisme er en sunn motivator, men det er sjelden tilfelle. Perfeksjonisme får deg til å føle deg misfornøyd, og i ekstreme tilfeller kan det avstedkomme både depresjon, angst, spiseforstyrrelser og selvskading. Etter hvert kan det også føre til at du slutter å prøve på nye ting, fordi ethvert feiltrinn oppleves katastrofalt. Perfeksjonisten har på mange måter misforstått menneskets natur, og ikke minst sin egen verdi som menneske. For å lykkes i våre små og store prosjekter, må vil trene på å bli bedre. Underveis må vi tåle å mislykkes, høste verdifulle erfaringer fra de feilene vi begår, korrigere for disse og prøve på nytt. Vi utvikler oss, forstår utfordringenes kompleksitet, finner nye måter å løse vanskeligheter på slik at vi kommer noen skritt nærmere målet. Å trives underveis er viktig for livskvalitet. Dersom alt vi gjør på veien til målet, bare er noe som skal presteres og gjøres, går vi glipp av gleden ved selve livet, ettersom livet jo stort sett alltid er på veien til noe. Å være leken, nysgjerrig og villig til å risikere en del feilskjær for å høste nye erfaringer og opplevelser, er kjennetegnet på et kreativt, lekent og vitalt menneske. Perfeksjonisten har ikke disse egenskapene, men ser på enhver feil som et bevis på sin egen tilkortkommenhet. Dessuten er det ikke noe som heter perfekt, hvorpå perfeksjonisten aldri vil lykkes. Det finnes alltid noen eller noe man kan sammenligne seg med som er bedre enn oss selv, og perfeksjonisten er ekspert på denne øvelsen hvor man sammenligner seg med andre. Selv milde tilfeller av perfeksjonisme kan forstyrre livskvaliteten din, og påvirke deg i dine personlige forhold, gjennom utdanning eller på arbeid.

Hva er symptomene på perfeksjonisme?

Jeg vil kort nevne de vanligste symptomene på perfeksjonisme. Det er ikke usunt å ha et ønske om å oppnå gode resultater. Men det er usunt å sikte mot irrasjonelt høye standarder. Perfeksjonisten har ofte en tendens til svart/hvitt-tenkning hvor nyansene uteblir. Ethvert resultat som ikke er fullstendig optimalt, men likevel er ganske godt, bedømmes som fiasko. Dermed er man nesten dømt til å mislykkes, ettersom perfeksjon dypest sett er utilgjengelig.

Perfeksjonisten har en tendens til å føle seg mislykket i alt han eller hun foretar seg. Perfeksjonister vegrer seg for å starte på en oppgave fordi han eller hun er redd for at de ikke klarer å fullføre oppgaven perfekt. Hele denne mentaliten fører til at man aldri kan slappe av, være leken og åpent innstilt til tanker og følelser, men snarere føle seg fanget av behovet for kontroll, system og frykt for alt som ikke lever opp til dine ubønnhørlige standarder. Perfeksjonisten blir en alvorlig, humørløs, stivnakket og rigid person som er lite fleksibel på de fleste områdene av livet. Perfeksjonisten er ofte besatt av regler, lister og arbeid, og mangelen på en mer leken og lettsindig holdning til livet, gjør at de stadig resignerer i en slags depressiv apati, hvor de ikke makter å gjøre noe som helst.

Årsaken til perfeksjonisme er sannsynligvis mangfoldig og delvis uklar. Som regel er det en tillært mentalitet. Mennesker med perfeksjonistiske trekk tror at de bare er verdifulle på grunn av hva de oppnår eller hva de gjør for andre mennesker. De blander altså egenverdi med prestasjoner, og da er egenverdi avhengig av omstendigheter styrt av tilfeldigheter, flaks, uflaks og andre uforutsigbare faktorer, noe som gjør deg til en sårbar person med en svært vekslende og ustabil selvfølelse.

Det er ikke så lett å behandle perfeksjonisme. Mange perfeksjonister forsøker å skjule sine personlige problemer, og dermed gjøres dem utilgjengelig for terapeutiske intervensjoner. Hvis perfeksjonisme forstyrrer din evne til å leve et fullt og lykkelig liv, bør du ta grep, og det er min hoved-oppfordring i dagens øvelse.

Jeg vil innlede øvelse 13 med noen generelle råd for å få bukt med giftig perfeksjonisme. Deretter skal du få være med inn i en samtale med en del klienter hvor jeg mer eller mindre går til frontalangrep på klientens perfeksjonistiske tilbøyeligheter og negativt selvsnakk. Jeg vil nesten si at jeg grenser til å være aggressivt innstilt mot disse menneskenes giftige og nedslående mentalitet som sørger for å parkere dem i angst, depresjon og misnøye. Jeg vil påpeke at jeg ikke er sint på disse menneskene, men på de innlærte måtene de tenker på som virkelig forpester deres liv og livskvalitet.

Først går vi til øvelsen som altså handler om å ta følgende råd til etterretning, og du kan få det med deg her

I siste del av denne «øvelses-episoden» skal du altså få være med til en samtale hvor jeg snakker om hvilke målestokker vi setter for å vurdere oss selv og våre prestasjoner. Hvis du har tendenser til perfeksjonisme, må du høre godt etter. Jeg mener at en snever målestokk gjør deg til en slags selvkritisk fundamentalist som virkelig må utvide sin horisont for å gjenvinne livet.