Øvelse 14 – Å tåle de andre

Det som skjer får mening i kraft av konteksten. Uten innsikt i egen og andres kontekst, fungerer vi som en øde øy i møte med andre og livet.

Hør hele episoden her

I denne øvelsen vil jeg anspore deg til å tenke litt mer på kontekst. Hva legger vi egentlig i ordet kontekst? Kontekst er en sammenheng noe befinner seg i, ofte den sammenhengen som gir bakgrunn for å forstå et ord, en ytring, en tekst eller et kunstverk. Kontekst er altså de forholdene i omgivelsene som er relevante for forståelsen eller tolkningen av en person, det personen sier og hvordan vedkommende oppfører seg. Vår sinnsstemning er også en del av konteksten, men denne delen er ikke alltid tilgjengelig for andre, eller oss selv, for den sagt skyld. Kanskje er det et poeng i møte med andre å fortelle litt om sin egen sinnsstemning eller aktuelle «mentale kontekst», noe som kanskje ansporer andre til å gjøre det samme. Kanskje er det en kort presentasjon av konteksten som kjennetegner det vi kaller åpne mennesker. De er åpne fordi de gir andre et innblikk i seg selv, noe som gjør det lettere å skape en felles forståelse, og kanskje kan man unngå en del misforståelser med en slik inngang.

Dagnes episode skal handle om hvordan vi i mer eller mindre grad er oppmerksomme på vår egen kontekst, og dernest hvordan evnen til å forstå andres aktuelle kontekst, er et kjennetegn på mennesker med gode relasjoner og høy mentaliseringsevne. Et eksempel på det motsatt, altså ingen innsikt i, eller hensyn til, den aktuelle konteksten, er noe vi finner i sosiale medier.

Det er unektelig slik at vi hele tiden justerer oss etter kontekst, og det er kanskje en mer vesentlig del av samhandling enn vi tenker over. Du snakker for eksempel ikke på samme måte til en gruppe elever som du gjør til en kjæreste over en romantisk middag. Samhandling mediert av sosial medier ødelegger kontekst fullstendig, eller rettere sagt, kommunikasjon via sosial medier plassere mennesker i sine egne kontekster. Den digitale konteksten handler om tall, matriser og statistikk: Det som definerer deg er antall følgere, likes og kommentarer på ting du har postet og påstått i ulike kommentarfelt. På grunn av det, vil folk gå over lik for å forbedre tallene sine. Mange er tilbøyelige til å ta noe andre har sagt ut av kontekst for å fremme dem som moralsk forkastelige, og seg selv som moralsk høyverdig, selv om en mer helhetlig kontekst hadde satt utsagnene i et helt annet lys. Mange tar ting ut av kontekst for å skape furore, og furore gir mer oppmerksomhet, og noen ganger er furore-makerne ikke engang virkelige mennesker, men falske brukere med kunstig intelligens og kommunikative evner på linje med en chat-bot.

Siden algoritmene i sosiale medier forer mennesker med tilpasset innhold, mangler alle brukerne en felles referanse, og dermed befinner de seg i helt ulike sinnstemninger og virkelighetstuneller. Se for deg at du befinner deg i et rom med mange mennesker som stirrer på hver sin telefon. Plutselig begynner en å gråte. Du kan anta at vedkommende har lest noe trist eller fått en dårlig nyhet, men du vet ikke noe mer. Slik er det i sosial medier hele tiden. Du aner ingenting om andres kontekst, og dermed møtes man totalt uten et felles referansepunkt, og dypest sett er det konteksten som gir ting mening, hvorpå det er ganske naturlig at folk ryker uklare på disse plattformene gang på gang, og nettopp det er jo også i tråd med fortetningsmodellen til sosiale medier – Krangler og konflikt skaper mer oppmerksomhet, og denne typen oppmerksomhet låser oss til plattformen i større grad enn annen type samhandling.

Med andre ord er sosiale medier et elendig samhandlingsforum fordi konteksten er så viktig. Evnen til å ha konteksten med seg, altså være bevisst sin egen kontekst, og litt mer nysgjerrig og eventuelt sensitiv for andres kontekst, er sannsynligvis et gode som styrker våre relasjoner. Dagens øvelse handler rett og slett om å være litt mer bevisst konteksten, og for å utdype hva jeg mener, skal du nå får være med inn i en gruppe hvor vi snakker om hvordan vi tåler de andre.

Sondre Risholm Liverød
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.