Hør hele epiosden her
Er du sur? Det spørsmålet er ubehagelig å bli stilt. Om ikke man var sur fra før, så blir man det gjerne av denne typen spørsmål. Det er som om den andre har avslørt vår sinnsstemning, og kanskje vi har forsøkt å holde den skjult så godt vi kan, både for oss selv og andre. Da er det irriterende å bli konfrontert. Det kan også hende at vi ikke var i kontakt med en slags psykisk misstemning i oss selv, men blir det når det påpekes. Hvis vi er i dårlig humør, men later som om vi ikke er det, synes det i ansiktet vårt, og de som kjenner oss godt vil merke det – Ofte i kraft av en slags magefølelse.
En annen ting som gjør meg litt sur, er andre folk som aldri er sure. Jeg blir rett og slett litt irritert av nådeløst blide menneskene som ser verden gjennom rosa briller. Jeg forstår ikke hvordan de kan smile så mye, og jeg mistenker at det ikke er helt ekte. Det kan hende at jeg har rett i det, men det finnes nok også mennesker som er høyere på positive følelser enn meg, og da er muligens irritasjonen en sekundærfølelse hos meg som skjuler en mindre attraktiv følelse av misunnelse.
Men som sagt så har jeg også rett i en del tilfeller. Noen har forspist seg på vulgær positiv psykologi og tror at livet blir bedre bare man smiler så hardt man kan – «Fake it til you make it»-ideen. Ofte kan en slik holdning kreve en massiv undertrykkelse av følelser med en litt annen og mindre attraktiv valør. Tvunget optimisme hjelper ingenting, og å unngå negative følelser ved å tvinge frem et smil og tenke positivt – selv om det er en vanlig strategi – har en tendens til å gjøre mer skade enn nytte.
Forskere fra Universitetet i California i Berkeley bekreftet dette for noen år siden da de undersøkte klassebildene til Mills College, en privatskole for kvinner. Noen av kvinnene smilte oppriktig, mens andre tvang frem et smil på bildet.
Det er mulig å oppdage forskjellen på de som smiler på ekte og de som «faker», også på et bilde. Ekte smil aktiverer orbicularis oculi øyemusklene og zygomaticus major munnmusklene. Men falske smil involverer bare munnen. Et ekte smil aktiverer altså flere følelser i andre deler av ansiktet, og det kan plukkes opp av forskerne.
Da forskerne sporet opp klassekameratene tretti år senere, fant de ut at de ekte smilerne rapporterte bedre livskvalitet og et lykkeligere liv når det gjelder ekteskap, trivsel og karriere.
Det var tydelig: Å smile uten å mene det er ikke en konstruktiv måte å håndtere negative følelser på.
Dagens episode skal egentlig handle om å være sur og hvordan man håndtere det i møte med andre. Men hva er egentlig det å være sur for en følelse? Men før vi går til situasjonen hvor man er i dårlig humør, skal jeg snakke litt om frykt, rett og slett fordi det er vanlig å dele opp følelsen av frykt i tre komponenter, og kanskje er en slik tredeling hensiktsmessig også når vi tenker på andre følelsesmessige tilstander.
Når det gjelder angst, er det vanlig å si at angsten har tre komponenter: den subjektive opplevelsen av å være redd, de tilhørende kroppslige/fysiologiske endringer, og atferden som tar sikte på å unngå eller mestre den truende situasjonen. Det som gjør det vanskelig for forskningen, er at disse tre komponenter ikke alltid henger sammen. Noen opplever angst, men oppfører seg likevel rolig og viser ingen av de vanlige kroppslige reaksjonene på angst, så som hjerteklapp og svetting. Noen angstbærere som gjennom terapi eller selvhjelp greier å endre atferden sin (for eksempel klaustrofobiske personer som nå kan ta undergrunnsbane eller heis), rapporterer den samme angst på tross av ny atferd. Andre får redusert sine kroppslige responser betydelig, for eksempel får de mindre hjerteklapp og svetting, men benekter at de er mindre redde. Ordet «mot» passer godt å bruke på den atferden som ikke lenger henger sammen med de to andre av angstens komponenter. Til tross for at frykten oppleves som dødelig og hjertet hamrer, handler den modige som om han eller hun er uten frykt.
Så når er vi redde? Angstforskere er stort sett enige om at fravær av utslag på to av disse tre komponentene ikke forhindrer dem i å konkludere at personen er redd. Angst er altså enten «enfoldig», hvilket vil si at den består av bare én av komponentene, eller tofoldig, hvilket vil si at den består av to av komponentene, eller trefoldig, hvilket vil si at den består av opplevelse, kroppslig reaksjon og atferd på samme tid. Vi ser at barn i sin glede over dristig lek har en naturlig evne til å skille opplevelse fra atferd. Særlig synes unge gutter å lære seg å kontrollere farlige situasjoner nettopp ved å oppsøke dem i vågal lek og sport, noen ganger grensende til dødsforakt. Da demonstrerer de overfor seg selv og andre at de er modige, at de kan «vinne», at de har kontroll, og at de mestrer farer. Adrenalinnivået er høyt og mestringsgleden stor. Noen ganger, dessverre, viser det seg at barn som er «enfoldig» modig i angsten, oppsøker farer – og taper. Derfor sier jeg stadig til min fallskjermhoppende sønn: «Ikke glem å være redd».
Frykt er kanskje et litt spesielt eksempel, da det sannsynligvis er blant våre sterkeste følelser, men det kan altså tenkes at det er hensiktsmessig å dele opp en sinnsstemning i litt flere komponenter for å forstå den bedre, eller håndtere den bedre.
Og hva så med det å være sur? Kan det hende at sur egentlig er en sekundærfølelse eller en slags sekkebetegnelse på en rekke både fysiske og psykiske faktorer som i sum skaper et ganske sterkt ubehag, men så lenge vi ikke er kjent med ingrediensene i den samlede opplevelsen, gir den seg til kjenne som det å være sur. Altså et veldig lite presist uttrykk for en mental tilstand. Og spørsmålet er om det egentlig er en følelse, eller om det refererer til humøret vårt. Og da er neste spørsmål om det egentlig er forskjell på humør og følelser.
Psykologen, Robert E. Thayer, har skrevet en bok som heter ”The Origin of Everyday Moods: Managing Energy, Tension, and Stress ” (1996). Thayer sitt utgangspunkt er at humøret er noe som berører oss hver eneste dag, og dermed er det avgjørende at vi forstår hva som påvirker humøret i ulike retninger.Vanligvis antar man at humøret er styrt av stress og måten vi tenker på.
Thayer er ikke uenig i at negative og irrasjonelle tanker forpester livet, og han anerkjenner at stress påvirker humøret vårt, men han legger til at en dypere forståelse for ”humørets psykologi” må involvere flere faktorer, og dette er det som gjør denne boken litt annerledes enn alle de andre ”kognitive bestselgerne” og ”positiv psykologi bøkene” på markedet.
Thayer sier at humøret er et fenomen som påvirkes av ganske mange faktorer. Hvor mye søvn vi har hatt gjennom de siste dagene spiller en vesentlig rolle. Vår generelle fysiske form, i hvilken grad vi har struktur på livet, døgnrytme, hva vi har spist og hvorvidt vi har trent i løpet av dagen er blant noen av faktorene som bestemmer kvaliteten på humøret. Thayer har studert humør siden begynnelsen av 70-tallet, og regnes i dag som en av de ledende ekspertene på området. Han har skrevet mange akademiske artikler om dette tema, men boken om ”Everyday Moods” er skrevet for ”folk flest” og har fokus på forståelse av humør, samtidig som han bidrar med sine beste tips til hvordan vi kan få mer energi, mindre stress og bedre humør.
Thayer skiller mellom følelser og humør. Han sier at følelser har en årsak det er mulig å identifisere, mens humøret er mindre knyttet til én bestemt årsak. Han mener at humøret har vært neglisjert som fenomen fordi det er av en langt mer diffus karakter enn følelser. Samtidig definerer han humør som en ”bakenforliggende følelse som vedvarer over tid”. Poenget er at humøret er mer uforutsigbart og kan ramme oss omtrent på samme måte som været. Noen ganger er vi i godt humør, mens andre dager er vi i dårlig humør, og hvorfor det forholder seg på denne måten er mer eller mindre uvisst. Vi kan ikke kontrollere været, men selv om humøret kan fremstå som like uforutsigbart som været, har vi likevel litt flere påvirkningsmuligheter i følge Thayer.
En annen forskjell Thayer setter opp mellom humør og følelser handler også om etiologi. Det vil si at han mener følelser primært sett er en reaksjon på det som foregår i hjernen, mens humøret både er påvirket av ”sinnets bevegelser”, men også prosesser i kroppen, og ikke minst er humøret et resultat av det komplekse samspillet mellom ”kropp og psyke”. Thayer mener at humøret fungerer som et termometer som måler vår aktuelle fysiologiske og psykologiske tilstand. Humøret tjener oss fordi det forteller oss hvorvidt vi er i overskudd elle underskudd. Dårlig humør angir at vi lider en form for overlast eller er i fare, og dermed bør trekke oss tilbake og gjøre opp ny status, og eventuelt sette en ny kurs. Godt humør forteller oss at vi befinner oss i komfortsonen og er klare for nye utfordringer.
Thayer har som nevnt forsket på humør siden 70-tallet, og han har etter hvert kommet frem til at humøret har sitt utspring i to grunnleggende aspekter: Energi og spenning. Et nedsettende og melankolsk humør består av lite energi og sterke spenninger, noe som ofte akkompagneres av følelsen håpløshet. Et mer oppstemt og optimistisk humør karakteriseres ved høye energi og lav spenning, noe som ledsages av entusiasme og iver. Med andre ord er det vanskelig å atskille kropp og sinn. Når vi er fysisk trøtte, er vi ofte mer irritable, ukonsentrerte eller ufokuserte.
I kjølvannet av Thayer sine hypoteser kan det tenkes av det å være sur ligger tettere på det vi kaller humør enn en spesifikk følelse. I så måte kan man tenke seg at det å være modig når det kommer til angst, altså holde følelsen av frykt tilgjengelig, men handle risikabelt likevel, er noe man også må gjøre når man er sur. Man kjenner på et svært dårlig humør, men man handler sosialt akseptabelt og vennlig på tross av humøret. Det vil kanskje representere en form for mental styrke, og ikke nødvendigvis være en undertrykkelse av følelser hvor man smiler desperat for å unngå seg selv og sine følelser. Dette er uansett ikke helt enkelt å finne ut av, men bare det å reflektere litt over ulike sinnstemninger kan ha en verdi. Det er på den måten vi blir bedre kjent med oss selv og våre følelser, og det er jo også en del av hovedhensikten med SinnSyns mentale helsestudio.
Når skal jeg reflektere litt videre over det å være sur, i cirka 8 minutter, og deretter skal jeg utfordre deg i en konkret øvelse.
Hvis du vil få med deg øvelsen, kan du høre eller lese den her!
