Hør episoden her

Ungdom bruker begrepet pick-me. Jeg er litt usikker på hva det egentlig betyr, og jeg har forsøkt å snakke med min datter på 14 år om dette. Hun forteller at det brukes om folk som hele tiden stiller seg i sentrum, gjør små ting til store ting og generelt sett pådrar jeg andres oppmerksomhet gjennom en noe dramatiserende være måte. Så for en psykolog så høres det ut som en beskrivelse av histrionisk personlighet. Jeg skal begynne dagens episode med personlighetstrekk som ligger under kategorien for histrionisk personlighetsforstyrrelse. Hva er det? Hvordan oppstår det? Og hva vil det si at mennesker med slike trekk har overfladiske følelser og lite kontakt til sitt indre liv?

Med andre ord skal vi begynne dagens episode på overflaten, og deretter undersøke hva som befinner seg i det psykologiske dypet, altså der nede de histrioniske personligheten ikke oppholder seg. Er det inn og ned i seg selv de må for å leve et liv som ikke er avhengig av ytre drama? Jeg mener svaret på det spørsmålet er «ja», og jeg skal argumentere for dette i dagens episode her å SinnSyn. Velkommen skal du være!

Dramatiserende personlighet

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse, ofte kjent som histrionisk personlighetsforstyrrelse (HPD), er en mental tilstand karakterisert ved et konstant behov for oppmerksomhet, overdrevne følelsesuttrykk, og ofte upassende forførelsesatferd. Denne personlighetsforstyrrelsen er en del av Cluster B i DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition), som omfatter de personlighetsforstyrrelsene som er karakterisert ved dramatiske, overfladiske, og uforutsigbare følelsesmessige reaksjoner og interaksjoner.

Teoretisk Bakgrunn og Diagnostiske Kriterier

Ifølge DSM-5 inkluderer de diagnostiske kriteriene for HPD åtte sentrale trekk, hvorav fem må være til stede for en diagnose. Disse inkluderer ubehersket søken etter oppmerksomhet, ofte gjennom seksuelt forførende atferd eller overdrevet uttrykk for følelser; overfladisk og labil affekt; suggestibilitet, det vil si lett påvirkelighet av andre eller omstendigheter; og en oppfatning av relasjoner som mer intime enn de faktisk er.

Psykodynamiske og Kognitive Teorier

Fra et psykodynamisk perspektiv har teoretikere som Freud og hans etterfølgere foreslått at HPD kan stamme fra tidlige barndomserfaringer og ubalansert psykoseksuell utvikling. Disse teoriene antyder at individets fastlåste utvikling på visse psykoseksuelle stadier kan føre til en overdreven avhengighet av godkjenning og oppmerksomhet fra andre for å bekrefte egen selvfølelse.

Kognitive teorier fokuserer derimot på hvordan individets tanker og oppfatninger bidrar til utviklingen og opprettholdelsen av symptomene på HPD. Disse teoriene antyder at personer med HPD kan ha en tendens til å tolke situasjoner og interaksjoner på måter som forsterker deres behov for oppmerksomhet og godkjennelse.

Sammenheng med Sosial og Kulturell Kontekst

Det har vært diskusjoner om i hvilken grad kulturelle og sosiale faktorer kan påvirke forekomsten og uttrykket av HPD. Noen forskere argumenterer for at samfunnets og kulturens vektlegging av utseende, drama, og oppmerksomhetssøkende atferd kan forsterke eller til og med oppmuntre til utviklingen av HPD-lignende trekk.

Kritikk og Fremtidig Forskning

Til tross for den brede anerkjennelsen av HPD som en legitim diagnose, har noen kritikere utfordret dens konseptualisering, og peker på muligheten for kjønnsbias i diagnostisering og en overforenkling av komplekse atferdsmønstre. Videre forskning er nødvendig for å utforske de underliggende årsakene til HPD, effektiviteten av forskjellige behandlingsmetoder, og forholdet mellom kulturelle, sosiale, og biologiske faktorer i utviklingen av denne personlighetsforstyrrelsen.

Konklusjon

Dramatiserende personlighetsforstyrrelse representerer en kompleks interaksjon av biologiske, psykologiske, og sosiale faktorer. Forståelsen og behandlingen av HPD krever en helhetlig tilnærming som anerkjenner den enkeltes behov for oppmerksomhet og anerkjennelse, samtidig som den fremmer utviklingen av sunnere selvoppfatning og interpersonelle ferdigheter. Med fortsatt forskning og utvikling innen psykologi og psykoterapi, er det håp om mer effektive behandlingsstrategier for de som lever med HPD.