Hør hele episoden her

Enten man kjemper en hard kamp for anerkjennelse for å døyve selvusikkerhet, eller man inntar beroligende stoffer for å dempe den samme usikkerheten, har man henfalt til livsløsninger som i beste fall har en midlertidig effekt. Når mennesket leter etter seg selv eller løsningen på psykisk ubehag utenfor seg selv, er det som regel alltid på galt spor. Mer penger, høyere status, mer alkohol eller en finere bil vil sjelden skape den etterlengtede balansen i livet. Vi er med andre ord sårbare når vi knytter egenverdien vår til ytre forhold. Dermed er det nærliggende å anta at vi burde knytte egenverdien vår til indre forhold, men her støter vi også på en del potensielle problemer. Et av de vanligste problemene oppstår når vi lar tankene og følelsene våre få lov til å bestemme vår verdi. Hele dagen går vi rundt med mentale dialoger som skravler til oss i alle mulige situasjoner, enten vi hører etter eller ikke. De mentale dialogene er farget av alle våre tidligere erfaringer, og de fleste av oss blir påvirket av denne skravlingen. Det er ikke så vanlig å oppleve at man har «stemmer i hodet», men vi har tanker og følelser (i hodet) som hele tiden styrer oss. Når vi lar skravlingen deres definere vår verdi som menneske, er vi inne på enda et psykologisk risikoprosjekt. Et nytt eksempel vil illustrere hvorfor vi skal være forsiktige med å la tanker og følelser få lov til å definere vår verdi. Her møter vi Lars, som resonnerer seg frem til at han like gjerne kan ta sitt eget liv.