Selvutviklende drømming for viderekommende

Skrevet av: Sondre Risholm Liverød & Sumei Lee FitzGerald

Selvutviklende drøm

I artikkelen Selvutviklende drømming for nybegynnere  så vi på teknikker for å huske drømmer, gjenkjenne drømmetegn og foreta virkelighetstester for å oppnå en bevisst oppmerksomhet mens man drømmer. Bevisst drømming er en selvutviklingsteknikk hvor man drar veksel på drømmen som arena for utfordring og personlig eksperimentering og vekst. Dersom man lærer seg å nyttiggjøre seg drømmer på en konstruktiv måte, åpner det seg et landskap hvor man kan utvikle seg selv på mange nye måter. Barrierene de fleste møter etter at de har lært seg de grunnleggende teknikkene for bevisst drømming, er å holde seg sovende samtidig som man forblir bevisst. Ofte faller man ut av drømmen så snart man oppdager eller avslører at man drømmer. Hensikten med bevisst drømming er å sove, drømme og være bevisst samtidig. I denne artikkelen skal vi se hvordan man gjør nettopp det.

Sove, drømme og være bevisst på samme tid

Stephen LaBerge er forsker og ekspert på bevisst drømming. Han forteller at de fleste mennesker våkner så snart de innser at de drømmer. Når det kobles inn en bevisst tilstedeværelse i drømmen, vil man altså våkne. Det faktum at man våkner opp handler ofte om at det visuelle aspektet ved drømmen falmer i det momentet man oppdager at det er en drøm. For å bli værende i drømmen på tross av dens falmende karakter, hjelper det ofte å foreta seg noe. Altså initiere noe nytt i drømmen. Husk at poenget hele tiden er å være i drømmetilstand og samtidig bevisst slik at man har kontroll på drømmen og kan styre den i ulike retninger.

Når Linda Magallon, som er bokforfatter og opptatt av drømmer, praktiserer bevisst drømming, forsøker hun å aktivere andre sansemodaliteter for å gjenopprette den visuelle kraften i en drøm som er på vei til å bli diffus og uklar. I det momentet hun oppnår bevisst tilstedeværelse i drømmen, og drømmen blir mer uklar på grunn av hennes bevisste oppmerksomhet iverksetter hun ett av følgende tiltak: lytte etter drømmestemmer eller musikk, lytte til egen pust i drømmen, å gni eller å åpne og lukke sine ”drømmeøyne” eller å ta på et objekt i drømmen. På denne måten klarer hun å gjenskape et tydeligere drømmelandskap.

Harold von Moers-Messmer, en tidlig forsker på bevisst drømming, presenterte en teknikk som handler om å se i bakken for å beholde en drøm. G. Scott Sparrow sier at en drømmers kropp er en av de mest uforanderlige elementene i en drøm, og dermed vil teknikker som å se i bakken og betrakte sine føtter eller se på hendene sine (som også den kjente forfatteren Carlos Castaneda anbefalte) være hjelpsomme faktorer for å gjenopprette en drøm som er i ferd med å oppløse seg.

Stephen LaBerge utviklet en ennå mer effektiv teknikk for å holde seg i drømmetilstand, og denne teknikken kalte han “å spinne”. Spinneteknikken er basert på et konsept som LaBerge forklarer på den måten at man “lader opp oppfattelsessystemet eller persepsjonen slik at det ikke kan forandre fokus fra drømmeverdenen til den virkelige verdenen.”

Når du med viten og vilje aktiverer drømmesansene dine, så er det mindre sannsynlig at du går over til dine våkne sanser. LaBerge hadde følgende resonnement: siden drømmer har fysiologiske effekter, så kan bestrebelser på å få sin drømmekropp til å slappe av, hjelpe til med å beholde en sovende tilstand. Han forsøkte å legge seg ned på gulvet i drømmen sin så snart drømmen begynte å falme. Han trodde først at denne handlingen hadde våknet ham opp, men oppdaget så at han bare hadde drømt at han våknet. Videre forskning avslørte at avslapning ikke var nøkkelen, men snarere bevegelsen han foretok ved å legge seg ned.

Spinneteknikken involverer 4 steg.

1. Legg merke til når den visuelle kvaliteten ved drømmen begynner å falme i farger, detalj, lys eller virkelighetskvalitet. Det er det visuelle aspektet som først forsvinner i en drøm.

2. Spinn i en sirkel i drømmen din før følelsen av din drømmekropp rekker å falme. Du må kjenne følelsen på kroppen. Her handler det altså om å rotere rundt og rundt i drømmen for å skape en bevegelse hvor man kommer i kontakt med en følelse av sin egen ”drømmekropp”.

3. Når du spinner rundt, gjenta om og om igjen at det neste du vil se og føle, høre eller lukte vil være en drøm; hvis ikke vil du oppleve en følelse av falsk oppvåkning og miste bevisstheten.

4. Fortsett å spinne til du befinner deg i en stabil verden. Utfør en test for å se om du virkelig har våknet eller om du drømmer.

LaBerge legger til at det å spinne er så effektivt fordi visuell informasjon er slik en stor del av balansen og vår oppfattelse av verden. Det er på grunn av dette at det er vanlig å oppleve kvalme når man ikke kan kontrollere bevelgelsene sine, slik som nar man befinner seg i baksetet på en bil eller på en båt. Visuelle bilder, enten det er faktisk, husket eller innbilt, kan utløse de samme fysiologiske effektene.

LaBerge forteller at det finnes noe bevis for at vår balanse kan være involvert i de raske øyebevegelsene som er assosierte med drømming (REM – Rapid Eye Movement). På sett og vis ser det ut til at vi har en drømmemodus og en våkemodus i forhold til våre sanser. Aktivering av drømmesansene i forhold til bevegelse og balanse knytter oss nærmere drømmen, mens fysisk bevegelse i den virkelige verden kobler oss ut av drømmetilstanden. Å forbli i drømmeland handler sånn sett om å bevege seg, lukte, lytte og initiere aktiviteter for å knytte sterkere bånd til drømmen og større avstand til våken virkelighet.

Hvis det ikke hjelper å bevege seg i drømmen, og den såkalte spinningsteknikken ikke opprettholder din drømmetilstand, vil det være bedre å ligge helt stille uten å bevege seg i det hele tatt. Når man nærmer seg våken tilstand handler det om å ikke gi sine våkne følelser noe tilførsel av stimuli, sier LaBerge: Spill død (!) Hvis du slapper skikkelig av og ligger helt rolig så er det mer sannsynlig at REM søvnen vil gjeninntre av seg selv. Ikke tenk normale våkne tanker, slik som for eksempel hva du skal gjøre den dagen. Forsøk å unngå all form for våken aktivering. 

Alan Worsley, en av verdens mest erfarne bevisste drømmere, sier følgende i denne sammenheng: ”Ligg helt stille. Slapp av og vent. Drømmen vil komme tilbake.”

Beholde bevisst oppmerksomhet i drøm

Som en nybegynner er du kanskje i stand til å bli bevisst i en drøm, kun for å miste den bevisstheten når du blir fanget i drømmens scenario. Du kan bli så overrasket av en uventet hendelse at du ikke engang innser hvor lite sannsynlig, hvor urealistisk eller hvor drømmeaktig situasjonen egentlig er. Dermed ender man ofte opp som passiv deltaker i drømmens egen narrativ ute å evne en bevisst tilstedeværelse.

Stephen LaBerge understreker at språk kontrollerer både vårt underbevisste og bevisste Jeg. Han anbefaler å snakke med deg selv i drømmene dine og å konstant minne deg selv på at du drømmer. Dette kan styrke en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Velg et bestemt mantra eller en setning. Denne setningen må du bestemme på forhånd og repetere slik at den er lett tilgjengelig i ditt verbale repertoar. Et innøvd mantra vil således fungere som en påminnelse om drømmens illusoriske kvalitet. Det er viktig å repetere mantra mange ganger i våken tilstand dersom det skal ha en innflytelse i drømmen. Når denne setningen da kan gjenkalles i drømmetilstand, vil den altså minne deg på at du drømmer og at situasjonen du befinner deg i ikke er virkelig.

LaBerge sier at ved hjelp av trening vil du være i stand til å gjenkjenne de drømmesituasjoner eller komponenter som vanligvis forårsaker tap av bevissthet i en drømmesituasjon. En innlært setning som avslører drømmen som drøm vil ofte fungere godt i tilfeller hvor bevisst oppmerksomhet i drømmen er i ferd med å falme i takt med drømmens galopperende scenario.

Drømmeinkubasjon

Når du har mestret drømmeerindring, evnen til å holde deg bevisst, evnen til å holde deg sovende og samtidig forbli i en drømmetilstand, er neste skritt øvelser som hjelper deg å mestre drømmene på en mest mulig selvstyrt måte. LaBerge kommer med en rekke råd i forhold til å mestre drømmer, men såkalt inkubasjon av intensjon er det nyttigste aspektet av bevisst drømming. Gjennom denne teknikken oppnår man evnen til å utforske spesifikke situasjoner eller problemer du opplever i livet, og dermed gir det mulighet for mer innsikt og forståelse.

Drømmeinkubasjon er en gammel teknikk, sier LaBerge, spesielt i de kulturer som trodde på kraften av drømmer for veiledning og spådom. Her refererer inkubasjon til det å legge seg til å sove (tradisjonelt i et tempel) for å få en åpenbaring.

For å inkubere en drøm, eller oppnå kontroll på drømmen for å bevege deg mot ny innsikt, må du komme fram til en enkel setning som oppsummerer din intensjon, og kombinere den med din intensjon om å ha en bevisst drøm.

1. Formuler din intensjon så klart som mulig i én setning. Gi spørsmålet ditt eller situasjonen din, som du har lyst til å drømme om, en enkel setning. Lag rett og slett en kort oppsummering av det du ønsker å iscenesette i drømmen. Skriv setningen ned, illustrer den og husk den. Under denne setningen skriver du følgende instruktive beskjed til deg selv: “Jeg vil huske at jeg drømmer.”

2. Jobb med denne intensjonen rett før du skal legge deg.

3. Fokuser på setningen din og din intensjon om å holde deg bevisst. La andre tanker forsvinne, og gå tilbake til denne intensjonen.

4. Idet du sovner og begynner å drømme, forfølg din intensjon.

5. Når du lykkes med å drømme om det ønsker, bør du våkne opp for å erindre drømmen, eventuelt skrive den ned og reflektere over den, før du går tilbake til din søvnsyklus. Det er viktig å ta notater hvis du kan, fordi et svar eller en innsikt kan ligge iboende i drømmen på en slik måte at du ikke gjenkjenner den med en gang.

Dersom du evner å bruke dine drømmer på den måten som er beskrevet her, nærmer du deg status som erfaren “lucid dreamer”, og du har et hav av spennende muligheter innenfor rekkevidde – i drømmens landskap.

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. 

Kilde

LaBerge, Stephen and Rheingold, H. (1990). Exploring the World of Lucid Dreaming—Chapter 6: Principles and Practice of Lucid Dreaming. Ballantine, NY. via  The Lucidity Institute [online]. Hentet fra, http://www.lucidity.com/EWLD6.txt

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Denne oversettelsen er gjort av Mari Rowland og
viderebearbeidet av Sondre Risholm Liverød.

Copyright © 2009 WebPsykologen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebPsykologen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Skriv ut denne artikkelen / Del via e-post