Se hele videoforedraget her
Vi har alle erfart å gjøre feil, å ikke være flinke nok, eller å føle oss ydmyket. Men for personer som lider av kronisk skam, oppstår skammen også fra positive hendelser.
– Selv når de gjør noe riktig, når de får applaus og ros, og når de er stolte og synlige, opplever disse klientene en intens skam.
I likhet med angst er skam et signal om at noe er farlig. Men i motsetning til angst, som retter oppmerksomheten vår mot mer direkte farer i omgivelsene, oppstår skam på grunn av sosiale farer.
Kronisk skam stammer ofte fra en barndom preget av mishandling og omsorgssvikt.
– Skam forteller oss at vi må være forsiktige, ellers vil andre avvise oss. Det er også en intens følelse, som gjør det vanskelig å tenke klart, og som vekker et behov for å gjemme oss.
Fra et nevropsykologisk og evolusjonært perspektiv, kan skam allikevel være nyttig. Sterke skamresponser gjør oss ettergivende, og dermed reduserer vi faren for at en konflikt kommer ut av kontroll.
– Skam bremser sinne, og begrenser dermed handling. Om en person ikke føler skam, kan de ofte bli oppfattet som hovmodige, og dette kan provosere andre til angrep.
En del teoretikere kaller skamresponser ordløse (wordless), men at mange allikevel knytter flere ord og begreper til denne fornemmelsen.
Disse er ofte negative, som «jeg er uverdig», eller «jeg er ubrukelig», og de kan forsterke opplevelsen av skam ytterligere.
– Skam blir ofte forsterket av andre kognitive skjemaer, som en bakgrunn med mishandling, omsorgssvikt, tilknytningsproblemer, eller at det ikke er trygt å hevde seg selv eller være suksessfull. Mange lærer seg at det er farlig å være stolt eller selvsikker.
Kognitive skjemaer er er våre innøvde teorier om verden.
Skammen er ofte på lag med vår indre kritiker, og hver gang vi skammer oss, tror vi at vi håndterer følelsen ved p kritisere oss selv. Det er en svært destruktiv og selvforsterkende prosess som fungerer som en svulst på vår selvfølelse. Velkommen til en ny video-episode her på SinnSyns mentale helsestudio.
