Den britiske psykologen Paul Gilbert (2013) skriver at livets lidelse er en oppfordring til medfølelse, og at vi alltid har en mulighet til å velge det beste i menneskenaturen.
Dette valget er ikke nødvendigvis enkelt: En del av vårt indre kommer nok alltid til å frykte at vi – som Larry Talbot (den opprinnelige varulven) – skal forvandles til et monster som ikke er i stand til å styre sine egne handlinger.
Det er kanskje derfor vi sympatiserer med ham? Fordi vi identifiserer oss med den indre dragkampen mellom det beste og det verste i menneskets natur: mellom id, ego og superego.
Varulv-figuren kan dermed tolkes som en symbolsk representasjon av menneskets frykt for det bestialske som lever videre i vårt indre.
Jeg tror dette er en av grunnene til at varulven nyter en slik vedvarende fascinasjon innenfor vår kultur; jeg tror også det er en av grunnene til at varulven fikk sitt store gjennombrudd i 1941: Dette var tross alt et øyeblikk i menneskets historie hvor dyret på innsiden ble manet fram med en klarhet som verden aldri har sett maken til – hverken før eller siden.
Denne video-episoden på SinnSyns mentale helsestudio skal handle om de mørke kreftene i menneskets ubevisste liv. Velkommen til en lyssky episode av SinnSyn.
