Angst og bekymring

I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid. 

Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:

Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:

– Hva angst og bekymring er, forskjellene

– Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen

– Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og «etter effekten» av krisen i forhold til angst og bekymring

– Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre grad

Dette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.

Denne episoden er imidlertid kun tilgjengelig på min Patreon-side. I denne versjonen får du en liten smakebit på angstens finurlige vesen, men dersom du vil ha hele episoden, og virkelig dykke ned i angst og uro, må du være medlem på mitt Mentale helsestudio.

Hva er angst?

Frykt og redsel er normale reaksjoner som er nødvendige for å beskytte oss mot farer. Dersom man er svært redd for situasjoner som ikke er farlige, og dette går ut over livskvalitet og daglig fungering, kalles det en angstlidelse.

Angstanfall eller panikkanfall, er intens frykt som kommer raskt, gjerne med en rekke fysiske symptomer som hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet og følelse av å bli kvalt.

Angstsymptomer er helt ufarlige, men svært ubehagelige. Det er vanlig å skille mellom ulike former for angstlidelser, og en person kan ha flere av dem samtidig.

• Personer med generalisert angstlidelse bekymrer seg for mye forskjellig og opplever at bekymringene er ukontrollerbare. Man kan for eksempel være bekymret for å gå personlig konkurs, for å ha fornærmet noen, eller for at man skal forårsake en trafikkulykke. Når den ene bekymringen går over, kommer det en ny, og man kan få søvnvansker og bli anspent av å stadig være urolig og bekymret.

• Panikklidelse karakteriseres av plutselige panikkanfall uten spesiell grunn og angst for disse anfallene. Det er ikke uvanlig å tro at man har blitt alvorlig fysisk syk, at man holder på å dø eller at man blir gal under et panikkanfall. I motsetning til fobiene, er ikke angstanfallene knyttet til spesielle situasjoner eller ting.
• Personer med agorafobi er redde for å oppholde seg alene utenfor hjemmet, for eksempel i butikken eller på bussen, fordi de er redde for å få et panikkanfall der. Ofte er man redd for å ikke slippe unna situasjonen hvis man skulle få et angstanfall, eller for å ikke få hjelp i tide hvis man skulle bli akutt syk.
• Sosial fobi er først og fremst kjennetegnet av frykt for å bli vurdert negativt av andre. Fysiske angstsymptomer som for eksempel svette og skjelving kan forsterke følelsen av å mislykkes i sosiale situasjoner. Personer med sosial angst har lett for å rette et kritisk blikk mot seg selv og er overdrevent opptatt av å lete etter tegn på negativ vurdering fra andre.
• Enkle fobier er overdreven frykt for spesifikke situasjoner eller ting, som for eksempel høyder, hunder, trange rom eller edderkopper.
• Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende tvangstanker om for eksempel smitte eller det å skade noen. Personen bruker gjerne mye energi på å forsøke å hindre tvangstankene i å dukke opp, men dette virker som regel mot sin hensikt. Tvangshandlinger er gjentatte handlinger, som for eksempel å telle igjen og igjen til et bestemt tall, sjekke komfyren igjen og igjen, eller overdreven rituell vasking.
• Posttraumatisk stresslidelse er en kraftig reaksjon på traumatiske hendelser. Personer med denne lidelsen kan ha mareritt, søvnvansker, skremmende mentale gjenopplevelser av traumet (f.eks. at man har blitt overfalt), eller angstanfall i situasjoner eller steder som minner om traumet.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, det vil si at personen unngår steder eller situasjoner som han eller hun tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferden er en viktig årsak til at angsten opprettholdes, og blir ofte det største problemet når det gjelder daglig fungering. Igjen synes jeg at Daniel Fernandes har en god beskrivelse av hvordan det oppleves å ha angst, og han beskriver flest og fremst en slags generalisert angstlidelse. 

Debutalder

Amerikanske studier har vist at angstlidelser gjerne debuterer i barndom eller tidlige ungdomsår.

Forekomst av angstlidelser

I Folkehelseinstituttets tvillingstudie ble angstlidelser funnet å være den vanligste gruppen psykiske lidelser blant unge voksne, med spesifikke fobier som den hyppigste enkeltdiagnosen. Fra og med ungdomstiden er forekomsten av angstlidelser omkring dobbelt så høy hos kvinner som hos menn.

Forekomst av de ulike angstlidelsene

En undersøkelse blant 2200 voksne mennesker i Oslo i 1994-1997 viser følgende forekomst av angstlidelser:

• Generalisert angstlidelse: 2,5 prosent av voksne menn og 6 prosent av kvinner hadde tidligere hatt generalisert angstlidelse. Henholdsvis 1 og 3 % hadde vært plaget det siste året.
• Panikklidelse: 2,5 prosent av menn og 6 prosent av kvinner hadde hatt panikklidelse. Tallene for siste år var henholdsvis 1,5 og 3,5 prosent.
• Agorafobi: 3 prosent av menn og 9 prosent av kvinner hadde hatt agorafobi. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
• Sosial fobi: 9 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
• Enkel fobi: 9 prosent av menn og 20 prosent av kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
• Tvangslidelse: Snaut 1 prosent av menn og drøyt 2 prosent av kvinner hadde hatt tvangslidelse i løpet av livet. I løpet av de siste 12 måneder var tallene 0,3 prosent for begge kjønn.
• Undersøkelsen fra Oslo inkluderte ikke posttraumatisk stresslidelse.

Tallene fra Oslo er på samme nivå som dem som ble funnet ved en lignende nasjonal undersøkelse i USA hvor en brukte samme intervjumetode. Liknende tall er også funnet blant unge voksne (19-29 år) i Folkehelseinstituttets tvillingundersøkelse, som dekker hele Norge. Forekomsten av posttraumatisk stresslidelse var her 1,2 prosent siste år og 2,6 prosent i løpet av livet for begge kjønn samlet.

De virkelige tallene er trolig noe høyere enn disse studiene tilsier, fordi de som har mest plager, i mindre grad deltar i slike intervjuundersøkelser. På den annen side er forekomsten av angst gjerne høyere i Oslo enn andre stedet i landet, og høyere blant unge voksne enn blant eldre voksne.

Kontakt med helsevesenet

Angstlidelser er en vanlig årsak til kontakt med lege. For eksempel har 5,4 prosent av kvinner i alderen 18-79 år hatt en konsultasjon siste 5 år hos fastlege eller legevakt for slike plager, mot 3,4 prosent av menn. Et betydelig antall personer av begge kjønn er også i dag- eller døgnbehandling for angstlidelser.

Behandling

Det finnes god behandling for angstlidelser. Planlagt eksponering for det man frykter er effektivt, selv om det er ubehagelig mens det står på. Ved eksponering for fryktede situasjoner (for eksempel å besøke venner, kjenne høy puls når man trener, eller lese nyheter som kan gi bekymring), får man erfare at det ikke er farlig, og de fysiske angstsymptomene vil etter hvert roe seg. I tillegg får man erfare at angstsymptomene i seg selv ikke er farlige.

Angst for angsten er ofte med på å forsterke unngåelsesatferd, og målet med angstbehandling er heller å bli mindre redd for angsten enn å bli kvitt all angst. Når man ikke lenger er redd for angsten, kan man oppsøke situasjoner selv om man risikerer å få angstsymptomer, og dermed får ikke angsten styre livet lenger.

Noen legemidler har god effekt når det gjelder å dempe angstsymptomer. Dette gjelder særlig såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og adrenalinreopptakshemmere (SNRI). Legemidler er en forholdsvis billig behandlingsform, men er ofte ikke anbefalt som førstevalg for angstlidelser. Faren for tilbakefall er stor etter at man slutter med medisinen, og det finnes dessverre få studier av langtidseffekten av medikamentell angstbehandling.  Noen studier tyder på de som bruker legemidler mot angst i tillegg til eksponeringsterapi, har redusert langtidseffekt av eksponeringsterapien.