Hør kapittelet her

Dersom det vi identifiserer som kjernen i oss selv, ikke er en fastlåst størrelse, men en mental konstruksjon, formet av tidligere erfaringer og måten vi tenker på, kan det hende vi har mer påvirkningskraft på egen selvfølelse enn det vi skulle tro. Av og til styrer egoet showet uten at vi følger med, men det lønner seg å holde litt oppsikt med de mentale prosessene. Hvis jeg observerer meg selv, hvem er da observatøren, og hvem er jeg?

Forholdet mellom selvfølelse, selvbilde, selv og ego er litt uklart, og på sett og vis bruker jeg begrepene litt om hverandre i denne boken. Jeg blander dem fordi de på mange måter refererer til det samme. Det dreier seg om vår grunnleggende fornemmelse av oss selv. Det er implisitte antakelser om hvem vi er, og hva vi er verdt, og de har stor innflytelse på alle våre opplevelser. Hittil har jeg først og fremst brukt ego som begrep fordi mye av den østlig-inspirerte litteraturen bruker dette begrepet. Men ego og selvfølelse er langt på vei parallelle begreper. Poenget i dette kapittelet kommer i forlengelse av forrige kapittel. Det dreier seg om hva vi står tilbake med dersom vi «avslører» at den grunnleggende selvfølelsen vår eller det grunnleggende egoet vårt bare er en mental konstruksjon full av misvisende selvbeskrivelser som får lov til å diktere livet vårt. Hvem er jeg hvis jeg ikke er det jeg alltid har trodd at jeg er? I et mentalt treningsstudio er denne typen ideer noen av de tyngste vi skal «løfte».