Ditt fremtidige selv: En relasjon med tidens versjoner av deg selv
Introduksjon
Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet «ditt fremtidige selv» er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Future Self: How to Make Tomorrow Better Today (2023) argumenterer Hal Hershfield for at vår evne til å visualisere og emosjonelt knytte oss til vårt fremtidige selv har dype implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Samtidig har forskere som Daniel Gilbert vist hvordan vi systematisk feiler i å forutse våre egne fremtidige følelser og behov. Denne episoden av SinnSyn vil utforske hvordan vår relasjon til vårt fremtidige selv påvirker våre beslutninger, og hvilke strategier vi kan bruke for å bygge en sterkere forbindelse til denne personen.
Psykologiske perspektiver
Hal Hershfield har gjennom sin forskning vist at mange mennesker har en svak emosjonell tilknytning til sitt fremtidige selv, og at de dermed oppfører seg som om denne personen er en fremmed. Hjerneskanninger viser at når vi tenker på vårt fremtidige selv, aktiveres de samme nevrologiske nettverkene som når vi tenker på andre mennesker. Dette betyr at vi ofte behandler vårt fremtidige selv med samme distanse som en tilfeldig bekjent, noe som kan forklare hvorfor vi har vanskeligheter med å ta valg som gagner oss på lang sikt, for eksempel sparing til pensjon eller å ta vare på helsen vår.
Daniel Gilbert har på sin side vist at vi har en tendens til å undervurdere hvor mye vi kommer til å forandre oss over tid. I sin bok Stumbling on Happiness (2006) beskriver han fenomenet «the end of history illusion» – forestillingen om at vi i stor grad har utviklet oss frem til dette punktet, men at vi vil forbli den samme i fremtiden. Denne illusjonen kan føre til feilslutninger i hvordan vi planlegger for fremtiden, ettersom vi antar at våre nåværende preferanser og verdier vil være statiske.
Filosofiske implikasjoner
Fra et filosofisk perspektiv har spørsmålet om vår relasjon til vårt fremtidige selv blitt diskutert i lang tid. David Hume hevdet at selvets identitet er en illusjon skapt av en kontinuerlig strøm av erfaringer. Hvis dette er sant, hva betyr det for vårt forhold til fremtiden? Hvis vi ikke er den samme personen om 20 år, hvorfor skulle vi bry oss om den versjonen av oss selv?
Parfit (1984) argumenterte i Reasons and Persons for at vår identitet over tid er gradvis og sammensatt av overlappende mentale stadier. Hvis vi ser på vårt fremtidige selv som en person vi har et svakt, men fortsatt reelt bånd til, kan dette endre vår tilnærming til beslutningstaking. Dette betyr at vi kan utvikle en mer altruistisk holdning til vårt fremtidige jeg, på samme måte som vi ville ha omsorg for en nær venn.
Praktiske implikasjoner
Hvis vår fremtidige selv er en fremmed, hvordan kan vi bygge en sterkere relasjon til denne personen? Hershfield foreslår flere strategier:
- Visualisering: Å skape et klart mentalt bilde av hvordan du ønsker at ditt fremtidige selv skal være, kan øke tilknytningen og dermed motivasjonen for langsiktige mål.
- Eksperimentell intervensjon: Forskning viser at eksponering for aldringssimuleringer eller å skrive brev til sitt fremtidige selv kan styrke følelsen av kontinuitet mellom nåtid og fremtid.
- Forpliktelsesstrategier: Å binde seg til visse valg i dag (f.eks. automatisert sparing, helsemessige forpliktelser) kan hjelpe oss å overvinne impulsive beslutninger som skader vårt fremtidige jeg.
Konklusjon
Forholdet til vårt fremtidige selv er avgjørende for hvordan vi navigerer våre liv. Gjennom psykologisk forskning og filosofisk refleksjon forstår vi at vi ofte har en kognitiv distanse til fremtiden, men at vi kan trene oss opp til å tenke mer langsiktig. Ved å styrke denne relasjonen kan vi ta valg som fører til en bedre fremtid, ikke bare for oss selv, men også for de rundt oss. Kanskje er nøkkelen til et mer meningsfylt liv å behandle vårt fremtidige selv med samme omtanke som vi ville gitt en god venn.
