#109 – Dette kan du gjøre med god effekt: Biblioterapi

Omgivelsene våre påvirker oss kanskje mer enn vi tror. I så fall er det lurt å omgi seg med elementer som gir innsikt og et godt liv. Gode bøker og smarte podcaster kan kanskje stimulere deg i svært positive retninger. Det er en av ideen bak biblioterapi.

Dagens episode skal handle om biblioterapi. Det er sannsynligvis ikke den mest utbredte formen for terapi i dagens helsevesen, men det er noe jeg selv driver med stor interesse og entusiasme. Jeg har mange tanker og mye teori på hvorfor jeg mener at biblioterapi er en svært potent medisin for menneskets mentale utfordringer. Blant annet tror at mennesker har en rekke kapasiteter som er mer eller mindre velutviklede hos den enkelte. I «Frames of mind» skriver Howard Gardener (1983) om flere typer intelligenser. Andre har utviklet dette konseptet (multiple intelligences), og jeg synes det er interessant. Jeg ser for meg at mennesket har en motorisk intelligens, en emosjonell intelligens, en sosial intelligens, en musikalsk intelligens, en moralsk intelligens, en kinestetisk intelligens og en kognitivt intelligens og sannsynligvis mange flere. Hver og en av oss er mer eller mindre intelligente på de ulike områdene, men jeg tror ikke vår kapasitet innenfor de ulike fasettene er statiske. Jeg tror vi kan utvikle oss og bli smartere innenfor de ulike utviklingslinjene, og dermed ser jeg for meg selvutvikling som en praksis hvor man stimulerer ulike «intelligenser». I biblioterapi, slik jeg driver det, hvor vi først og fremst leser og hører psykologisk litteratur, er det den kognitive delen av vårt psykologiske liv som stimuleres. I tillegg mener jeg at vår evne til mentalisering kan utvikles gjennom biblioterapi. Det vil si vår evne til å forstå oss selv, andre mennesker og relasjonen mellom mennesker i et psykologisk lys. Men hva er egentlig biblioterapi?

Biblioterapi handler om å lese noe, forstå det vi leser, snakke om det, utvikle vår forståelse, utvide våre horisonter og bruke denne innsikten til å lodde dybden i oss selv. Jeg tror at alle de nevnte typene av intelligenser er særdeles viktige, men jeg opplever at evnen til å tenke og forstå seg selv er i særklasse fordi den er en forutsetning for å forstå at vi i det hele tatt har mange ulike fasetter som trenger vår oppmerksomhet. Det er hensiktsmessig for oss å være moralske, medmenneskelig og sosialt intelligente, men for å utvikle disse sidene ved oss selv må vi forstå hvorfor. Og denne forståelsen får vi gjennom innsikt som formidles i bøker og andre medier. Vi må ha gode evner til å tenke kritisk og ta til oss stadig flere perspektiver for å finne veien til et rikt liv. Sokrates har sagt at det livet man lever uten å reflektere over det, er ikke verdt å leve. Selvrefleksjon og innsikt ligger som en bærebjelke i menneskelivet, og det er en kapasitet vi kan trene opp og utvikle, nesten på samme måte som vi trener og utvikler kroppens muskulatur på gymmen. 

Tre ganger i uken sitter jeg sammen med et titalls pasienter hvor alle sammen har lest en artikkel eller hørt en podcast, og sammen reflekterer vi over innholdet. Hva sier denne teorien om å leve best mulig? Hvordan passer den med måten vi selv lever på? Er det mulig å implementere denne innsikten i vårt eget liv? Representerer tema måter å tenke på som er nye for oss? Vi stiller spørsmål til tematikken, og vi forsøker å gjøre den relevant for vårt eget liv. Ofte bruker vi faktisk episoder her fra SinnSyn som utgangspunkt for en fruktbar samtale rundt bordet. Jeg pleier å si at man ikke må stole på tanker og følelser. Hva betyr egentlig det? Denne typen spørsmål og den tilhørende psykologiske eller filosofiske litteraturen kan anspore oss til å tenke litt mer på vårt eget mentale liv, og det stimulerer altså det jeg kaller for SinnSyn.

I dagens episode skal jeg innlede med noen flere tanker om biblioterapi før jeg tar dere med til et foredrag, eller en samtale, jeg hadde på Scandic Bystranda i Kristiansand i desember 2018. Det var en gjeng med helsearbeidere fra Arendal som hadde fagdag og invitert meg til en prat om hvordan vi kan hjelpe pasienter til å utvikle seg, og kanskje hvordan vi generelt sett kan utvikle oss som mennesker og medmennesker. Med andre ord: Nettopp det de fleste episodene her på SinnSyn omhandler i en eller annen fasong.   

Mye av det jeg vet om mennesker og psykologi har jeg ikke fra psykologistudiet, men fra skjønnlitteraturen. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at litteraturen kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Mer enn 35 studier har sett på effekten av biblioterapi i forhold til depresjon. Disse viser at biblioterapi er mer nyttig enn ingen behandling og kan ha like god effekt som behandling hos en profesjonell terapeut. Foran en PC, eller i en god stol foran bokhyllen, kan man altså få til viktige bevegelser i sitt indre landskap, men det gjelder å vite hva man skal lese. Jeg håper selvfølgelig at artiklene på WebPsykologen eller episodene her på SinnSyn kan anspore leserne og lytteren til refleksjon og ettertanke, og på mange måter har jeg en idé om at jeg driver et ”biblioterapeutisk” nettsted. I denne episoden skal vi altså se litt mer på hvordan biblioterapi kan fungere, og hva slags litteratur man bør oppsøke dersom selvutvikling er målet.

Gjennom lesing og lytting på tematikk som angår menneskets psyke, kan vi utvikle et rikere språk på vårt indre liv og dermed åpne for ny selvinnsikt og positiv forandring. Biblioterapi handler om at vi som lesere identifiserer oss med boken, kjenner oss igjen i persongalleriet, og lever oss inn i fortellingen på en slik måte at vi indirekte kommer til å se vårt eget liv i helt nytt perspektiv. Når det gjelder tekster av mer populærpsykologisk karakter, og ikke den skjønnlitterære biblioterapien, vil mange av de samme mekanismene være på spill, men kanskje med litt mindre emosjonell temperatur enn det man kan oppleve i møte med fiksjon. 

Biblioterapi handler om å trenge inn i en tekst eller en teori og lete etter gjenkjennelse, medfølelse eller det man kanskje kan kalle en ahaa-opplevelse. Man finner en slags forløsning eller katarsis i det man kommer i kontakt med følelser som tidligere var skjulte, eller nye innsikter som tidligere var utilgjengelige. Det vil si at teksten åpenbarer følelser, ideer og stemninger som gir gjenklang i oss selv. Teksten fungerer på den måten som en portåpner til vårt eget indre liv. Katarsis refererer her til et plutselig følelsesmessig klimaks eller sammenbrudd som følges av en overveldende fornemmelse av fornyelse og nytt liv. Her fungerer lesing som en form for dannelsesprosess hvor man blir kjent med nye sider av seg selv gjennom andres språklige beskrivelser. Freud snakket om at målet i psykoterapi var å gjøre det ubevisste bevisst, og sånn sett kan man si at biblioterapi og psykoterapi fungerer på noenlunde samme premisser. Biblioterapi kan bidra til å styrke vår evne til (selv)innsikt slik at vi klarer å innta flere perspektiver og opprettholde refleksjonsevne i pressende eller vanskelige situasjoner. Innenfor psykisk helse definerer man ofte sunnhet som evnen til å plassere språk og forståelse mellom impuls og handling. Bøker kan styrke vår kognitive kapasitet og utvikle vårt ”språklige verktøy” slik at vi i større grad kan håndtere våre følelser og innskytelser på en adekvat måte.

Kognitiv intelligens handler om tanker og kunnskap. Det inkluderer intellektuelle egenskaper som analytisk resonnering, lesing, skriving, problemløsning, informasjonsprosessering og kritisk tenkning. Man kan også si at en av de viktigste markørene i forhold til mental selvutvikling omkranser evnen til å innta forskjellige perspektiver. Dersom man kognitivt sett ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, er man også avskåret fra dypere medfølelse og kjærlighet. Derfor er kognitiv utvikling en forutsetning for blant annet moral, verdi, følelser og mellommenneskelige egenskaper. Biblioterapi er også en øvelse i å sette seg inn i andre perspektiver, forstå livets fasetter på nye måter, og dermed møte tilværelsen med stadig mer fleksible fortolkningsmuligheter. Denne fleksibiliteten kan dernest styrke vår evne til medfølelse og forståelse, noe som videre er verdifullt for sosial intelligens og evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.

Man har ikke forsket nok på biblioterapi i forhold til alle diagnosegrupper, men med hensyn til generell selvutvikling og lettere psykiske plager, er det sannsynligvis en verdifull kilde til positiv vekst. Biblioterapi kan bli et problem dersom man er feildiagnostisert og leter etter seg selv i tekster som ikke egner seg. Ofte finner man det man leter etter, og i verste fall leser man seg til problemer man ikke hadde i utgangspunktet. I dag bruker vi internett til å søke opp informasjon om helse, og i noen tilfeller kan det bli en altoppslukende besettelse hvor man begynner å diagnostisere seg selv i takt med det man leser på ulike nettsteder. Her dukker det opp en ganske ny type problematikk som kan kalles for internett hypokonderi.

I praksis er biblioterapi noe som er myntet på mennesker med lettere problemer som ved hjelp av bøker, artikler og podcaster (på nett eller i papirform) langt på vei kan hjelpe seg selv. Ofte handler det om å styrke evnen til refleksjon og øke evnen til å innta stadig flere perspektiver på seg selv og tilværelsen. En viktig del av biblioterapien er en påfølgende samtale og diskusjon av den teksten man har lest. Det kan gjerne foregå i en gruppe som en tilpasset ”lesesirkel”.

I England har man bibliotekarer som anvender biblioterapi på offentlige bibliotek. Det finnes også sykehus som har biblioteker hvor biblioterapi er et fokusområde i forhold til flere pasientgrupper, men så vidt jeg vet er det kun oss ved DPS Solvang som driver dette aktivt i Norge. Når biblioterapi brukes i psykisk helsevern hender det at ulike fagpersoner benytter seg av bøker som en supplerende intervensjon i forhold til sin pasientgruppe. I noen tilfeller er det slik at bibliotekaren samarbeider med legen, psykologen eller den behandlingsansvarlige. Det kalles gjerne for klinisk biblioterapi hvor behandleren har det overordende ansvaret, men samarbeider med husets bibliotek som et supplement til annen behandling. Hos oss har vi ikke kontakt med biblioteket, men benytter oss av nettbaserte tekster og podcaster.

I min hverdag som klinisk psykolog på et DPS i Kristiansand, har jeg altså ukentlige biblioterapigrupper hvor vi leser og diskuterer artikler og hører på podcaster knyttet opp til psykisk helse. Her er det gjerne WebPsykologens artikler og episoder fra SinnSyn som drøftes i plenum, og på den måten skapes det en helt ny bevegelse i tekstene og tematikken hvor den enkeltes bidrag ansporer hele gruppen mot nye perspektiver. I denne gruppen jobber vi svært aktivt med psykisk helse, men på en biblioterapeutisk måte. Selv opplever jeg dette som et berikende forum for selvinnsikt og selvutvikling, og mange av gruppedeltakerne har samme opplevelse.

Anbefalte ”biblioterapeutiske” bøker

Skjønnlitteratur

Når det gjelder anbefalinger i forhold til litteratur, så kunne jeg snakket om det i timesvis, men det skal jeg ikke gjøre i dag. Jeg skal nøye meg med et lite knippe bøker som jeg mener kan ha en god biblioterapeutisk effekt. I forhold til «psykologisk skjønnlitteratur» vil jeg nevne den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom som har gitt mange mennesker verdifulle ”ahaa-opplevelser”. Når det dreier seg om menneskets grunnleggende eksistensielle vilkår, er Yalom en fremragende forfatter og teoretiker. Bøkene til Yalom har vært kilde til mye inspirasjon og lærdom i mitt virke som psykolog. Alt han skriver lodder dybden i det menneskelige sinnelag på en overbevisende måte. Døden, friheten, meningsløsheten og isolasjonen er aspekter ved menneskets eksistens som av og til dukker opp og flekker tenner mot våre livsprosjekter.

Yalom skriver både fagbøker og skjønnlitterære bøker, og for folk flest er det sannsynlig at de spennende skjønnlitterære fortellingene om terapiprosesser er det som gir mest utbytte. Et terapeutisk forløp er en spennende reise, og det er nettopp denne spenningen, blandet med følelser, innsikt og eksistensiell klokskap, Yalom griper på en fortreffelig måte i sine romaner om terapi.

  • Dobbeltspill i sjeledypet, er en bok jeg il nevne. Hovedpersonen i romanen er en psykiater som selv går i analyse hos en kollega, men som bryter behandlingen fordi han er uenig i psykoanalysens strenge regler for terapisituasjonen. Han bestemmer seg for å eksperimentere med en helt ærlig og åpen terapi. Problemet er at hans pasient har en litt annen agenda, som ikke handler om å være åpen og ærlig.
  • Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien, er en annen bok jeg vil nevne. I denne boken forteller Yalom, på sin sedvanlige åpne og direkte måte, om ti pasienter og behandlingen av disse. Pasientene kom til Yalom for å få hjelp med de vanlige problemene i hverdagslivet: ensomhet, selvforakt, impotens, migrene, seksuelle tvangsforestillinger, overvekt, høyt blodtrykk, sorg, en tærende opptatthet av kjærlighet, humørsyke eller depresjon. Likevel avslørte terapien at disse hverdagsproblemene hadde dype røtter, røtter som strakte seg helt ned i menneskets eksistensielle grunnmur. Yalom er en eksistensiell psykoterapeut, og i denne boken får vi virkelig et levende innblikk i hva det betyr i praksis.
  • Schopenhauerkuren: Dette er en bok jeg anbefaler alle pasienter jeg har hatt i gruppeterapi å lese. Den anerkjente psykiateren Julius Hertzfeld får sjokkbudskapet om dødelig kreft etter en rutinesjekk. Han begynner å gå inn i seg selv, og blir opptatt av de mislykkede terapiene. Hva gjorde han feil? Julius oppsøker Phillip, en pasient han aldri klarte å hjelpe ut av et ulykkelig og tvangspreget sexliv. Det viser seg at Phillip har kurert seg selv ved hjelp av Schopenhauer og hans filosofi. Nå er Phillip selv klar til å bli terapeut, men han trenger hjelp fra Julius for å få en faglig godkjenning. De to mennene inngår en avtale. Julius blir Phillips veileder dersom Phillip først deltar i gruppeterapien Julius leder. Dette er rett og slett en psykologisk spenningsroman om gruppeterapi, noe som tilhører sjeldenhetene, men Yalom får det til på en utmerket måte.
  • Da Nietzsche gråt: er også en kjent roman fra Yalom. Dette er en bok hvor den store tenkeren Nietzsche kommer i terapi hos Breuer (læreren til Freud). Det er et tenkt scenario som utforsker både Nietzsche som person og filosof. Er man interessert i eksistensialisme og psykoterapi, men helst leser skjønnlitteratur, får du både i pose og sekk her.

I mange av foredragene mine her på SinnSyn gjør jeg også et poeng ut av den effekten jeg selv har fått ut av Knausgaard sine selvbiografiske opptegnelser i Min Kamp serien. Karl Ove Knausgaard er flink med språk og han formidler følelser, opplevelser og fornemmelser som kanskje gjemmer seg i periferien av vår oppmerksomhet. Med ord og formuleringsevne synliggjør han det menneskelige på en måte som jeg tror gir gjenklang i de fleste. Derfor står Knausgaard på listen over bøker jeg anbefaler i en biblioterapeutisk sammenheng.

Ellers har jeg selv vært opptatt av skjønnlitteratur fra slutten av 1800 og inn mot det tjuende århundre. Jeg hadde en lang periode hvor jeg leste alt av Franz Kafka. Jeg tror det var skammen og usikkerheten til karakterene, som manglet oversikt i en stor verden, hvor den paranoide beredskapen hele tiden ligger på lur, som fanget meg hos Kafka. Robert Musil gjorde inntrykk både med «Unge Törless» og «Mannen uten egenskaper». Jeg elsker skrivemåten og karakterene hos Oscar Wilde. «Bilde av Dorian Gray» er sannsynligvis på min topp 5 liste over bøker jeg elsker og leser om og om igjen av uante årsaker. Jeg hadde en opprørsk periode med Bukowski og jeg har vært lidenskapelig opptatt av Jens Bjørneboe. Jeg vokste opp på Nøtterøy og kunne nesten se over til Veierland hvor Bjørneboe drakk en flakse sprit om dagen og til sist tok sitt eget liv. Da jeg flyttet hjemmefra og følte at den sikre grunnen under meg slo sprekker, husker jeg at jeg leste den polske forfatteren Witold Gombrowicz hvor flere av karakterene viklet seg inn i perspektiver som gjorde verden både usikker og litt farlig. I «FreddyDyrke» møter man en hovedperson som begynner å se sammenhenger over alt, og til sist befinner som omtrent midt i en paranoid psykose. For meg var dette en bok som representerte kaos, og jeg befant med i en kaotisk periode i eget liv. Jeg var i ferd med å gå fra å være ungdom til ung voksen og flyttet fra alle jeg kjente og alt som var trygt. Robert M. Pirsig beveger seg også ut i det kaotiske, men han finner en vei tilbake til orden i boken som heter «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel». Den gjorde et formidabelt inntrykk på meg. Hamsun har jeg også alltid vært glad i. Johan Nilsen Nagel fra «Mysterier» er blant annet en person som har brent seg fast i hukommelsen min, kanskje fordi jeg aldri helt forstod ham. Fjodor Dostojevskij har vært sentral og viktig for meg på bokfronten. Kanskje var det Andre Bjerke som gjorde meg nysgjerrig på psykoanalysen i «De dødes tjern» og «Døde menn går i land». Den portugisiske forfatteren med en rekke heteronymer, Frenando Pessoa, synes jeg skriver så vakkert, poetisk, klokt og alkoholisert at jeg har lest ham litt nesten hver dag siden jeg oppdaget ham i en alder av 19 år. Spesielt er “Uroen bok” noe av det beste jeg har lest. Min absolutte favorittbok er imidlertid ikke et veldig originalt valg, men det er også ubestridelig for meg: Mary Shelleys “Frankenstein” står alene på topp. Av nålevende norske forfattere, setter jeg Gert Nygårdshaug svært høyt. Jeg leser ikke krimbøkene hans, men jeg elsket Null pluss pluss, Nøkkelmakeren, klokkemakeren, Prost Gotvins geometri, Fortellernes marked og Mino-serien. Dette er på ingen måte en fullstendig liste over skjønnlitterære bøker jeg anbefaler, men snarere de jeg kom på først når jeg tenkte meg om. Siden det var nettopp disse jeg husket, er jeg ganske sikker på at de også har spilt en viktig rolle i mitt liv. Dette var bøker som stakk seg frem for meg, og de rørte noe som fikk meg til å stoppe oppe eller komme meg videre i eget liv. Jeg passer på å lese skjønnlitteratur, selv om jeg nok leser langt mer faglitteratur. Imidlertid er det også sånn at jeg hører mye på lydbøker, og dermed kan sentrale perioder eller steder i livet mitt være beheftet med forskjellige forfattere. Blant annet pusset jeg opp en kjeller i mitt første eide hus i Kristiansand til Jens Bjørneboe på lydbok. Når jeg beveger meg ned i den kjelleren, ser jeg kruttårn, bestialitet, opposisjon og sjømenn. Jeg hører mye på musikk og har et lydspor til forskjellige faser i livet mitt, og på samme måte har jeg enkeltbøker og større forfatterskap som lydspor til bestemte epoker og hendelser i eget liv.   

Populærvitenskapelig litteratur

Når jeg driver biblioterapi som behandling ved psykiatrisk poliklinikk, er det imidlertid ikke skjønnlitteratur vi leser, men mer populærpsykologiske tekster og podcaster. Jeg har jo også en spesiell forkjærlighet for selvhjelpsbøker, noe som preger både denne podcasten og webpsykologen for øvrig. 

Jeg la faktisk inn et søk på ”selvutvikling” i Google ved utagnegn av juni 2010 og fikk 75.000 treff. Jeg la inn samme søket 18. februar 2013 og fikk 413.000 treff. I dag er det 27. desember 2018 og jeg søker på «selvutvikling» nok en gang. I dag fikk jeg 717.000 treff. Dette er åpenbart et tema som vokser i takt med folks interesse og overskudd til å jobbe med seg selv. Er dette en god trend?

Som med alt annet i livet, er ikke all selvutviklingslitteratur like fordelaktig, og man vil selvfølgelig finne både gode og dårlige utgivelser. Men i det store og hele er det ikke nødvendigvis kvaliteten på boken som spiller den viktigste rollen, men snarere vår egen interesse, motivasjon, nysgjerrighet og vilje til å ”se innover” og utvide grensene for ”hvem vi er”. Problemet er som regel at vi er redde for forandring, selv om denne forandringen kan føre til et bedre liv. Det er ikke alltid slik at forandring fryder, og nettopp derfor havner vi gjerne i samme sporet gang pågang. 

Før vi går til foredraget på Scandic bystranda, vil jeg kort nevne noen få anbefalinger i forhold til selvhjelpsbøker som kanskje kan ha en (biblio)terapeutisk effekt.

”Det er ikke mer synd på deg enn på andre” er overskriften på en av bøkene til psykiateren Ingvard Wilhelmsen. Biblioterapi kan som nevnt handle om å lese skjønnlitteratur, men selvhjelpsbøker kan også inngå som et viktig element i denne formen for selvutvikling.  Når det gjelder selvhjelpsbøker anbefaler jeg boken til Wilhelmsen fordi den kanskje kan provosere oss til å ta litt mer ansvar i eget liv, eller bli sjef i eget liv, slik Wilhelmsen har anbefalt tidligere.

Det er ikke mer synd på deg enn på andre” handler først og fremst om ansvar og et oppgjør med offerrollen. På mange måter handler det også om vår innebygde motstand mot forandring og frykt for å bli ”agent i eget liv”.

Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det. Andre må ta ansvaret. Da forfatteren i samtale med pasienten sa til henne: “Det er ikke er mer synd på deg enn andre”, følte hun seg utrolig krenket. Til tross for dette tok hun etter en tid et gjennomgripende oppgjør med sine egne holdninger og sin atferd, blant annet offerrollen. Hovedproblemet i livet vårt er ikke det som skjer, men hvordan vi velger å forholde oss til det. Pasienten endret holdning til bekymring, verdens urettferdighet og livets usikkerhet, døden og fremtiden; og ikke minst tok hun ansvar for sine egne valg. Dette førte til en helt ny frihet i livet hennes, men også et nytt ansvar.

Boken har potensial til å provosere, men også til å vekke oss litt opp fra holdninger som plasserer oss på siden av livet eller som et offer for omstendighetene, snarere enn som aktive agenter i eget liv. Dette er en type tematikk vi finner igjen i en litt annen fasong hos Jordan Peterson nå for tiden. Han figurerer på topplistene med sin bok som heter «12 rules for life, an antidote to chaos». Jeg har fulgt Peterson nå i et par år, lest både «12 rules» og «Maps of meaning», og jeg må si at Peterson har gitt meg mye, selv om man må lete i en enorm ordsalat for å finne budskapet. I ungdomsårene var jeg utrolig inspirert av en filosofisk anlagt psykolog og guru som heter Ken Wilber. Jeg er klar over at han har en litt new age aktig aura, men likevel anser jeg han som en enorm intellektuell kapasitet med stor oversikt over alle de store filosofene og visdomstradisjonene som finnes på hele kloden. I flere år leste jeg Wilber mer eller mindre intenst hver eneste dag. Jeg hadde også en periode som mystiker hvor jeg leste Aliester Crowley, Israel Regardie og Robert Anton Wilson. I bokhylla har jeg en førsteutgave av «The complete Golden Dawn system of magic». Gjennom de siste ti årene har jeg fulgt Sam Harris fast, og jeg har lest alt han har skrevet. Jeg hadde en lengre ateist-fase hvor jeg leste Richard Dawkins, Daniel Dennett og Christopher Hitchens, men Sam Harrs var alltid favoritten blant “the four horsemen”. Jeg følger podcasten hans, og “Waking up” (heter nå Making sense) er en av to podcaster jeg støtter økonomisk hver måned. Den andre podcasten heter Very Bad wizards og ledes av psykologen David Pizarro og filosofen Tamler Sommers. Jeg hører også på Joe Rogan når han har interessante gjester. Komikeren Russell Brand har også en podcast med mange interessante gjester, noe jeg hører på selv om jeg har litt problemer med karakteren Russell Brand. 

Det finnes selvfølgelig mange andre bøker og podcaster man kunne anbefalt i denne sammenhengen. Når det gjelder selvhjelpsbøker er listen over favoritter veldig lang. Jeg har også et håp om at mine egne nettsider og SinnSyn kan fungere litt som biblioterapi for leserne og dere som hører på podcasten. Målet mitt med WebPsykologen.no er i bunn og grunn å gi den indre verden et forståelig og anvendelig språk som kanskje kan anspore til (selv)refleksjon og ettertanke. Kanskje kan det øke bevisstheten om psykisk helse, og i så måte har man kanskje hentet en viktig helsegevinst allerede der.

Biblioterapi er en forholdsvis ukjent behandlingsform. Det er heller ikke veldig kjent som verktøy for selvutvikling i formalisert form. Mennesker leser og vinner innsikt hver eneste dag, men lesing og lytting i kombinasjon med gruppesamtaler og felles refleksjon over tematikken, er kanskje ikke så veldig vanlig, men det finnes nok en del lesesirkler som fungerer på nettopp denne måten. Uansett mener jeg at det er en særdeles interessant og nyttig måte å jobbe på, og jeg vil fortsette å utvikle denne metoden i offentlig psykisk helsevern. 

En ting er å lese og lytte for å stimulere egne tanker og kognitive prosesser, men en lignende effekt kan man kanskje få av å skrive. Det gjelder i alle fall for meg. Jeg må skrive litt hver dag, og mange ganger har jeg lurt på hvorfor. Jeg tror at en mulig forklaring handler om at min metode for mental stimulering innebærer å angripe egne utfordringer og livets dilemmaer med tastaturet. Jeg vet ofte hva jeg vil utforske og hvilke temaer som er viktige for meg i ulike faser. Det er litt som å spille en fotballkamp. Jeg vet hva som er målet med kampen, men vet ikke hvor jeg bør posisjonere meg fra det ene øyeblikket til det andre, eller hvilken retning jeg skal spille ballen for å få den forbi forsvaret og i mål. På samme måte har jeg det med problemstillinger av psykologisk karakter. Derfor bruker jeg tastaturet og sender setninger i ulike retninger for å se om det verbale spillet med nye ideer fører meg mot mer innsikt. Jeg forsøker å sjonglere nye tanker og ideer for å utvide horisonten, og det er spesielt «Psykologens journal» hvor jeg eksplisitt har forsøkt å skrive meg ut av min egen uro. Med andre ord mener jeg at skriving også kan fungere mentalt berikende og dermed kvalifiserer som en verdifull selvutviklingsstrategi, og her kunne man også sagt mye mer, men nå får det holde.

I lydavspillere over kan du høre et foredrag hvor jeg snakker litt om mye, men biblioterapi og gruppevirksomhet er en rød tråd gjennom foredraget jeg holdt på Scandic Bystranda hotell en desemberdag i 2018.

Kilder

Gardner, Howard (1983):Frames of Mind: The Theory of Multiple Intelligences. Basic Books. 

Gregory RJ, Canning SS, Lee TW, Wise JC. Cognitive bibliotherapy for depression: a meta-analysis. Professional Psychology: Research and Practice 2004; 35: 275-280.

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no & SinnSyn

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here