#133 – Den åndelige ateisten i den konservative menigheten

Er bibelen en latterlig ansamling eventyr, eller finnes det en dypere innsikt i de gamle fortellingene med psykologisk relevans for moderne mennesker?

Jeg ble oppringt av Morten Marius Larsen fra avisen Vårt Land. Han er journalist og ville vite litt mer om «Psykologens journal». De som følger SinnSyn vet at «Psykologens Journal» er mitt største bokprosjekt, og det baserte seg på 10 år av mitt liv hvor jeg begynte som en hardnakket ateist og dernest utfordret mine ateistiske perspektiver ved å engasjere meg i kristne menigheter. Jeg ønsket å bli litt mer ydmyk, samtidig som jeg ønsket en slags arena for å diskutere livets store spørsmål. Jeg er opptatt av psykologi og filosofi, og kanskje speilet opptatt av spørsmål som berører våre eksistensielt grunnvilkår. Et engasjement i menighetslivet ble en perfekt arena for å gjøre en litt diffus interesse mer håndgripelig. Morten Marius Larsen skriver for en kristen avis, og han har også filmet en debatt jeg hadde med en svensk religionsforsvarvr for noen år siden. Vi snakket nesten et time om livet, døden, tro, tvil og vårt behov for en mening med livet. Jeg tror ikke du trenger å være interessert i verken religion eller ateisme for å få noe ut av dagens episode. Selv om rammen rundt mitt prosjekt var ateisten versus den troende, så er det først og fremst de psykologiske og filosofiske aspektene som ble viktig i boken som altså heter «psykologens Journal». I denne episoden skal du får høre samtalen med Morten Marius, men før det skal jeg presentere artikkelen han skrev på bakgrunn av denne samtalen. Morten Marius Larsen var en svært hyggelig mann og en god journalist. Her kommer det han skrev på bakgrunn av vår samtale. 

«Hardnakket» ateistisk psykolog testet kristenlivet

– Hvis man kaster ut bibelfortellingene bare fordi man ikke tror på Gud, så mister man et mentalt immunforsvar, sier psykolog Sondre Risholm Liverød.

 – Jeg jobber med psykisk helse og møter mange mennesker som har det kjipt. Mange mangler et meningsbærende element i livet sitt. Her synes jeg religion kan gjøre en særdeles god jobb, sier Sondre Risholm Liverød.

Siden 2005 har han jobbet med psykisk helsevern for voksne ved Sørlandet Sykehus, i tillegg til å drive nettstedet «webpsykologen.no.» Etter å ha deltatt på alphakurs, bibelgruppe og gudstjenester er psykolog Sondre Risholm Liverød overbevist om at kirken har noe viktig å komme med.

– Men jeg tror kirken mister en del folk på det med jomfrufødsel og på skarpe moralske skillelinjer, sier han.

Ville bli mer ydmyk. I fjor ga Sondre Risholm Liverød ut boken «psykologens journal». Her forteller han om sine egne tanker og reaksjoner i møte med kirke og menighetsliv.

Fra ungdomsårene har han definert seg selv som ateist. Så kom han frem til en erkjennelse: Han ville bli mer ydmyk overfor religion.

– Der jeg fungerer dårligst og er mest amper, det er i møte med religion. Jeg har innsett at dette er en dårlig side ved meg selv, der jeg er unyansert og kjepphøy. Dette skjønte jeg til dels fordi kona sparket meg i leggen hver gang jeg begynte å snakke med mennesker om religion. Hun visste hvilken vei det gikk – det ble ofte dårlig stemning, forteller Liverød.

Finnes Gud? Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Ønsket om å temme den «kjepphøye ateisten», kombinert med en genuin nysgjerrighet og interesse for livets store spørsmål, gjorde at Liverød meldte seg på alphakurs og bibelgruppe. I tillegg har han gått jevnlig til gudstjenester og hatt samtaler med en pastor og en prest.

God helseeffekt. – Jeg ble positivt overrasket. Jeg har gått inn i menighet med et psykologisk blikk og spurt: Hva er fordelene med religiøse fellesskap? Det er mye medfølelse for andre og man er opptatt av å rette oppmerksomheten mot andre enn seg selv. I kirker er dette satt i system og kultiveres hver søndag, noe som har en positiv helseeffekt, forteller psykologen.

Med seg til kirken hadde han en lang liste over innvendinger mot Guds eksistens. Finnes egentlig fri vilje? Hvordan kan Gud være god og allmektig når det finnes så mye lidelse?

– Jeg hadde en tanke om at kristne var sårbare og ikke tålte innvendinger. Men ikke bare tålte de det – de hadde hørt innvendingene mine 1000 ganger tidligere og var flinke til å svare. Å være uenige var ikke så farlig, det var stimulerende og skapte bedre relasjoner.

I menighet hørte han forkynnelse og deltok i lovsang og samtaler. Noe av det opplevdes fremmed for psykologen.

– Det er litt som om noen synger en annen melodi enn den du selv synger, eller går i en annen takt. Noen ganger fikk jeg en følelse av at de så på meg som om jeg manglet noe. Andre ganger hadde det nok noe å gjøre med hvordan jeg er som person. Jeg blir utilpass hvis det blir altfor hyggelig. Det er derfor jeg ikke trener crossfit, siden det er altfor positivt samhold der. Jeg føler bare at de undertrykker aggresjon. Hva med alle de kjipe sidene av livet? Det kan være vanskelig i menigheter der folk er blide og hyggelige, sier Risholm Liverød.

Bibelens fortellinger. Selv sier Risholm Liverød at han har gått fra å være en ateist til å bli agnostiker.

– Jeg er ikke lenger 100% sikker på at universet er naturalistisk og at alt kan regnes ut fysisk, sier han.  

Det som skiller psykologen fra mange andre kristne, gjelder for eksempel synet på Bibelen.

– Når jeg leser Bibelen spør jeg: Hva kan jeg lære om å være et menneske sammen med andre mennesker? De beste fortellingene i Bibelen treffer oss uavhengig av tid og sted. Hvis man kaster ut fortellingene bare fordi man ikke tror på Gud, så mister man et mentalt immunforsvar. Vi kan ikke bare overleve i kraft av våre gener. Mytologi bidrar til å overleve og hjelper oss å ta de beste valgene.

Han kan likevel ikke tro på at jomfrufødselen faktisk har skjedd, at Jona bodde i en hval, eller at Gud bryr seg om hvem man deler seng med.

– Hvis man skal forstå alt som konkrete hendelser, synes jeg det gjør Gud liten og stusselig. Det hindrer folk i å vokse. Jeg tror for eksempel ikke at noen bygde et Babels tårn som gjorde Gud så forbanna at han klusset til menneskets språk. Men jeg tror hovdmod og det å hele tiden skulle utvikle nye ting kan være forbundet med en høy grad av risiko. I vår tid er det aktuelt ved at man forsøker å skape kunstig intelligens.

Trenger eksistensielle samtaler. Som psykolog etterlyser Risholm Liverød flere arenaer der mennesker kan drøfte livets store spørsmål.

– Hvis ikke kirken kan tilby mennesker et miljø der de kan tenke dypt, seriøst og emosjonelt, så kommer de istedenfor til meg i psykisk helsevern, sier Risholm Liverød.

Han tror en oppmykning av bibelsynet, særlig i frikirkelige kretser, kan gjøre kirken mer attraktiv.

– Jeg skulle gjerne sett rom for en mer abstrakt innfallsvinkel. Jeg tror det kunne gjort det attraktivt for flere folk. Jeg har inntrykk av at kirken stadig mister fotfeste og jeg tror det er et stort tap. Noen ganger føler jeg meg litt som en forkynner.

– Hvordan da?

– Jeg er opptatt av at mennesker ikke må bli fanget av Facebook og Twitter, men at de trenger mer meningsbærende innhold. Her synes jeg religion kan gjøre en særdeles god jobb hvis de slutter med alle skillelinjer som ekskluderer. Folk kommer til meg som psykolog fordi de har lite innhold og mening. Når de kommer hit kan vi lese filosofi sammen og snakke om meningen med livet, men man trenger en arena for dette utenfor sykehuset. Det er litt det samme jeg fant i bibelgruppene, men ofte krever de at man må forplikte seg til en del forestillinger man ikke hadde trengt.

Fordummende fortolkninger eller en dum bibel?

Ovenstående var altså artikkelen som faktisk kom på forsiden av Vårt Land 4. april 2019. Jeg synes at han gjengir samtalen vår på en grei måte, men det er tusen nyanser jeg skulle ønske var med, men som det selvfølgelig ikke er plass til i en avisartikkel. Derfor håper jeg at du hører denne episoden av SinnSyn som altså tar deg litt dypere inn i hva jeg egentlig mener om de psykologiske aspektene ved tro og tvil. Hvordan kan det ha seg at jeg som agnostiker eller ateist har en tendens til å fremme religion som et slags åndelig selvhjelps-alternativ. Det står så forferdelig mye dumt i Bibelen, men kanskje det er fordi mange av oss leser den på en fordummende måte. Man kommer aldri forbi at Bibelen kunne vært bedre med noen raske korreksjoner. Hvis Gud dikterte Bibelen i dag, så hadde kanskje første bud vært som følger: 

  • Du skal ikke utvinne Uran.

Men da er vi igjen inne på den bombastiske ateisten i møte med den bokstavtro kristne, og det prosjektet er mindre interessant. Det interessante er om de store visdomstradisjonene gjemmer innsikt og veiledning som mennesket kan dra nytte av, og det tror jeg det er mulig å argumentere for.

Finnes det spirituell intelligens?

Jeg forestiller meg ofte at mennesker har mange ulike former for intelligens. Det er et konsept jeg har fra blant andre Howard Gardner i boken «Frames of Mind». Men jeg er heller ikke helt fremmed for å utvide antall intelligenser ut over det Gardner foreslo. I en slik forståelse kan jeg til om med være tilbøyelig til å forsvare at mennesker har en «åndelig intelligens». Med det mener jeg at man kan være logisk smart, følelsesmessig smart, sosialt smart, motorisk velutviklet og så videre. Alt dette er ulike typer av menneskelig «intelligens», slik jeg snakker om det her, og det er menneskelige parametere som ikke er fastlåste størrelser, men snarere noe vi hele tiden kan utvikle og forbedre. For å bli skikkelig god i fotball, må du trene mye og du må ha en god trener. For å utvikle en høy spirituell intelligens, må du ha en god åndelig praksis og en åndelig veileder som selv er på et høyt nivå, altså en veileder som kan følge deg, og gi deg det du trenger på ditt nivå, for at du skal utvikle deg og vokse til høyere nivåer. Min argeste kritikk mot menigheten jeg har frekventert, er at den åndelige treningen mangler ambisjoner på et høyere nivå. De har rett og slett punktert i et åndelig system som tilfredsstiller barn og amatører, men bommer fullstendig på et modent, moderne menneske.

Min opplevelse er at mange av de mindre menighetene gjør Gud liten ved å presentere ham som en homofob trollmann som kan oppheve naturlovene etter eget forgodtbefinnende eller på oppfordring fra troende mennesker som ber pent. Når historiene i bibelen tolkes bokstavelig, får vi Jan Hanvold og en Gud som er så lite guddommelig at han får juling av Richard Dawkins. 

Stråmenn

Ofte hører jeg i menighetene at nyateistene driver med stråmannsargumentasjon mot en Gud som ingen tror på, men det gjør de ikke. De angriper den Guden jeg har støtt på utallige ganger i min reies gjennom menighetslivet. En Gud som har meninger om menneskers samlivsform er stusselig. Jeg har imidlertid også møtt teologer som spiller i en helt annen liga. De snakker om en Gud som Richard Dawkins aldri vil klare å rokke, og de tilbyr en type åndelighet som inspirerer «psykolog-ateisten». Mennesker trenger en form for åndelig dybde og veivisende fortellinger, som ikke gir oss noen entydige svar, men som ansporer oss til å lete dypere og nå lengre. Det er nok min mening i et nøtteskall, og mange mener jeg presenterer det som om jeg var en forkynner, og da bør jeg kanskje tenke meg om en gang til. Det gjør meg i hvert fall litt nervøs. Spørsmålet er om jeg havner i en en form for New Age suppe, som jeg egentlig avskyr mer enn noe annet. Jeg mener det finnes potensiale innenfor de store etablere tradisjonene, men at en del menigheter snyter oss for dette ved å personifisere Gud på en måte som gjør dette, som vi kanskje aldri vil forstå fullt og helt, til noe lite og menneskelig, alt for menneskelig.

Psykologens Journal

Denne episoden er altså basert på boken hvor jeg selv forsøker å utforske forholdet mellom ateisten og den troende, og jeg gjør det med meg selv som “prøvekanin”. Er det mulig at store meningsforskjeller, i kraft av ulike livssyn, kan møtes for å oppnå noe mer en krangling og evinnelig debatt? Min hypotese var at dialog mellom mennesker med ulike perspektiver kan ta oss dypere inn i livets mest sentrale spørsmål, og det er nettopp det jeg har forsøkt i boken Psykologens Journal. Liker du forholdet mellom psykolog, selvutvikling, psykisk helse, filosofi, tro og tvil, så håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å anskaffe deg “Psykologens journal” til best pris med gratis frakt og rask levering. Takk for at du hører på SinnSyn.

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no og SinnSyn

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here