#155 – Selvutslettende personlighet

Noen ofrer seg for andre og glemmer seg selv. Noen er redde for å bli avvist hvis de hevder egne behov, men når de underkommuniserer egne følelser og meninger, blir de ofte tatt for gitt eller oversett og glemt.


Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. I denne episoden skal jeg se på mennesker som mangler eller undergraver egne behov til fordel for å tekkes andre. Det kan virke som en raus og altruistisk holdning til livet, hvor man fremstår som en person blottet for egoisme, men ofte er det motsatt. Mennesker som hele tiden prioriterer andre fremfor seg selv, er ikke nødvendigvis reinkarnasjoner av Jesus, men snarere usikre på seg selv og mest opptatt av at andre skal like dem eller ikke avvise dem. Derfor en denne formen for selvoppofrelse ikke en prisverdig posisjon, men snarere tegn på et slags psykisk underskudd. I følge professor og forsker ved universitetet i Houston, Brené Brown, som er kjent for sin forståelse av sårbarhet, skam og empati, er de beste menneskene de som har grenser av stål. Hun har nemlig forsket på mennesker som virkelig er rause og har mye å gi til sine medmennesker. 

Spørsmålet er hva som kjennetegner denne typen personer, og det er ikke selvutslettelse, snarere tvert imot. Disse menneskene har, som Brown poengterer, grenser av stål. De er veldig tydelig på egne grenser, og derfor kan de tillate seg å møte andre med åpenhet, interesse og raushet, simpelthen fordi de aldri trenger å bekymre seg for at andre invaderer dem eller trosser deres grenser på måter de ikke evner å håndtere. Når vi ikke er tydelige på våre grenser, men redd for å sette grenser i frykt for å såre andre, miste dem, volde dem negative følelser eller skuffe dem, så blir vi diffuse og usikre på oss selv, samtidig som andre blir usikre på oss. Når vi ikke setter tydelige grenser, vet ikke andre hvor grensene går, og da blir vi vanskelige å omgås. Man kan ikke være seg selv i et mellommenneskelig landskap hvor den ene ikke setter tydelige grenser. I et slikt landskap vet vi ikke hvor det er lov å gå, hva vi kan si også videre, og dermed må vi bruke enorme mengder sosial energi på å gjette oss frem til en god samværs form. Det innebærer at vi hele tiden må passe på, og det blir slitsomt. De som ikke våger å sette grenser i frykt for å støte andre eller bli forlatt, oppnår som regel akkurat det – De blir forlatt fordi ingen orker å gjette seg frem til hvordan det forventes at de forholder seg i relasjonen. I andre tilfeller blir de utnyttet og trakassert med liten psykologisk kapasitet til å verge seg mot mennesker som ikke er fremmede for å bruke andre til sin egen fordel. Når man beveger seg rundt i verden uten grenser, er det grunn til å være redd. Angst er her en helt forståelig følelse. Uten grenser er man som en skilpadde uten skall. Man kan bli spist av et hvilket som helst rovdyr. Overført til mennesker betyr det at man risikerer å bli dårlig behandlet neste gang man møter på et menneskelig sosialt rovdyr som hevder seg selv på bekostning av andre. 

Samtidig er det slitsom å være med mennesker som hele tiden vil gi mer enn de tar. Det betyr at motparten stadig befinner seg i en slags stilltiende takknemlighetsgjeld og følelsen av en ubalanse i relasjonen blir påtrengende. Til alle de som hører dette, og som tror det er rasjonelt og eventuelt snilt eller sosialt prisverdig å være selvoppofrende: Dere tar feil! Tror du ikke på det, så er du herved invitert til å høre resten av dagens episode som forsøker å forsvare disse innledende påstandene.

Denne episoden er basert på følgende artikkel:

Selvutslettende personlighet

Selvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg.
Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here