Vi er både “gode” og “onde”. Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.
Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert å forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre.
Borderline
Det er mange psykiske plager som handler om et fravær av nyanser. Når vi blir overveldet av følelser, eller opplever stort press, går hele systemet over i en form for alarmberedskap og nyanserte perspektiver må vike plass for umiddelbare reaksjoner. Det kan være greit når vi befinner oss i livsfare, men ofte fører det til at vi reagerer overilt eller trekker oss unna situasjoner vi burde møtt med åpenhet og interesse.
Blant de psykiske plagene som i størst grad assosieres med en form for svart eller hvitt modus, er borderline personlighetsforstyrrelse og kanskje det som kalles for bipolar lidelse. Dette er to helt forskjellige psykiske plager, men begge involverer store skift i pasientens opplevelsesmodus.
Jeg vil innlede med en kort beskrivelse av disse to lidelsene med hensyn til karakteristiske symptomer og kjennetegn. Først emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type.
- En intens frykt for å bli forlatt. Personen kan iverksette nærmest ekstreme tiltak for å unngå reell eller innbilt separasjon eller avvisning.
- Et mønster av ustabile og intense forhold. Personer med denne lidelsen har en tendens til å idealisere andre i det ene øyeblikket, men nærmest uten forvarsel kan de forandre syn på denne personen og se vedkommende som grusom. De skifter raskt mellom idealisering og total devaluering, eller hat og kjærlighet. Relasjoner med en borderline kan utarte seg som en emosjonell berg- og dalbane.
- Raske endringer i egen identitet og selvbilde, noe som også inkluderer skiftende mål og verdier. I det ene øyeblikket føler man seg storartet og fantastisk, mens kort tid etter kan man ha en intens følelse av mindreverd. Noen beskriver en følelse av å være så ubetydelige at de nesten ikke eksisterer i det hele tatt.
- Perioder med stressrelatert paranoia og tap av kontakt med virkeligheten, som varer fra noen minutter til noen timer. Det vil si at personer med en alvorlig personlighetsforstyrrelse i dette spekteret, kan tippe over i psykose eller grensepsykose i situasjoner som er følelsesmessig krevende.
- Det er heller ikke uvanlig at man finner både impulsiv og risikofylt atferd i dette spekteret. Noen henfaller til hasardiøst pengespill, noen er uvørne i trafikken, bedriver utrygg sex, noen henfaller til overspising og fråtsing eller rusmisbruk. Man kan også finne en type selvdestruktiv atferd hvor personen plutselig sier opp en god jobb uten et annet alternativ, eller gjør det slutt med en kjæreste selv om forholdet var bra.
- Selvmordstrusler og selvskading er heller ikke uvanlig, ofte som respons på frykt for separasjon eller avvisning.
- Store humørsvingninger som varer fra noen timer til noen få dager er blant de vanligste symptomene. Her kan det dreie seg om intens lykke, irritabilitet, skam eller angst. Personer med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse kan også oppleve en sterk følelse av tomhet, upassende og intenst sinne, ender ofte med at de mister besinnelsen, eller opptrer usosialt med sarkasme og noen havner i fysiske slagsmål.
Dette var en kort og grov forenkling av de mest sentrale kjennetegnene ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Nå skal jeg kort nevne de fremtredende trekkene ved bipolar lidelse, som altså er noe helt annet, før vi vender oss til psykologien som ligger bak et sort/hvitt perspektiv og en tilværelse hvor man uforvarende havner i følelsenes vold uten mulighet for å koble på nyanserende perspektiver.
Bipolar
Som nevnt er bipolar lidelse noe helt annet enn borderline, men symptommessig kan det ligne. Selv har jeg ofte forøkt å utrede pasienter og havnet i tvil om det er bipolar lidelse eller en ustabil personlighet som er utgangspunktet for pasientens utfordringer.
Det er tre typer bipolar lidelse. Alle tre typene innebærer klare endringer i humør, energi og aktivitetsnivå. Sinnsstemningen spenner fra perioder med ekstremt oppstemt, irritabel eller hyperaktiv oppførsel (kjent som maniske episoder) til veldig nedstemte, triste, likegyldige eller håpløse perioder (kjent som depressive episoder). Mindre alvorlige maniske perioder kalles for hypomane episoder.
Ved bipolar lidelse type I, som er den alvorligste, har pasienten oppstemte perioder som varer fra en uke til flere uker, etterfulgt av depressive episoder, ofte så langt nede at det er nødvendig med innleggelse i psykisk helsevern.
Det vil si at pasienter med bipolar lidelse veksler mellom ytterpunktene i menneskets emosjonelle register. De kan føle seg ekstremt oppstemte, høye, irritable eller berørte, mens de neste uke kan være triste, føle seg tomme, nedstemte, bekymra eller rammes av en tungtveiende følelse av håpløshet.
I manisk fase kan de føle seg litt annerledes og merkelige, mens i depressive faser føler de seg tunge og rastløse. I maniske faser trenger de mindre søvn, mens depresjonen fører til ustabil søvn. De får ikke sove, våkner for tidlig eller sover alt for mye. I maniske faser forsvinner ofte matlysten, mens depresjonen øker apetitt og fører til vektøkning. I maniske perioder snakker de raskt om mange forskjellige ting, tankene løper rundt i hodet i et voldsomt tempo og de opplever at det er mulig å gjøre mange ting på en gang. Ved depresjon har det psykomotoriske tempo gått dramatisk ned. De snakker langsomt, opplever at de har lite å si, eller glemmer hva de skal formidle. De har problemer med å konsentrere seg og det er vanskelig å ta selv små beslutninger. Mens personen i manisk fase føler at alt er mulig og setter i gang prosjekter, vil den depressive ha problemer med å gjennomføre selv enkle ting og daglige rutiner.
I mani kan personen gjøre risikable ting og utvise ganske dårlig dømmekraft, for eksempel å spise og drikke for mye, bruke eller gi bort mye penger, eller ha hensynsløs sex.
Igjen er den påtroppende depressive fasen innhyllet i det motsatte: Her har man liten interesse for nesten alle aktiviteter, en redusert eller fraværende sexlyst, eller en manglende evne til å oppleve glede (“anhedonia”)
I manisk fase kan personen føle at de er uvanlig viktige, talentfulle eller mektige, mens depresjonen gir en følelse av å være håpløs og verdiløs på et nivå hvor man vurderer død og selvmord.
Noen ganger opplever folk både maniske og depressive symptomer i samme episode. Denne typen episoder kalles en episode med blandede symptomer. Mennesker som opplever en episode med blandede symptomer, kan føle seg veldig triste, tomme eller håpløse, mens de samtidig føler seg ekstremt energiske.
En person kan ha bipolar lidelse selv om symptomene deres er mindre ekstreme. For eksempel opplever noen mennesker med bipolar lidelse (Bipolar II) hypomani, en mindre alvorlig form for mani. I løpet av en hypoman episode kan en person føle seg veldig bra, være i stand til å gjøre ting og følge med i det daglige livet. Personen føler kanskje ikke at noe er galt, men familie og venner kan kjenne igjen endringene i humør eller aktivitetsnivå som mulig bipolar lidelse. Uten riktig behandling, kan personer med hypomani utvikle alvorlig mani eller depresjon.
Dette var en kort introduksjon til to psykiske plager som kjennetegnes av store svinginger i humør og sinnsstemning. Det vil også si at perspektivet de har på livet kan endre seg mye i takt med humøret, hvorpå det er vanskelig å føle en sammenheng eller helhet men hensyn til egen person. Følelsen av sammenheng mellom den vi var i går, og den vi er i dag, er ganske avgjørende for livskvalitet, forutsigbarhet og følelsen av å eie sitt eget liv. Dersom man på kort tid går fra negativ og depressiv, til energisk og optimistisk, kan det føles som om man kastes fra det ene livet til det andre, uten at man selv initierer denne enorme forandringen. I denne episoden, som du kan høre i avspilleren øverst i artikkelen, skal vi se litt mer generelt på psykologien i blant annet borderline personlighet og det psykiske forsvaret hvor man deler verden opp i entydige kategorier. Det er enten bra, eller så er det dårlig. Enten så elsker jeg deg, eller så hater jeg deg, og alle nyansene som ligger mellom uteblir. Når vi opererer på en slik omskiftelig psykologisk modus, blir relasjoner vanskelig, både relasjonen vi har til oss selv og den vi har til andre.
For den psykologisk interesserte
Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Games people play » på www.patreon.com/sinnsyn.
På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon.
